fbpx

Kolesterolet var skyhøyt. Men Jon-Magnus ble ikke redd, for han visste grunnen.

–Så lenge jeg har kontroll på hvorfor kolesterolet er høyt, er jeg ikke redd. Jeg tror at normen for «høyt kolesterol» er satt for lavt.

Om kolesterolet virkelig blir høyt, bør en finne ut hvorfor, sier Jon-Magnus Restad (39).
Han jobber som pilot, er slank og godt trent.
– Jeg spiser mest animalsk, og gjerne mettet fett. Da flylegen min målte kolesterolet til 12-14, stusset han. Jeg forklarte ham om fysiologien jeg har satt meg inn i, han syntes det hørtes fornuftig ut, og satt meg ikke på statiner (kolesterolsenkende medikamenter).
– Nå er kolesterolet mitt rundt fire, jeg vet hvordan jeg skal spise for å regulere det.
Stikkord: forholdet mellom fett og karbohydrater.

Anbefalingen om vegetabilske oljer er rett og slett farlig.

Helsedirektoratet advarer mot mettet fett. Jon-Magnus mener det er kostrådene det er noe galt med. Ikke mettet fett.
– Særlig at Helsedirektoratet anbefaler vegetabilske oljer. Kostrådene bør endres, jeg ser ingen grunn til å advare mot mettet fett. Anbefalingen om vegetabilske oljer er rett og slett farlig.
Stadig flere forskere og spesialister sier som Jon-Magnus: At vi har det kolesterolet vi skal ha. At kolesterol er essensielt. Og at det ikke finnes forskning som knytter høyt kolesterol til risiko for hjerte- og karsykdom.
I fjor samlet britiske hjertespesialister seg om et opprop til regjeringen. Med Aseem Malhotra i spissen krevde spesialistene en uavhengig gransking av systemet for å foreskrive kolesterolsenkende medikamenter.


– Venter på oppdaterte kostråd

Nå håper Jon-Magnus at kostrådene justeres i tråd med oppdatert kunnskap.
– Helsedirektoratet baserer advarselen om mettet fett i begrenset forskning. Først nå har funnene som frikjenner mettet fett blitt publisert. Jeg håper at de oppdaterte rådene av 2022 tar hensyn til det. Men jeg tviler.
Jon-Magnus gjør sitt for å dytte rådene i en annen retning. Nylig skrev han til direktoratet: «En gruppe eksperter utga nylig en konsensus-uttalelse der de skriver at det ikke lenger er tilstrekkelig vitenskapelig støtte til å anbefale folk å ikke innta mettet fett.»
Videre refererte Jon-Magnus til en dobbel-blindet, randomisert kontrollert studie samt ytterligere metaanalyser av andre studier som ikke støtter rådet om å erstatte mettet med umettet fett. Overfor direktoratet utfordrer han også påstanden om at den beste kilden til fett er «ultraprosesserte oljer som har vært fraværende nesten hele vår evolusjon.»
– Dersom direktoratet snur om noen år, vil jeg ha det dokumentert at noen for lengst har sagt ifra. 

Varmebehandlet kjøtt utviklet menneskets hjerne

Kjøtt diskuteres så sausen skvetter. På den ene side: Kjøtt og animalsk fett muliggjorde vår arts unike utvikling. Hjernens raske vekst var betinget av at vi kunne varme kjøtt. Slik ble næringsstoffene lettere å tygge, fordøye og oppta. Over tid kunne mennesket klare seg med mindre tykktarm.
På den annen side: Kjøttproduksjon belaster miljøet, og dyr plages. Mange hevder at vi kan få fullgod, næringsrik kost uten animalsk føde.

Bedre helse på kun animalsk kost

Jon-Magnus stoler mer på signaler fra egen kropp enn på tall fra tester.
– Da jeg i 2015 følte meg elendig, viste testene at alt var tipp topp. Det var det jo ikke.
Det stod dårlig til. Han var ung og veltrent, men han slet. Som pilot var døgnet urytmisk. Jon-Magnus klarte knapt å jogge, hodet lå i tåke, han gikk som i svime, fryktet at det var noe med hjertet. Så fordypet han seg i forskning på ernæring, og gikk over til animalsk. Ikke en karbohydrat på tallerkenen.
– Søvnen ble bedre, jeg fikk mer energi, tåken i hodet forsvant, jeg ble mer utholdende under trening. Fortsatt er kosten i hovedsak animalsk, men med litt mer karbohydrater, særlig fra grønnsaker. Og norske epler i sesong!

Les mer fra hemali

Vidar: – Ødelagt av medikamenter
Matavhengig? Sukkeravhengig? Ta testen.
Lege og «kreftoverlever»: – Prekært behov for annen type kost til kreftpasienter
Gry Hammer: – Trist at innmat og dyrefett er blitt æsj og fy

Mennesket og kjøtt

  • Våre forgjengere levde som jegere og sankere for inntil 10–15 000 år siden.
  • Da ble fast bosetting, dyrking og husdyrhold, gårdsbruk med kjøtt, melk og melkeprodukter mer vanlig.
  • Omleggingen tok flere tusen år.
  • Denne ble dominerende livsstil for 3–4 000 år siden, og andelen av jordas befolkning som levde av jakt, fiske og fangst, gikk gradvis ned.
  • I dag utgjør den noen få promille.
  • Paleopatologisk forskning viser at overgangen til jordbruk førte til vesentlig dårligere helse, redusert vekst og levealder.
  • Det skulle gå flere tusen år før jordbrukerne lærte å tilberede korn slik at mer av næringsstoffene lettere kunne opptas i tarmen og helsetilstanden igjen bedret seg.

A-magasinet: – Spiser kun kjøtt, aldri følt seg bedre.

Kolesterol er essensielt for

  • Opptak av fett og fettløselige vitaminer (A, D, E og K) fra maten
  • Vedlikehold, fornyelse av celler
  • Hjernens utvikling, syn og nerver krever fett og kolesterol
  • Godt immunforsvar
  • Tilstrekkelig hormonproduksjon, og god kjønnsutvikling (pubertet)
  • Libido (sexlyst)
  • Produksjon av galle
  • Nervesystemet
  • Fruktbarhet (mangel på kolesterol gir økt dødelighet av embryo)

Om kolesterol, statistikk og hjerte- og karsykdom

  • Det er statistisk sammenheng mellom det såkalte «dårlige» LDL kolesterolet og hjertesykdom.
  • ”For høyt kolesterol” defineres etter verdier som statistisk kan være forbundet med høyere risiko for hjerte- og karsykdom.
  • Men nesten 50% av 137.000 pasienter innlagt på sykehus med hjerteinfarkt har lavt LDL kolesterol. (Under 2,6mmol/l.)
  • Altså må en se på flere risikofaktorer enn bare kolesterol.
  • Du kan ha perfekt kolesterol og få hjerteinfarkt, du kan ha høyt kolesterol og ikke få det.
  • Over en halv million nordmenn går på kolesterolsenkende medisiner, statiner. Altså rundt ti prosent av befolkningen.
  • Statiner kan senke risikoen for å få hjerteinfarkt, men ikke hos alle.
  • I tillegg til å senke blodkolesterolet, bidrar statiner til å motvirke oksidasjon (harskning), inflammasjon (betennelse) og blodlevringstendens (som kan føre til blodpropp).
  • Disse sideeffektene sørger for at også personer med normalt blodkolesterolnivå kan få redusert risikoen for hjerte- og karsykdom, men ikke alle.
  • Mange får alvorlige bivirkninger av kolesterolsenkende medikamenter, altså må en vurdere risiko mot nytte.
  • Det finnes ingen automatisk kobling mellom høyt kolesterol og hjerte- og karsykdom, men andelen som får hjerteinfarkt, er større blant dem som har høyt kolesterolnivå.
  • Spørsmålet er om kolesterol i seg selv bidrar til utvikling av hjertesykdom, eller om det bare er en markør for slik risiko.
  • Med markør menes at økt kolesterol kan være uttrykk for andre forstyrrelser og ubalanser, som er egentlige årsaker til sykdommen. Eksempler er røyking, stress, lavt Vitamin D-nivå og lavt stoffskifte.
    (Kilde: Fedon Lindberg)

Referanser

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Siste tall om bivirkninger etter vaksinering: – Høye tall for de unge

Med tiden får vi bedre data om vaksinenes fordeler og ulemper. Som tall fra over 166 sider fra Eudravigilance.

«Alle» leser steigan nå. –Om vi slapp sensuren, ville tallene eksplodert.

Pål Steigan startet blogg i 2011. Nå er steigan.no landets største motstandsavis. – Jeg kan ikke tro det, hvor ble de andre av?

Slik har barnehagen vært med restriksjoner og smittevern

På tide å la barnehagene organisere seg selv etter barnehagelovens paragraf tre. For barnets beste.

Les mer om ...

Siste tall om bivirkninger etter vaksinering: – Høye tall for de unge

Med tiden får vi bedre data om vaksinenes fordeler og ulemper. Som tall fra over 166 sider fra Eudravigilance.

«Alle» leser steigan nå. –Om vi slapp sensuren, ville tallene eksplodert.

Pål Steigan startet blogg i 2011. Nå er steigan.no landets største motstandsavis. – Jeg kan ikke tro det, hvor ble de andre av?

Slik har barnehagen vært med restriksjoner og smittevern

På tide å la barnehagene organisere seg selv etter barnehagelovens paragraf tre. For barnets beste.

Debatten med Svein Østvik: Kjennes det godt, NRK?

Jeg har fått innsikt i noe som skjedde i forkant av Debatten med Svein Østvik. «Folkeopplysning», kalte NRK det da kritikken kom. Nei. Mine skattepenger gikk til regissert, offentlig ydmykelse.

Når Aftenbladet setter stråmenn i gapestokk

Så gjennomsyret av nedlatende holdninger, at man lurer på om den anonyme kommentatoren egentlig er uinteressert i et fritt ordskifte. Eller bare har hatt en dårlig dag på jobb.