fbpx

Kreft: Derfor velger kreftpasienter alternativ behandling

33 prosent av deltakerne i studien oppga at de hadde oppsøkt en eller flere terapeuter for kreftrelaterte plager i tiden etter at de hadde fått kreft.

Den norske studien om komplementær og alternativ behandling ved kreft ble publisert i juli 2022. Den er gjort av NAFKAM i samarbeid med Kreftforeningen høsten 2021, og gjennomført blant deltakerne i Kreftforeningens brukerpanel. NAFKAM er Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin.

Kun syv prosent brukte disse terapiformene for å behandle kreften eller hindre den fra å spre seg

“Komplementær behandling” brukes her om behandlingsformer, preparater og selvhjelpsteknikker som ikke er del av standard skolemedisinsk behandling. I Norge tilbys disse hovedsakelig utenfor det offentlige helsevesenet, og reguleres dermed av lov om alternativ behandling av sykdom.

Seniorforsker Agnete Kristoffersen ved NAFKAM er hovedforfatter av studien

Bare tre av ti kreftpasienter som bruker alternativ behandling har fortalt legen sin om naturpreparatene de bruker i tillegg til kreftbehandlingen.


Årsaker til at mange ønsker komplementær behandling

Tidligere studier viser at kreftpasienter bruker mye komplementær behandling i tillegg til konvensjonell kreftbehandling i løpet av sitt kreftforløp. Men vi vet lite om hvorfor kreftpasienter bruker slik behandling, altså hva formålet med bruken er, og hvilke terapiformer de faktisk bruker. Hensikten med studien var derfor å undersøke hvilke komplementære behandlingsformer kreftpasienter bruker, og hvorfor de bruker slik behandling.

  • 33 prosent av deltakerne oppga at de hadde oppsøkt én eller flere terapeuter for kreftrelaterte plager i tiden etter at de hadde fått kreft.
  • 30 prosent av disse hadde oppsøkt mer enn én terapeut, 1,5 i snitt.
  • De mest brukte terapiformene var massasje/aromaterapi (19 %) etterfulgt av akupunktur (11 %), osteopati (4 %), naprapati (4 %) og healing (4 %).

Ikke for å helbrede kreft

De fleste oppsøkte disse terapeutene for å øke livskvaliteten (64 %), behandle bivirkninger og senskader av kreft (behandling) (59 %) eller styrke kroppen og immunsystemet (30 %).
Kun et fåtall (7 %) brukte disse terapiformene for å behandle kreften eller hindre den fra å spre seg.


Illustrasjonen er laget av Tine Lillegård Bergli

Få opplevde bivirkninger av behandlingene

De fleste som brukte disse terapeutbaserte terapiformene opplevde å få god hjelp (87 %). Få (8 %) opplevde bivirkninger av behandlingene – kun fem fra akupunktur og tre fra massasje. Alle bivirkningene var milde eller moderate. Ingen opplevde at plagene de oppsøkte terapeut for ble verre på grunn av behandlingene.

Naturpreparater

  • Over halvparten (52 %) av deltakerne i studien hadde brukt naturpreparater for kreftrelaterte plager i tiden etter de fikk kreft.
  • Hele 60 % hadde brukt mer enn ett preparat, gjennomsnittet lå på 2,4 preparater per person.
  • Det mest brukte naturpreparatet var omega-3, 6 og 9 (31 %) etterfulgt av ingefær (20 %), grønn te (17 %), blåbær/blåbærekstrakt (17 %), hvitløk (15 %) og gurkemeie (11 %).
  • De fleste (90 %) brukte naturpreparater for å styrke kroppen og immunsystemet.
  • 39 % brukte det med økt livskvalitet som mål.
  • 24 % brukte naturpreparater for å behandle bivirkninger av eller senskader etter konvensjonell behandling.
  • 20 % brukte naturpreparater i den hensikt å behandle kreften eller hindre den i å spre seg.
  • En tredjedel av deltakerne (35 %) opplevde at disse naturpreparatene var til god hjelp.
  • Kun et fåtall (6 %) opplevde bivirkninger av naturpreparatene.
  • Ingen hadde opplevd forverring av eksisterende plager som følge av preparatene de brukte.

Ingen hadde opplevd forverring av eksisterende plager som følge av preparatene de brukte

Selvhjelpsteknikker

Mer enn halvparten (58 %) av deltakerne hadde også prøvd selvhjelpsteknikker for kreftrelaterte plager i tiden etter at de fikk kreft. Hvorav 66 % hadde prøvd mer enn én teknikk – i snitt 2,2 forskjellige selvhjelpsteknikker per person.
Tre selvhjelpsteknikker var særlig mye brukt, henholdsvis avspenningsteknikker (49 %), meditasjon (29 %) og yoga (28 %). De aller fleste (96 %) brukte selvhjelpsteknikker for å øke livskvaliteten, og for de fleste (81 %) med godt resultat.

Få (6 %) opplevde negative hendelser knyttet til selvhjelpsteknikkene de brukte. Blant dem som brukte avspenningsteknikker, meldte 11 personer om slike hendelser. Tilsvarende tall for meditasjon og yoga var henholdsvis 8 og 7 personer. De fleste av bivirkningene var milde eller moderate, men to ble oppgitt å være alvorlige, en fra yoga og en fra kunstterapi. Ingen opplevde forverring av eksisterende plager.

For mer livskvalitet

Kreftpasientene brukte først og fremst de forskjellige komplementære terapiformene for å øke livskvaliteten, mestre kreftsykdommen og for økt avspenning/velvære (64–94 %). De aller fleste opplevde at besøk hos behandler og bruk av selvhjelpsteknikker var til god hjelp (hhv 87 % og 81 %). Færre kunne med sikkerhet si at bruk av naturpreparater hadde vært til hjelp (35 %). Få rapporterte om bivirkninger av behandlingene (9 %).

Den mest brukte (49 %) behandlingsformen i denne studien var bruk av avspenningsteknikker. Dette avspeiler nok en av hovedårsakene til at deltakerne brukte komplementære behandlinger i utgangspunktet; nettopp avspenning, mestring og økt livskvalitet. Ifølge forskning kan stress ha en negativ innvirkning på kreftpasienter og deres immunrespons. Muligens kan det også forstyrre utvikling og progresjon av sykdommen. Avspenningsteknikker har vist seg å være nyttige verktøy for å redusere stress hos denne pasientgruppen.

Fettsyrer

Etter avspenningsøvelser var det tilskudd av omega-3-, 6- og 9-fettsyrer som var mest brukt (31 %). Forholdet mellom omega-3, 6 og 9-fettsyrer og kreftrisiko er uklar. Vi fant imidlertid at 91 % av deltakerne brukte disse fettsyrene for å styrke kroppen og immunforsvaret. Bare 8 % brukte tilskuddet til å behandle kreften eller hindre at den sprer seg. 26 % brukte det for å øke livskvaliteten. Det siste gjaldt spesielt deltakerne som slet med angst og depresjon som følge av sin kreftsykdom.

Depresjon påvirker livskvaliteten til rundt 20 prosent av alle kreftpasienter

Depresjon og angst

Depresjon påvirker livskvaliteten til rundt 20 % av alle kreftpasienter. Antidepressiva er den mest veletablerte behandlingen for depresjon ved kreft sammen med ulike psykoterapeutiske intervensjoner. Mange pasienter opplever imidlertid uønskede bivirkninger av antidepressiva samtidig som tilgangen til psykologer i spesialisthelsetjenesten er begrenset. 

Samlet sett ser det ut til å være et behov for tilgjengelig behandling med få eller ingen bivirkninger for behandling av depresjon hos pasienter med kreft. Det er gjennomført studier for å undersøke sammenhengen mellom depresjon og omega-3-fettsyrer som en mulig komplementær og godt tolerert intervensjon for kreftpasienter som lider av depresjon. Flere metaanalyser har kunnet rapportere om positive utfall for omega-3-fettsyrer i behandlingen av depresjon. (Se metaanalyser under). Selv om en oppsummering i Cochrane konkluderte med at de generelle resultatene ikke er enstemmige.


Lege Øyvind Torp fikk kreft. “Jeg hadde ikke tid til å vente på “mer forskning.”
Filmskaper, forfatter, kreftoverlever Terje Toftenes: – Vi må til årsak, i stedet går vi til symptomer


Ingefær, grønn te, hvitløk

Selv om flertallet av brukerne ikke brukte naturpreparater for å behandle eller forebygge kreft, er det interessant å merke seg at bruken av noen av disse naturpreparatene (f.eks. omega-3, 6 og 9, ingefær, grønn te og hvitløk) er hyppigere brukt blant kreftpasienter enn i den norske befolkningen generelt. Denne høyere bruken blant kreftpasienter og kreftoverlevere understreker viktigheten av gode informasjons- og kommunikasjonsstrategier rundt bruk av komplementære behandlingsformer ved kreft.

Samarbeidet mellom Kreftforeningen og NAFKAM er et eksempel på hvordan dette kan løses. I tillegg til å samarbeide om denne studien, har Kreftforeningen og NAFKAM samarbeidet om folkemøter rundt om i landet der kreft og kosthold blir diskutert. I tillegg lages det lettforståelige artikler på nett om dette, samt kursmateriell til en digital «verktøykasse» for helsepersonell (Kreftforeningen.no) – alle gode eksempler på hvordan dette kan løses i praksis


Om studien

  • Studien ble utført ved NAFKAM, forfattere er Agnete E. Kristoffersen, Jorunn V. Nilsen, Trine Stub, Johanna Hök Nordberg, Barbara Wider, Dana Mora, Kiwumulo Nakandi og Mona Bjelland
  • Den ble gjort i samarbeid med Kreftforeningen høsten 2021 og ble gjennomført blant deltakerne i Kreftforeningens brukerpanel.
  • Kreftforeningens brukerpanel består av personer med krefterfaring, enten som kreftpasient (nåværende eller tidligere) eller som pårørende til kreftpasienter – inkludert etterlatte.
  • Panelet består av 906 personer hvorav 706 personer har kreft i dag eller har hatt kreft tidligere. Deltakerne er for det meste kvinner (75 %), og mer enn halvparten er mellom 50 og 69 år.
  • De er rekruttert gjennom Kreftforeningens nettside, sosiale medier og gjennom ulike arrangement.
  • Av de 706 som ble invitert til å delta i studien (de som hadde(hatt) kreft), var det 468 som samtykket, 315 kvinner og 153 menn.
  • Dette ga en responsrate på 67 %. For å samle inn data ble det brukt en nettbasert undersøkelse. Med dette som utgangspunkt er ikke studien representativ for alle kreftpasienter.
  • Flertallet av deltakerne hadde høyere utdanning (høyskole eller universitet) (63 %), en høy inntekt (46 % (årsinntekt for husholdningen på 800 000 kr eller mer) og var bosatt på Østlandet (52 %).
  • De fleste bodde sammen med en ektefelle eller samboer (67 %).
  • Mer enn halvparten av kvinnene led av brystkreft (58 %) etterfulgt av kreft i underlivet (12 %) og mage-/ tarmkreft (11 %).
  • Menn led hovedsakelig av prostatakreft (29 %) etterfulgt av mage-/ tarmkreft (20 %) og lymfom (14 %).
  • Omtrent en tredjedel av deltakerne (34 %) var i aktiv kreftbehandling på tidspunktet for undersøkelsen. 12 % av deltakerne hadde flere enn én kreftdiagnose.
  • I Norge blir rundt 37 000 mennesker diagnostisert med kreft hvert år.
  • Flere menn (53 %) enn kvinner (47 %).
  • De kreftformene som flest diagnostiseres med er
  • prostatakreft (14 %), brystkreft (10 %), lungekreft (10 %) og tykktarmskreft (9 %). Gjennomsnittsalder ved diagnose er 70 år for både menn og kvinner.
  • Nesten tre av fire overlever sin kreft. Det betyr at det i Norge i dag finnes over 300 000 mennesker som tidligere er blitt diagnostisert med kreft, og som enten lever med kreft eller har blitt friskmeldt

    Metaanalyser
  • Freeman MP, Hibbeln JR, Wisner KL, Davis JM, Mischoulon D, Peet M, Keck Jr PE, Marangell LB, Richardson AJ, Lake J: Omega-3 fatty acids: evidence basis for treatment and future research in psychiatry. Journal of Clinical psychiatry 2006, 67(12):1954.
  • Appleton KM, Rogers PJ, Ness AR: Updated systematic review and meta-analysis of the effects of n− 3 long-chain polyunsaturated fatty acids on depressed mood. The American journal of clinical nutrition 2010, 91(3):757-770.
  • Sublette M, Ellis S, Geant A, Mann J: Meta-analysis of the effects of eicosapentaenoic acid (EPA) in clinical trials in depression. J Clin Psikiyatri 2011, 72(12):1577-1584.
  • Lin P-Y, Huang S-Y, Su K-P: A meta-analytic review of polyunsaturated fatty acid compositions in patients with depression. Biological psychiatry 2010, 68(2):140-147.
- Annonse -
- Annonse -

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow
- Annonse -

Les mer om ...

- Annonse -