Jan ble skadet for livet etter eksperimentell behandling: – Husk samtykkeerklæring!

–Jeg sammenligner mine skader med slike som kan oppstå av mRNA-behandling. Samtykkeerklæring gjør at du står sterkere dersom noe går galt, sier Jan Paulus Sande (60).

Da ulykkene var ute og Jan fikk behandling, tenkte han ikke på samtykkeerklæring.
– Jeg ble utsatt for eksperimentell behandling. Akkurat som for mRNA, var studiene og erfaringene mangelfulle for den behandlingen jeg fikk. Jeg ble ikke informert om at den var eksperimentell, og angrer på at jeg ikke signerte en samtykkeerklæring. Det ville styrket mine rettigheter. En slik erklæring skal være rutine, og er særlig viktig for ny behandling.

Samtykkeerklæring gir bedre rettsvern

Jan tror ikke at nordmenn flest tenker over at mRNA-behandlingen er eksperimentell.
– Samtykkeerklæring gir bedre rettsvern, det forplikter motparten til å følge deg opp, og den styrker en eventuell erstatningssak. Akkurat som meg, er de som nå søker erstatning etter skader av mRNA-behandling mye overlatt til seg selv. Jeg tror de færreste vil oppnå noe, sier Jan.
For å kreve erstatning må det foreligge et ansvarsgrunnlag, et påviselig økonomisk tap og årsakssammenheng mellom vaksinasjonen og tapet. Per 21.1. 2022 har 300 søkt om erstatning i Norge, og 14 har fått tilkjent slik for bivirkninger av mRNA-behandling.

Forvaltningen beskytter forvaltningen

Gjennom et langt yrkesliv jobbet Jan som spesialsykepleier, og han var hovedverneombud på sykehus i åtte år. I tillegg har Jan erfaring fra lungemedisin og psykiatri. Han er nå ufør.
– Jeg kan en del om varsling. I Norge har vi ikke kultur for å støtte varslere, de blir heller motarbeidet. Forvaltningen beskytter forvaltningen, uansett om instansen heter Sivilombudsmann, Statsforvalter, Helsetilsyn, Helfo, Norsk Pasientskade Erstatning (NPE), Helseklage eller politi. Dessuten beskytter de ulike faggruppene hverandre. Jeg varslet sykehuset om bivirkninger, men ble ikke innkalt til undersøkelser.

-Annonse-

Avaskulær nekrose etter joggeturen

For Jan eskalerte elendigheten under en joggetur for ti år siden. Plutselig fikk han smerter i hoften som ikke ga seg. Han ble stiv som en stokk, og endte med krykker. Avaskulær nekrose, lød diagnosen seks måneder senere. Det var ikke legen, men manuellterapeuten som hadde insistert på røntgen.
– Hofteleddet døde gradvis etter joggeturen fordi jeg ikke fikk hofteoperasjon med en gang. Avaskulær nekrose er som koldbrann, hofteleddet «dør» langsomt. Behandlingen lød Fosamax og kalsiumtilskudd. Fosamax er kun godkjent ved alvorlig osteoporose, den var ikke og er ikke godkjent for min tilstand. På pakningsvedlegget kan de ikke oppgi avaskulær nekrose, dermed diktet legene: Jeg fikk en diagnose som jeg ikke har: osteoporose.

– Slik kunne de selge medikamentet lovlig. At jeg fikk en falsk diagnose og feil medisin, fikk jeg ingen informasjon om. Ti måneder senere kom bivirkningene. I ettertid forstod jeg at Fosamax ble gitt for å styrke skjelettet, det ble beinhardt. Slik kunne de unngå operasjon, og spare penger. Det finnes en godt skjult, dokumentert pasientgruppe for slik eksperimentell behandling. Feiloperasjoner og hoftebeinsbrudd er den vanligste innmelding til RELIS. (Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell.)

Jan fikk medisin mot beinskjørhet, selv om han ikke var beinskjør. (Jan byttet navn fra fars- til morsslekten, derfor samsvarer ikke navnet på resepten med navnet hans nå.)

Les: Line fikk anafylaktisk sjokk etter vaksinering med Pfizer. Så ville de gi henne mer Pfizer.
Marlina mistet førligheten i beinet etter første dose, så ble hun innkalt til andre dose.
hemalis redaktør: – Les dette før du dømmer meg, den uvaksinerte.

hemali har sett dokumentasjonen på Jans erfaring. Slik uttrykker en uavhengig lege det i en e-post til Jan: «Jeg ser av pakningen at medikamenter er skrevet ut til behandling av beinskjørhet (osteoporose). Det er betenkelig at legen har skrevet ut resept med en diagnose pasienten ikke har, spesielt om det ble skrevet blå resept. Min oppfatning er at du ikke kan skrive ut resept med en diagnose pasienten ikke har for så å få legemiddelet betalt delvis av Folketrygden.»

Så kom bivirkningene

Jan forstod ikke da at plagene skyldtes bivirkninger av Fosamax. Legemiddelskadene ga påleiringer i skjelettet, og tvang Jan til et liv i sengen.
– Det ble dannet kalsium langs sacrum og halebeinet.
De forsøkte å medisinere bort et dødt hofteledd, det ga sterke smerter.
Tidligere var Jan en aktiv alpinist, nå var hverdagen en av iskalde bein, nedsatt førlighet, liggesår, sittesår, smerter – han ble varig ufør. Sittesårene ga seg da halebeinet brakk, og verre skulle den bli: I mai 2017 brakk hans venstre bein, og protesen som ble innsatt løsnet.

Jeg måtte begynne med morfin.

– Fosamax skulle dempe smertene, i stedet ga det mer smerter. Jeg måtte begynne med morfin. Etter ett år på feil medisiner, ble jeg omsider henvist til operasjon. Det viste seg at også hofteoperasjonen var eksperimentell. Siden da har jeg gått for lut og kaldt vann, alle beskytter hverandre. Jeg anla erstatningssak, men tapte hos pasientskadeerstatning, Helseklage, og rett til legehjelp i utlandet via Helfo. Politiet henla saken min, og Statsforvalteren ga meg ikke videre hjelp. Norsk Pasientskade Erstatning (NPE) og senere Helseklage benektet at det finnes skader. Sakkyndig vurdering fra en professor i ortopedi som påviste at skadene skyldtes ikke-godkjent behandling, ble ikke tatt med i vurderingen hos klageorganene.

Sparer penger til operasjon i Tyskland

Ennå har ikke bekken- og hoftebeinsbruddet grodd. Gjennom døgnets fleste timer ligger Jan i sengen, ellers går han med krykker. Målrettet trening har gitt resultater, men Jans liv er ikke hva det kunne vært.
– Venstrebeinet mitt er sort og tynt fordi påleiringene hindrer normal nervefunksjon. Å kjøre bil går greit, men jeg gjør det ikke ofte. Psykisk er jeg sterk, jeg håper på operasjoner i Tyskland og et bedre liv. Nå sparer jeg til de 400 000 kronene jeg trenger. Sparer, venter, og håper å få en flik av mitt gamle liv tilbake. Optimisme og positive tanker hjelper meg, jeg gir ikke opp. Jeg har god grunn til å være bitter, men bitterhet vil bare ramme meg selv.
Det finnes lyspunkter:
– Fastlegen og legesenteret forstår min situasjon, det betyr mye, de gjør opptreningen min mulig.
Jan har en oppfordring til dem som måtte lide etter mRNA-behandling:
– Tenk deg godt om, kanskje du ikke trenger å ta flere sprøyter. Sørg for en samtykkeerklæring før behandling, og om du har bivirkninger etter mRNA: Ikke gi opp, forhåpentligvis vil kroppen reparere seg selv.

Til orientering: hemali har sett de dokumenter og sakkyndiges uttalelser som verifiserer Sandes gjengivelse, alle bekrefter de fakta Sande her oppgir.

Mer om samtykke, Den norske legeforening.