Legens og andre faggruppers skjønn er det viktigste verktøyet. Vi må ikke stole på at kunstig intelligens kan harmonisere samfunnets motsetninger. Det er ekte intelligens og skjønn som må gjøre jobben.
Av Ludwig Aigner, lege og spesialist i allmennmedisin
Aksel Tveråmo, lege og spesialist i allmennmedisin
Bildet er tatt av wal_172619 fra Pixabay
I denne artikkelserien belyser legene hvordan maktstrukturer undergraver kliniske skjønn.
Første artikkel: Vi leger er blitt byråkratiets roboter.
Andre artikkel: Vi frykter at datalegen skal erstatte mennesket.
Tredje artikkel: Kunstig intelligens og kunstig lege, ChatDoc.
Denne fjerde artikkelen handler om det kliniske skjønnets forankring i den vestlige
kulturhistorien. Samt betydningen av balanse, som i en motsetningenes harmoni.
Motsetninger i harmoni: Heraklit tok i bruk sin kritiske tenkning da han påpekte motsetningene i naturen og betraktet verden vi lever i som en «motsetningenes harmoni». I naturen og kulturen brynes motsetninger på hverandre, slik at det skapes tilpasning ved endring og utvikling.
Filosofer i den greske antikken
Heraklit (540-480 fvt) er den første kjente filosofen. Han hevdet at «Krigen er far til alle ting».
Hvordan kan et slikt syn være nyttig for klinisk skjønn i dag?
Mange filosofer etter Heraklit bygde videre på denne innsikten. Sokrates (469-399 fvt.) kalte motsetningene for tese og antitese. Hans elev Platon (428-347 fvt) videreutviklet disse til dialektikk, altså prinsippet om at forening av tese og antitese blir til en syntese med nyskaping og videreutvikling.
-Annonse-
Hegel, Marx og Sartre
Hegel (1770-1831) så på motsetningene i vår tenkning og på hvordan disse kunne oppheves. Han behandlet i stor grad det vi kan kalle for det menneskelige skjønn i sitt arbeid, som en følge av vår bevissthet.
Karl Marx (1818-1883) festet seg ved motsetningen mellom kapital og arbeid. Hans tanker ble til politiske dogmer som tilbød folket ufrihet i bytte mot et likhetssamfunn.
Jean P. Sartre (1905-1980) sa motsetningsfullt: “Mennesket er dømt til å være fri.
Sartre utviklet den filosofiske retningen eksistensialismen i det 20. hundreåret etter vår tidsregning. Den ble en livsanskuelse for det sekulære, moderne mennesket og dets søken etter meningen med livet. Eksistensialismen fungerer som en slags redningsplanke i et opprørt hav med bølger av motsetninger.
Popper viste at en hypotese kan bare være vitenskapelig hvis den kan motbevises.
Moderne vitenskapsteori
Karl R. Popper (1902-1994) bygget fundamentet for moderne vitenskapsteori på motsetningene som Heraklit oppdaget. Popper viste at en hypotese kan bare være vitenskapelig hvis den kan motbevises. En teori som ikke kan motbevises, tilhører derfor et trossystem, enten religiøst eller ideologisk. Slik fullførte han veien fra år 500 fvt til det 20. århundre.
Motsetninger i det økonomiske systemet
I dagens globale økonomiske system, kalles motsetningenes spill for konkurranse. En form for krigføring med nasjonale og internasjonale børsmarkeder som arena. Denne markedskrigen gir oss ettertraktede varer og virksomheter fra globale aktører innen Big Tech, Big Data, Big Pharma og Big Med. Samt nasjonale virksomheter som Aker og Equinor.
Det økonomiske systemet fokuserer på motsetningene mellom de økonomiske aktørene og på å løse motsetningene ved kjøp og salg av varer. Men økonomien kan i liten grad ivareta motsetningene utenfor markedsplassene og tar derfor ikke nødvendige hensyn til selve livsgrunnlaget vårt.
Legens kliniske skjønn overfor individet står i kontrast til politikerdrevne tiltak ut ifra gjennomsnittstall fra et stort antall mennesker.
Hva vi lever av, og hva vi lever for
Den viktigste motsetningen mennesket må harmonisere, er balansen mellom hva vi lever av og hva vi lever for. Menneskenes fysiske livsgrunnlag består av mat, luft og vann fra naturens økologiske systemer som vi er en del av, biosfæren.
Menneskenes psykiske livsgrunnlag er den sosiale gruppen, flokken, stammen og samfunnet. Altså en kultur med menneskeskapte produkter, teknosfæren.
I dag har menneskeflokken organisert seg i et globalt samarbeid. Biosfæren er naturen, mens teknosfæren er kulturen. Menneskets kultur tilpasser naturen etter egne behov i den grad av det kommer til syne som geologiske spor, en tidsalder som kalles antropocen.
Natur og kultur
Balansen mellom biosfæren og teknosfæren er dermed mellom naturen med dyr og mennesker. Og kulturen med produktene av menneskets kollektive bevissthet.
Hva betyr kunnskapen om motsetningenes harmoni for legens kliniske skjønn?
Legen møter den enkelte pasient. Legen må vurdere pasientens belastning av sykdomsfremkallende faktorer, patogener, i forhold til pasientens ressurser av helsefremmende faktorer, salutogener. Ett eksempel er i hvilken grad legen skal anbefale fysisk trening som medisin.
Fysisk trening må balanseres med skjønn
Fysisk trening innebærer blant annet en destruktiv prosess med slitasje på muskler og ledd. Grunnen til at fysisk trening kan være bra, er at kroppen har reparasjonsmekanismer. Kroppen blir sterkere enn før nedbrytingen. Gjenoppbygningen kalles restitusjon og skjer automatisk ved tilstrekkelig hvile og nok sunn mat.
Nedbryting ved fysisk trening blir dermed til oppbygning, en motsetningenes harmoni som hviler på balansen mellom destruksjon og rekonstruksjon. Mengden og typen trening må balanseres med riktig mat og nok hvile.
Legen skal med sitt kliniske skjønn vurdere det enkelte menneskets balanse mellom patogener og salutogener og gi helseråd ut i fra individets helhet.
Samfunnsmedisinske implikasjoner
Legens kliniske skjønn overfor individet står i kontrast til politikerdrevne samfunnsmedisinske tiltak som bygger på gjennomsnittstall fra et stort antall mennesker.
Legen må bruke sitt kliniske skjønn i møtet med den enkelte pasient, men må også ta i bruk sin kunnskap overfor kollektive, samfunnsmedisinske problemstillinger. Menneskene må finne en balanse, en motsetningenes harmoni, mellom natur og kultur, biosfære og teknosfære. Naturens artsmangfold kommer fra den naturlige evolusjonen, og i et menneskelig tidsperspektiv er dette en svært langsom prosess. Den kulturelle evolusjonen er på sin side rask og akselererende, og krever kontinuerlig tilpasning og utvikling av menneskets bevissthet.
Motsetningenes harmoni
Alle kriger, enten de er økonomiske, datatekniske eller fullt ut militære, synliggjør behovet for å «harmonisere» motsetningene med vitenskapelige, økonomiske og kulturelle metoder.
Legens kliniske skjønn og andre faggruppers skjønn er det viktigste verktøyet i vårt samfunn.
Vi må ikke stole på at kunstig intelligens kan harmonisere disse motsetningene.
Det er mennesker som lager algoritmene som danner den kunstige intelligensen. Kunstig intelligens er derfor ikke kunstig. Uten menneskelig samarbeid og skjønn, kan den kulturelle evolusjonen og utvidelse av teknosfæren på bekostning av biosfæren sette menneskeheten i fare.
Naturen forsyner oss med mat, kulturen med mening. Mange mennesker vil få problemer med å henge med i den kulturelle evolusjonen, taper status, innhold og mening i livet, og dette kan gi opphav til kulturelle kriger. Hvis vi ikke finner balansen, kan antropocen bli den geologiske tidsalderen der den kulturelle evolusjonen utsletter menneskearten på jordoverflaten, og gjenværende bevis for vår eksistens kun blir synlig i jord- og berglagene.
Det er menneskenes ekte intelligens med samarbeid og eget skjønn som kan forhindre dette.
Siste fra Hemali
– Desto lenger du stikker hue i sanda, jo mer vil sannheten treffe deg som en bombe.
Vitamin D kan redusere kreftdødelighet.
Byttetips: Fra Biola til Kefir, og om kunstig søtning.
Jon Holden i Hemalipodden: – Vi må bygge et nytt samfunn og lette folks byrder.
