Kjersti fant veien ut av kronisk utmattelse

Kjersti fant veien ut av kronisk utmattelse. – Systemkollaps, kaller hun det som skjedde. Da hun våknet den morgenen, bar ikke bena.

Hun ble en kasteball i helsevesenet, så tok hun saken i egne hender. Systemkollaps, kaller Kjersti Rinde Omsted det som skjedde. Da hun våknet den morgenen, bar ikke bena. Hun ble en kasteball i helsevesenet, så tok hun saken i egne hender.

Det er tidlig morgen på Opaker gård i Solør nord for Kongsvinger. Tåka henger lavt over tunet. Ute er naturen i ferd med å gå til ro etter en travel innhøsting. På kjøkkenet til Kjersti Rinde Omsted (43) knitrer det i peisen. At hun for noen år tilbake var sengeliggende med kronisk utmattelsessyndrom (ME), er det vanskelig å se spor av.

Nærhet til naturen

Her på Opaker bor Kjersti med mannen Arne Wilhelm og barna Ingebjørg Andrea (7) og Harald Wilhelm (9). Gårdslivet er kjent, Kjersti vokste opp på gård i Telemark. Da hun møtte odelsgutten Arne Wilhelm, var tanken på gårdsdrift nær.

– Jeg har vært tett knyttet til naturen hele livet, forteller Kjersti.

-Annonse-

Men en periode i 20-årene fjerner hun seg allikevel mer fra den. Hun flytter til Oslo for å jobbe etter studier. Som bioingeniør har hun vært innom sykehus, laboratorier, blodbank, patologi og Blå Kors.

Jeg hadde kokeplata på én og skrudde aldri helt av. Det går en stund, men ikke over tid.

Systemkollaps

Livet går i ett disse årene.

– Jeg hadde et høyt aktivitetsnivå og mye stress i kroppen. Formen var for så vidt grei, men når jeg nå ser tilbake, ser jeg at jeg hadde kokeplata på én og aldri skrudde helt av. Det går en stund, men ikke over tid.

Samtidig treffer hun Arne Wilhelm. Hun flytter etterhvert inn på gården hans og en periode pendler hun mellom Opaker og Oslo og tilbringer ett døgn i bil i uka.

Så kommer juleferien i 2007. Kjersti kan senke skuldrene. En morgen våkner hun og kjenner at kroppen ikke fungerer. Beina bærer henne ikke. Resten av kroppen har også “shuttet ned”.

– Jeg sammenligner det som skjedde i kroppen min med en PC som kjører med for mange programmer samtidig og går i svart. Det var full systemkollaps, som om noen hadde dratt ledningen ut av veggen.

– Det var full systemkollaps, som om noen hadde dratt ledningen ut av veggen

– Kroppen sa brems!

Kjersti husker lite fra den første tiden etter kollapsen.

– Hodet var tåkete, konsentrasjonen borte, hukommelsen ikke tilstede. Jeg ble lysømfintlig og måtte bruke mørke solbriller også inne. Det var som om kroppen sa: Nå må du bare bremse! Jeg var total ufør og måtte bæres for å komme meg til do på de dårligste dagene.

Kjersti skjønner at det ikke vil gå over med det første og kontakter fastlegen. Hun blir sykemeldt med beskjed om å hvile. Kunne gå en runde rundt huset, hvis hun orket.

– Jeg var i en boble som var vanskelig for omgivelsene å forstå dybden og konsekvensen av. Men for Arne Wilhelm og meg ble denne krisen et lim. Den knyttet oss sterkere sammen.

Blid dame med grønnsaker. — Kjersti Rinde Omsted, Opaker gård.

Kappløp etter å stille diagnoser

I ett år er Kjersti sykemeldt uten nevneverdig bedring. Like lenge er hun kasteball, hun blir sendt fra den ene til den andre i Spesialhelsetjenesten.

– Men ingen av dem snakket sammen. Noen så på hjertet, noen på fordøyelsen, noen på stoffskiftet, men ingen på helheten. Essensen jeg sitter igjen med er at det var et kappløp etter å stille diagnoser.

Kjersti beskriver prosessen på innsiden som vanvittig.

– Tilbake satt jeg med fanget fullt av puslespillbrikker, men ingen passet sammen. Redningen ble min helsefaglige bakgrunn, jeg forsto at jeg måtte se på helheten. Jeg skjønte at jeg ikke lenger kunne tillate å bli kastet fram og tilbake.

– Det var et kappløp om å stille diagnoser, men ingen så på helheten

Tok saken i egne hender

Kjersti bestemmer seg for å friskmelde seg og ta saken i egne hender.

– I løpet av året jeg var sykemeldt, fikk jeg ikke ett eneste råd om mat. Koblingen mellom helse og tarmen ble aldri nevnt.

Arne Wilhelm printet ut forskningsrapporter om ernæring og Kjersti lå i sengen og leste. Ofte måtte hun lese samme setning seks-sju ganger for å få med seg innholdet. Sakte, men sikkert begynte brikkene å passe sammen.

Hun begynner å trekke linjene tilbake til ungdomstiden da hun hadde kyssesyken. Enda lenger tilbake da hun i barneskolealder utviklet allergier og ble satt på sterke medikamenter. Kjersti legger brikkene og innser: Sykdom er summen av belastninger. Fysisk og psykisk stress, medikamenter, traumer, virus og bakterier.

– I løpet av året jeg var sykemeldt, fikk jeg ikke ett eneste råd om mat

Mat som medisin

Kjersti setter seg et mål:
– Jeg skulle tilbake til livet sånn jeg kjente det. Å være syk, var ikke et alternativ.

Hun tester seg for matintoleranser hos en helhetsterapeut og finner ut at gluten, melkeprotein og eggehvite er de største triggerne. I tillegg kutter hun ut alt av sukker, gjær koffein og lettopptakelige karbohydrater.

– Jeg hadde levd på et typisk norsk kosthold, men forsto at jeg ikke kunne fortsette med det hvis jeg ville bli frisk. Første bud var å bygge opp tarmen min igjen. Det hjelper ikke hvor mye bra du tilfører kroppen hvis tarmen ikke klarer å nyttiggjøre seg det.

I et halvt år spiser Kjersti kun ren mat som grønnsaker, bær, nøtter, kjøtt, fisk og frø. Ved siden av kostholdsendringen, tilfører hun kroppen en rekke tilskudd som B-vitamin, magnesium, sink, selen og omega 3.

– Jeg hadde levd på et typisk norsk kosthold, men forsto at jeg ikke kunne fortsette med det hvis jeg ville bli frisk

Kreftene vendte tilbake

Etter få uker, begynner ting å skje.

– Jeg merket det først på hodet. Hukommelse og konsentrasjon ble bedre. Gradvis kjente jeg også at kreftene vendte tilbake. Jeg var mindre kvalm og hadde mindre sur muskulatur.

– Det tok lang tid å finne ut av disponering av krefter. Dager med mye energi kjørte jeg på, så måtte jeg betale prisen i dagene etterpå.

I dag, 15 år etter smellen, er balanse stikkordet.

– Jeg har blitt veldig godt kjent med kroppen min. Den sender tydelige signaler om den for eksempel trenger mer fett eller protein. Det samme gjelder bestemte grønnsaker. Det er fascinerende hvor tydelig språk kroppen snakker når vi lærer oss å lytte.

Tidligere løp, syklet og gikk hun mye å ski. I perioden hun bygget opp kroppen igjen, trigget slike aktiviteter stress.

– Tunge vekter, derimot, fungerte veldig fra. Å være fysisk aktiv har vært en veldig viktig brikke for å få flyt i systemet igjen, forteller Kjersti.

På gården, så som i kroppen

Samtidig som Kjersti går gjennom snuoperasjonen i kroppen, starter også omleggingen fra konvensjonell til økologisk drift på Opaker. Kjerstis svigerforeldre hadde drevet med settepotet og såkorn. Som første ledd i omleggingen, hadde Arne Wilhelm og Kjersti økologisk førsteråd (en tjeneste fra Norsk Landbruksrådgiving) på gården.

– Beskjeden fra rådgiveren var klar: Jorda var omtrent som en ørken! Det var nærmest et sjokk for oss.

Mens Kjersti spiser seg frisk, starter prosessen med å få jordelivet sakte, men sikkert tilbake til Opaker gård.

– Vi skjønte at om skulle vi greie å snu dette, så var jorda stikkordet.

De første storfeene flytter inn på gården, og etter å ha bygget stein på stein i årevis, bor det nå 111 storfe her.

Kjersti med mannen Arne Wilhelm. – For oss ble denne krisen et lim. Den knyttet oss sterkere sammen, sier Kjersti. (Foto: Privat)

Hjelper andre

I dag er Kjersti ei frisk og passe travel tobarnsmor. I tillegg til gårdsdriften, bruker hun sine erfaringer til å hjelpe.

– Historien min har bidratt til at jeg kan hjelpe andre å bygge deres helse. Erfaringene mine har lært meg mye mer enn jeg kunne lest meg til! Vi må få verktøyene ut og hjelpe folk til å få flyten tilbake.

– Det er ikke rart det blir helseplager når man ser hva som selges i matbutikken. Den ultraprosseserte maten står for over 60 prosent av en nordmanns handlekurv. Sukker, hvetegluten, rismel, vann og andre tilsetningsstoffer. Dét er ikke byggeklosser for kroppen.

Lytt til kroppen

– Hva vil du si til andre som opplever det samme som deg?

– Sørg for å finne den riktige hjelpen med én gang, ikke bli en kasteball i systemet, det er ekstremt stressende. Men det aller beste rådet er å lytte så du klarer å stoppe før det smeller. Kroppen sender beskjeder og signaler, det gjelder å høre etter før den må rope!

– Hvordan vil du oppsummere matens betydning i livet ditt nå?

– Maten kan være din beste medisin for å bli frisk, eller den kan ta deg motsatt vei.
Maten som fungerer som medisin er de rene råvarene, mat uten innholdsfortegnelse. Like viktig som hva du spiser, er pausene mellom måltidene. Vi er ikke skapt for å spise hele tiden, systemet trenger pause. Tarmen brytes ned litt hver gang vi spiser og den trenger tid til å bygge seg opp igjen. At tarmen trenger restituering, har vært en viktig læring for meg.

– Maten kan være din beste medisin for å bli frisk, eller den kan ta deg motsatt vei

Tidlig middag

Lunsjtid er passert og barna kommer snart hjem fra skolen. Mange har allerede inntatt dagens andre måltid. Kjersti er fremdeles mett etter frokosten. Hun spiser to ganger om dagen; først frokost og deretter en tidlig middag når barna kommer hjem.

– Dette er rytmen jeg har funnet ut at passer best for meg. Jeg sover best på tom mage. At vi trenger alle disse mellommåltidene, er en skapt myte. “Snacking” har blitt en industri. Vi må slutte å la markedskreftene styre hva vi spiser. Maten som er dårligst for oss, er gjerne den som er sterkest markedsført.

Det er snart på tide å starte middagsforberdelsene. Det meste av maten familien spiser, er ureist.

– Vi må ta inn over oss at også vi mennesker er natur. Vi må leve i takt og i pakt med den, ikke av den. Sånn kan vi gjenopprette balansen, både i kroppene våre og på jorda.