Kreftbehandlingen som virket – og derfor ble sabotert

Du har neppe hørt om dr. Royal Rife, og det har nok ikke den jevne kreftlege heller. For legemiddelindustrien knuste legen og hans effektive kreftbehandling.

Av Jan Kerr Eckbo, et utdrag fra hans bok Maktens narrespill

Helt siden den andre industrielle revolusjonen og Nikola Teslas arbeid med elektromagnetiske bølger, har vitenskapen visst at slike bølger også er en del av den menneskelige biologi. Og det var på dette grunnlaget at dr. Royal Raymond Rife (1888–1971)[i] begynte å anvende elektromagnetiske bølger for å studere og forstå, og senere drepe bakterier og virus.

Han begynte sitt arbeid i løpet av 1920-tallet og utviklet enestående og stadig bedre optiske mikroskoper for å observere hvorledes mikrober og virus reagerte på forskjellige bølgefrekvenser. Det sterkeste mikroskopet hans hadde en forstørrelse på 60.000x, og han ble den første som direkte kunne observere levende virus.[ii] Andre forskere hadde ikke tilgang til slike optiske mikroskoper og benyttet i stedet elektronmikroskop som dreper bakteriene og viruset som blir observert.

Æresdoktor

[i] Royal Raymond Rife jr. (1888–1971) ble født i USA og utdannet seg i medisin og bakteriologi ved Johns Hopkins University. Han studerte også ved Atlas Heidelberg-universitetet i Tyskland. Både mens han studerte i USA og Tyskland, samarbeidet han med Carl Zeiss, pioneren innen optiske og elektrooptiske instrumenter. For Atlas Heidelberg-universitetet utviklet han alle mikrofotografiene i universitetets Atlas over parasitter og for dette arbeidet utnevnte universitetet ham til æresdoktor i parasitologi.

-Annonse-

Rife begynte sin karriere som forsker innen patologi og forstod snart at vellykket patologi er avhengig av godt syn: Det som ikke kan observeres, kan ikke identifiseres for å behandles. I 1920 bygde han sitt første mikroskop som var kraftig nok til å observere virus.
[ii] Forstørrelsen ble bekreftet av Smithsonian Institute. Rapporten er omtalt i boken The Cancer Cure That Worked, Barry Lynes, s. 53.

Metode for å identifisere dødelig frekvens

I løpet av sitt arbeid utviklet Rife en metode for å identifisere forskjellige typer organismer og deres dødelige svingningsfrekvens – deres «Mortal Oscillatory Rates» (MOR). Ved å observere organismene oppdaget han at hver organisme har sin egen «signaturfrekvens» som gjør at den svinger eller vibrerer i resonans, og når tilstrekkelig energi blir tilført med denne frekvensen, blir organismen drept.

Ledende leger hyllet Rifes arbeid og behandlingen som de mente kunne helbrede alle typer bakterie- og virusbaserte sykdommer.

Denne prosessen kan sammenlignes med hvorledes krystall kan splintres når det utsettes for lydbølger som svinger i resonans med krystallet og har tilstrekkelig energi. For å kunne tilføre elektromagnetiske bølger med riktig frekvens og energi, utviklet han stadig bedre instrumenter. Og gjennom sine mikroskoper kunne han observere hvilken effekt bølgene hadde på organismene han undersøkte. Han gjennomførte et stort antall forsøk hvor han så at forskjellige virus ble drept med riktige frekvensinnstillinger, og resultatene ble samlet i grafiske fremstillinger som fremdeles er i bruk.

Hyllet av leger

Hans arbeid ble etter hvert kjent i en rekke forskningsmiljøer, og kliniske virksomheter sendte ham stadig flere syke vevsprøver til analysering. Inkludert et stort antall fra svulster.
Det var under dette arbeidet at han oppdaget ett virus som gikk igjen i alle kreftprøvene. Denne oppdagelsen ble i 1931 demonstrert for mer enn 50 forskningspatologer fra anerkjente amerikanske institusjoner. Samme året ble 44 av Los Angeles-områdets ledende leger samlet for å hylle arbeidet til Rife og behandlingen som de mente kunne helbrede alle typer bakterie- og virusbaserte sykdommer.

Kjent over hele USA

Deretter fikk arbeidet til Rife omfattende omtale i amerikanske medier og ble raskt kjent over hele USA. Leger fra hele landet strømmet til hans laboratorium i San Diego for å få informasjon om forskningen hans og kontrollere resultatene han hevdet å oppnå.

I 1934 ble det inngått et samarbeid med University of Southern California (USC) for å anvende dr. Rifes behandlingsmetode på uhelbredelige kreftpasienter. Universitetet nedsatte en egen prosjektgruppe, Special Medical Research Committee, som var ansvarlig for samarbeidet mellom universitetet og dr. Rife og hans klinikk (laboratorium). Uhelbredelige pasienter ble fraktet av et legeteam fra Pasadena County Hospital til klinikken i San Diego, hvor de ble behandlet.

Klinikker ble åpnet

I første omgang omfattet behandlingen 16 slike pasienter, og etter ni dagers behandling ble 14 erklært kreftfrie. De to siste ble erklært kreftfrie etter ytterligere en måned med behandling. Behandlingen og resultatene var så lovende at stadig flere leger ønsket å bli informert, og besøkte klinikken i San Diego for selv å observere behandlingsmetodene. Etter hvert ble flere klinikker åpnet i Syd-California, og Rife innledet også samarbeide med anerkjente kreftleger i San Francisco, Chicago, New Jersey og Canada.

“Fenomenale resultater”

Komiteen rapporterte i 1936 om «fenomenale resultater», og samarbeidet med Rife varte i ca. 10 år.[i] I 1939 ble dr. Rife invitert til London for å presentere sitt arbeid for Society of Medicine, som nettopp hadde undersøkt og bekreftet hans oppdagelser. Han mottok også invitasjoner fra Tyskland og Frankrike. I 1944 ble Rifes behandlingsmetoder for virus og bakterielle infeksjoner og hans mikroskop beskrevet og hyllet både av Franklin Institute (Philadelphia) og av Smithsonian Institute i Washington D.C.

[i] A Brief History of Dr. Royal Raymond Rife, https://www.quantumbalancing.com/rife-historyif.htm

Motgang og sabotasje

Hvorledes kunne en så lovende behandlingsmetode som var støttet av fremragende leger og institusjoner over hele USA og i Europa bare forsvinne og etter hvert bli glemt av de fleste innen helsevesenet? Og de få som fremdeles er kjent med dr. Rife og hans kreftbehandlingsmetoder, forbinder dem stort sett med «svindel og juks». Hva skjedde?

Virksomheten utgjorde en direkte trussel mot Rockefellers Drug Trust og derfor også mot AMA og hele den etablerte legemiddelindustrien og deres øvrige støttespillere.

Allerede i 1934 fremsatte direktøren for American Medical Association (AMA), Morris Fishbein, som hadde full kontroll over organisasjonen, et lukrativt tilbud – «an offer you can’t refuse» – for å overta virksomheten til Rife. Men Rife avslo. Hensikten til AMA, som frontet Rockefellers farmasøytiske virksomhet og var støttet av et stort nettverk av ressurssterke legemiddelbedrifter, bransjeorganisasjoner og legeforeninger over hele USA – i tillegg til å ha et nært samarbeid med føderale og statlige helsemyndigheter – var å nedlegge virksomheten til Rife. Den utgjorde en direkte trussel mot Rockefellers Drug Trust og derfor også mot AMA og hele den etablerte legemiddelindustrien og deres øvrige støttespillere.

Gå konkurs, eller gi etter

Da Rife avslo tilbudet fra AMA, vurderte organisasjonen et rettslig løp som var benyttet tidligere mot mindre bedrifter som ble oppfattet som «markedstrusler». AMA hadde store ressurser i ryggen og kunne kjøre nesten uendelige rettssaker basert på grunnløse eller fiktive anklager som mindre bedrifter ikke hadde råd til å forsvare seg mot. Og i valget mellom å gå konkurs eller å gi etter for AMA, valgte de det siste: Tilbudet fra AMA var et tilbud de ikke kunne si nei til. Men virksomheten til Rife ble vurdert som vanskelig å angripe på denne måten: Den var veldrevet og godt dokumentert, og i tillegg var den støttet av mange anerkjente institusjoner og leger:

«Det legemiddelindustrien ønsket minst av alt i verden, var en offentlig rettssak om en smertefri behandling som helbredet 100 % av pasientene som hadde (mente legene) uhelbredelig kreft, og som i tillegg ikke kostet noe å benytte – bortsett fra litt elektrisitet. En slik rettssak og informasjonen som ville fremkomme, kunne ha gitt folk ideen om at de ikke hadde behov for legemidler.»[i]

En forbrytersk metode

AMA valgte derfor en annen, mer forbrytersk fremgangsmåte.
Det begynte med stjeling av komponenter, fotografier, filmer og journaler fra Rifes laboratorium. De skyldige ble aldri tatt. Men da Rife forsøkte å erstatte og reprodusere det som var fjernet, brøt noen seg inn og ødela ved hjelp av en storslegge hans dyrebare mikroskop.

Tidligere var et helt nytt laboratorium i New Jersey, Burnett Lab, blitt tent på – rett før det skulle annonsere at det hadde bekreftet arbeidet og resultatene til Rife. Kort etter det siste innbruddet hos Rife dukket FBI uanmeldt opp og beslagla alt det gjenværende av Rifes 50 år lange forskningsarbeid.

Meningsløs rettssak

Som om ikke det var nok, konstruerte et av Rockefellers legemiddelselskaper en meningsløs rettssak mot selskapet «Beam Ray Corporation» – den eneste produsenten av frekvensinstrumentene som Rife benyttet. Legemiddelselskapet tapte saken, men rettssaken fikk likevel den ønskede effekten: Beam Ray Corporation hadde brukt alle sine ressurser på å forsvare seg og gikk konkurs. Dette innebar at den kommersielle produksjonen av instrumentene opphørte og ingen ny virksomhet ble etablert:

Dette var mot slutten av 30-tallet, og den store depresjonen hadde skremt investorene. Leger som forsøkte å forsvare Rife og hans arbeid, mistet den økonomiske støtten til sine forskningsprosjekter. Det samme skjedde med institusjonene hvor de arbeidet: Det økonomiske grunnlaget for deres virksomhet forsvant.

Siste spiker i kisten

Som en siste spiker i kisten nektet legetidsskrifter, som var helt avhengige av annonseinntekter og annen støtte fra de store legemiddelselskapene, å publisere noe som helst om behandlingene og terapiene til dr. Rife. Som følge av dette er det utdannet generasjoner med leger og forskere som aldri er blitt informert om de sensasjonelt effektive og smertefrie behandlingsmetodene dr. Rife utviklet. Metoder som ikke var avhengige legemidler, som gav langt bedre resultater enn legemidlene gjorde, og som ikke hadde uheldige bivirkninger. Nettverket til Rockefeller Foundation var – og er – formidabelt og berørte alle deler av samfunnet. Og det kunne – og kan – kvele enhver prosess og enhver virksomhet det ønsket å bli kvitt.

Livsfarlige legemidler erstatter en ufarlig og effektiv behandlingsmetode

Rife døde som en knekket mann i 1971. I løpet av sitt liv hadde han opplevd at kreft i befolkningen økte som en epidemi, fra 1 tilfelle pr. 24 amerikanere i 1905, og til 1 i 3 i 1971. Og han opplevde den enorme veksten til organisasjoner som American Cancer Society, Salk Foundation, som samlet inn milliarder av kroner for å behandle en sykdom som han selv hadde utviklet kuren for, for lenge siden, uten legemidler, i sitt laboratorium i San Diego.

I stedet florerte produksjonen av legemidler mot kreft. Bare i én periode ble 176.000 nye legemidler innlevert til myndighetene for godkjennelse. Og legemidler som viste «lovende resultater» i så få som 0,6 % av sykdomstilfellene som ble studert, ble godkjent! Det innebar at de i 99,4 % av tilfellene overhodet ikke hadde noen lovende resultater. Men de hadde alvorlige bivirkninger: Dødelighetsgraden hos pasientene var 14–17 %. Dette ble det ikke opplyst om, for når pasienten døde av legemidlene i stedet for av kreften, ble behandlingen journalført som helt eller delvis vellykket – fordi pasienten ikke døde av kreften.[ii]

Om Rife

Royal Raymond Rife jr. (1888–1971) ble født i USA og utdannet seg i medisin og bakteriologi ved Johns Hopkins University. Han studerte også ved Atlas Heidelberg-universitetet i Tyskland.
Både mens han studerte i USA og Tyskland, samarbeidet han med Carl Zeiss, pioneren innen optiske og elektrooptiske instrumenter.
For Atlas Heidelberg-universitetet utviklet han alle mikrofotografiene i universitetets Atlas over parasitter, og for dette arbeidet utnevnte universitetet ham til æresdoktor i parasitologi.
Reif begynte sin karriere som forsker innen patologi og forstod snart at vellykket patologi er avhengig av godt syn: Det som ikke kan observeres, kan ikke identifiseres for å behandles. I 1920 bygde han sitt første mikroskop som var kraftig nok til å observere virus.