Klær til besvær: kan fremme kreft og allergi

Tekstiler og klær kan inneholde stoffer som er kreftfremkallende, og som kan gi fosterskade, forplantningsproblemer og virke allergifremkallende.

Av Pia Welde, helserådgiver og leder av Fri helse
Bildet over er tatt av StockSnap fra Pixabay

Innholdet av disse kjemikaliene i tekstiler er normalt lavt, men toleransegrensen flyttes stadig nedover med henvisning til «litt farlig» og «litt innhold». Dyreforsøk har vist at flere av kjemikaliene som brukes i tekstilbransjen er kreftfremkallende, fosterskadlige og allergifremkallende. I hovedsak er det følgende kjemikaliene i tekstilindustrien som kan utgjøre en helsetrussel:

azo- fargestoffer
alkylfenoletoksilater
formaldehyd
ftalater
flammehemmere
klororganiske forbindelser
polyfluorerte organiske forbindelser
tungmetaller

Sitat Miljøstatus:
«DEHP og flere andre ftalater er klassifisert som reproduksjonsskadelige. DEHP, BBP, DBP, DIBP og 711P; 1,2-benzendikarboksylsyre, di-C7-11-forgrenede og lineære alkylestere er klassifisert som reproduksjonsskadelige. De kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Dette medfører at stoffene skal merkes med farebetegnelsen “giftig”.

Mat antas å være den viktigste kilden til eksponering for ftalater, spesielt for voksne.
-Annonse-

Ftalater slippes i hovedsak ut til miljøet gjennom avløpet. Når slam brukes til gjødsling, kan ftalatene havne i jorda og spres videre. Ftalater kan også slippes ut direkte til jord fra produkter som brukes utendørs. Ftalater er påvist i blant annet ferskvann, saltvann, og i blåskjell og fisk.

Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet. Dette fører til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. Små mengder ftalater kan også finnes i inneluft og husstøv. Det skyldes slitasje og avdamping fra ftalatholdige produkter, for eksempel gulvbelegg.

Ftalater fra mat

Mennesker kan komme i direkte kontakt med ftalater gjennom bruk av produkter, og indirekte via miljøet gjennom mat. Mat antas å være den viktigste kilden for eksponering, spesielt for voksne.

For å beskytte forbrukerne, bør produsenter og importører ta ansvar for at stoffer som kan være helseskadelige ikke finnes i de ferdige tekstilene.

Ftalater er blant annet forbudt ved produksjon av leker. Dette er kun eksempel, les mer på miljostatus.no.
For å beskytte forbrukerne, bør produsenter og importører ta ansvar for at stoffer som kan være helseskadelige ikke finnes i de ferdige tekstilene.
Det utgjør også en alvorlig trussel mot miljøet generelt når kjemikalier med miljøskadelige effekter når det ytre miljøet via vask, eller frigis fra avfallsdeponier. Ingenting blir noensinne helt borte, selv om du
kaster det i søpla eller det brennes, deponeres eller vaskes. Det er der ute, og kommer tilbake i en eller annen form i det naturlige kretsløpet.

Ingenting blir noensinne helt borte, selv om du kaster det i søpla eller det brennes, deponeres eller vaskes.

Mangelfull kunnskap hos produsentene

Tekstiler i salg har gjennomgått en rekke kjemiske prosesser før de kommer
på markedet. Kjemikalier brukes for å

farge
skape slitestyrke og antikrølleffekt
impregnere
hemme brann

De fleste tekstiler som omsettes i Skandinavia er importert. I importvarer kan det finnes rester av forbudte azo- fargestoffer, tungmetaller og organiske miljøforurensninger. Bromerte flammehemmere er nesten eliminert fra norskproduserte varer, men kan fremdeles finnes i importvarer. Farlige kjemikalier i tekstiler kan tilføres miljøet under produksjon og bruk, og etter at de er kastet.

Bevisstheten om bruk av kjemikalier bør bli allmenn. For alle kjemikalier som benyttes kan skade mennesker, dyr og natur. Noen stoffene er tungt nedbrytbare, som enkelte bromerte flammehemmere. Det vil si at de forblir i miljøet og gjør skade over svært lang tid.

Bromerte flammehemmere kan fremdeles finnes i importvarer.

I tillegg finnes det i mange tekstiler restkjemikalier fra fremstillingen, og rester av sprøytemidler som anvendes for å bekjempe møll og andre insekter. Til den første gruppen hører azo og reaktive fargestoffer, fosfater og formaldehyd. I den andre inngår organiske løsningsmidler og biocider.

Flere av kjemikaliene som er påvist i tekstiler, er klassifisert som giftige og kreftfremkallende. Tekstilpanelet har en liste over kjemikalier som knyttes til helse- og miljøskadelige egenskaper. Du finner den her.

Velg økologisk

Hvem skulle tro at også klær bør være økologiske? I tillegg er det naturnært å velge stoffer som ren bomull og lin. Det økologiske prinsippet betyr læren om interaksjonene mellom organismer og miljøet, oikos + logos = hushold + lære. Altså de elementene som inngår i en sirkel av logikk mellom natur og forbruker.

Miljøgifter føres til havet

Tro ikke at alle uheldige stoffer «forsvinner» i vask – de vil gradvis skylles ut av klesplagget, og føres ut i havet. Derifra vil de returnere i mindre dosering et annet sted, for eksempel i vårt eget matfat. Fra havet til skyene, fra skyene til regn og videre tilbake ned på jorda, inn i planter og vekster, opp på matbordet etter en snartur innom en butikk. En runddans som må forstås som en slags fabrikk, der alle ledd må være renest mulig for å få et renest mulig sluttprodukt.

Klær – en kilde til allergi?

De største truslene fra klær og tekstiler er tungt nedbrytbare kjemikalier som bromerte flammehemmere og polyfluorerte karboner. Allergi, eksem og overfølsomhet kan utløses av tekstiler og klær. Mens nattetimene drømmes bort, åpner hudcellene seg, og tar imot det som måtte ligge utenpå huden. Kremer, salver, kjemikalier eller tungmetaller. Deretter føres dette inn i blodbanen, og du
har det i din kropp. Så enkelt, så logisk.

Dette kan du gjøre

Bruk mer miljøvennlige produkter i dusjen, lær barna det samme.
Bruk økologiske og naturbaserte tekstiler som bomull og lin, vask før bruk.
Bruk økologiske vaskemidler.
Forklar barna at kjemikalier spres til hav, sjømat, jord og drikkevann.
Rens ut tungmetaller og andre kjemikalier med MSM, metylsulfonylmetan, (en svovelkilde), selen og vitamin C.
Kilder: fhi.no, miljostatus.no, grip.no