– Det koster for mye.
Som journalist gjennom over 20 år har Tine aldri blitt sensurert. Før nå.
– Jeg orker knapt å diskutere smittevern og nedstenging lenger.
Tine Cecilia Holm (bildet over) har snappet opp et nytt begrep: Facebookfengsel.
– Jeg publiserte verken «fake news» eller konspirasjonsteorier, likevel fikk jeg beskjed fra Facebook om at jeg hadde delt slikt.
Tine er helsejournalist, på sin blogg Helsetine skriver hun om helse, reiser og livsstil. Hun er avhengig av Facebook for spredning av artiklene sine.
– Det var grov sensur: Jeg kunne ikke lenger annonsere på Facebook, eller invitere folk til siden min. Synligheten ble sterkt begrenset, det gikk hardt utover min lille virksomhet. Dessuten fikk jeg advarsel om at dersom jeg fortsatte å dele liknende innhold, så ville Facebook først varsle publikum om at jeg delte «fake news», og siden ta ned siden min. Det var skremmende.
– Ønsket faglig mangfold
– Verdenskjente leger, forskere og jurister som uttrykker skepsis mot vaksiner og munnbind, slikt delte jeg fordi faglig mangfold er viktig. Jeg delte også budskap fra World Doctors Alliance, for andre tanker om viruset bør komme fram, sier Tine.
På sin nettside beskriver alliansen seg som en uavhengig, internasjonal non-profit samling av helsepersonell som deler erfaringer med sikte på å «avslutte nedstengninger og andre skadelige tiltak og å gjenopprette universell råderett over egen helse».
Sensurert av Facebook
Som kjent er det nærmest umulig å oppnå dialog med Facebook, så Tine vet ikke nøyaktig hvilke publiseringer giganten reagerte på. Men hun mistenker at videoer med den verdenskjente forskeren og immunologen Dolores Cahill var blant dem.
– Jeg kunne ikke vite at Facebook ikke liker faglige eksperter som henne. Jeg kontaktet dem, sendte mange e-poster og klager, men fikk ikke svar. Først tre måneder senere gjenåpnet Facebook begrensningene de hadde pålagt meg.
Det er skremmende at vi har fått et slikt hardt klima.
-Annonse-
En privatperson skrev i kommentarfeltet at Tine skulle «slutte med din shitfrihetskamp, jeg håper du og dine dør av viruset!» En annen anmeldte henne til politiet.
– Det er skremmende at vi har fått et slikt hardt klima.
Tine mener at myndighetenes strenge restriksjoner har skadet mer enn de har gavnet, at nedstenging ikke står i forhold til virusets dødelighet. Som i følge den anerkjente epidemiologen John Ioannidis er på ca 0,15 prosent globalt. Og langt lavere for yngre. Hun frykter politisk maktmisbruk mer enn viruset.
– Hvordan utrykker du slike meninger i sosiale lag?
– I begynnelsen diskuterte jeg gjerne med folk med andre meninger enn meg. Men ikke nå mer. Det har oppstått to harde fronter. Jeg søker støtte hos nye venner som er opptatt av frihet slik som meg. Det gir mye.
Ekskludert fra Røde Kors
Tine trivdes som frivillig leksehjelp hos Røde Kors, hver uke hjalp hun minoritetsungdom med norsk. Det skulle vise seg at hennes skepsis mot nedstenging falt i vond jord. Tine forteller det som et eksempel på at det nå koster å ha avvikende meninger.
– Jeg følte meg angrepet og uthengt av ledelsen, ennå jeg fulgte smittevernreglene. Jeg er for håndvask og avstand, men da Røde Kors innførte krav om munnbind under leksehjelp, ytret jeg meg kritisk om det. Det er vanskelig å lære bort norsk bak et munnbind, dessuten knyttes det stor usikkerhet i forskningen av effekten. Jeg har til gode å lese en grundig fagartikkel som sier at munnbind virker. Kommuneoverlege Kerstin Anine Johnsen Myhrvold i Oppegård uttalte i mars at munnbind kun bør brukes når avstand ikke er mulig.
Usikker effekt av munnbind
– Munnbind anbefales kun som et tillegg der man ikke klarer å holde tilstrekkelig avstand, sa kommuneoverlegen.
– Jeg skrev til ledelsen i Røde Kors at munnbind burde være frivillig, og viste til forskning. Etter en del korrespondanse ble jeg ekskludert, til tross for at tilbudet om leksehjelp da var nedstengt. Det føltes ekstra trakasserende. Jeg ble lei meg. Men jeg angrer ikke, jeg har stått på det jeg har ment er riktig.
I korrespondansen med Tine skriver Røde Kors blant annet: «Vi beklager om du ikke finner det mulig å delta som frivillig hos oss. Vi er også oppriktig lei oss for at du finner det nødvendig å publisere på nett dine negative holdninger til smittevern. Først og fremst fordi du bidrar til å undergrave reglene, og derved fare for økt smittespredning.»
Tine svarer: “Dette oppleves svært krenkende og også usant. Jeg har ytringsfrihet. Jeg har fulgt de gjeldende regler mens Røde Kors huset ennå var åpent. Jeg kan ikke se at jeg har undergravet noen regler, og finner påstanden om at jeg er en fare for økt smittespredning direkte støtende. Tvertimot er jeg en person med empati og integritet og med et stort hjerte for mennesker.
Det er vondt å miste venner og kontakter på grunn av legitime meninger.
– Hva har alt dette gjort med deg?
– Jeg føler meg sårbar, det er vondt å miste venner og kontakter på grunn av legitime meninger. Når hetsen og latterliggjøringen har vært som verst, har jeg av og til tenkt at jeg ikke orker å utsette meg for det. Samtidig har det gitt styrke å våge. Når media nærmest driver propaganda, er det uetisk å ikke bruke stemmen min. Det har vært myndighetenes strategi å spille på frykt, og media har fulgt etter.
Fra fagforeningen Norsk journalistlag, som Tine er medlem av, har hun fått høre fra «eldre menn med makt».
– De gikk løs på meg i kommentarfeltene, og hevdet at det er «farlig å gå imot myndighetene». Slik jeg erfarer det, har de liten eller ingen kunnskap om helse.
Dr. Dolores Cahill har flyttet sine kritiske ytringer fra YouTube og Facebook til skjulte plattformer. Det ble doktorens metode. Tines metode?
– Jeg velger mitt publikum. Og jeg isbader! Det gir indre ro.
Forskning på effekten av munnbind er usikker
- Mars 2021 publiserte FHI en kunnskapsoppsummering om den vitenskapelige dokumentasjonen på effekten av å bruke munnbind på smitte av luftveisinfeksjoner som Covid-19.
- Man fant ingen studier som gikk direkte på Covid-19, men de foreløpige resultatene for munnbind versus ikke-munnbind for smitte av luftveisinfeksjoner generelt viste at munnbind gjør liten eller ingen forskjell i hvor mange som får influensalignende sykdom.
- Videre at munnbind gjør sannsynligvis liten eller ingen forskjell i hvor mange mennesker som får en laboratoriebekreftet infeksjon med luftveisvirus.
Mer fra hemali
hemali mening: – Jeg frykter vaksinen mer enn Covid-19. Gjør det meg til et dårlig menneske?
Brukte ikke munnbind, kastet ut av hotell Scandic.
Geelmuyden: – Ubehagelig å bli hatet av fremmede mennesker.
