Mettet fett: – Vi har ikke forstått den biologiske mekanismen!

Striden går om mettet fett: Gir det risiko for sykdom? Ernæringsbiolog Marit Kolby håper at vi står ved et sprang.

Foto: Thomas Xavier Floyd / Sjo og Floyd (Artikkelen ble først publisert februar 2021)

I 2021 fikk Marit Kolbys modell for en ny forståelse av sammenhengen mellom mettet fett, kolesterol og hjerte- og karsykdom en gjev anerkjennelse: publisering i verdens prestisjetyngste tidsskrift innen ernæring. Kolby er høyskolelektor ved Bjørknes Høyskole.

– Jeg savner spørsmål som «Er det noe vi ikke har fått med oss? Kan vi forstå biologien bedre?» Det slår meg hvor mange som har gått gjennom utdanningssystemer innen ernæring – og som alle vektlegger reduksjon i mettet fett for å forebygge hjerte- og karsykdom – uten å ha forstått den biologiske mekanismen. Jeg synes det er rart hvis ikke alle fagmiljøer innen ernæring har lurt på dette, sier Marit.

Det starter med undring og tegning

Historien bak den såkalte HADL-modellen starter med Marits undring, og med spørsmål fra studenter. Marit funderer, søker i litteraturen, men finner ikke svar. Så begynner hun å tegne: på pulten vokser en modell av cellemembranet fram. Så blir forskerne Karianne Svendsen (UiO) og Simon Nitter Dankel (UiB) interessert. Januar 2021 hadde tegning blitt til publisert hypotese i det prestisjefylte tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition.

-Annonse-

Video med tidligere overlege Bjørnar Brændeland: – Jeg ble dødssyk av statiner. Hør hva som skjedde da han sluttet.

HADL-modellen åpner for en ny forståelse av fett og kolesterol.
– Dersom den viser seg å holde vann, kan den logiske forlengelsen tilsi dette: At økning i kolesterol som skyldes mer mettet fett ikke kan betraktes som en skadelig respons. Det er tvert imot et tegn på at kroppens kolesterolomsetning reguleres slik den skal, sier Marit.

Dette kan i så fall forklare hvorfor de antatte sammenhengene mellom inntak av mettet fett og hjertesykdom ikke gjennomgående vises i studier. De som spiser mest mettet fett, er ikke de som får mest sykdom eller de som i størst grad dør for tidlig av hjerte- og karsykdom.

Det slår meg hvor mange som har gått gjennom utdanningssystemer innen ernæring uten å ha forstått den biologiske mekanismen.

Dette var mysteriet som Marit ikke kunne svare studentene på, spørsmålet hun ville til bunns i:
– Hvis du spiser mer mettet fett, øker mengden LDL-kolesterol i blodet. Men de «nye» kolesterolmolekylene kommer ikke fra maten. Ikke kommer de fra økt produksjon av kolesterol heller. Så hvor kommer de fra? Og omvendt: Når du spiser mer flerumettet fett, minker LDL-kolesterol i blodet. Hvor blir kolesterolmolekylene av?

Ikke så opptatt av mettet fett

Marit ler når hun røper at hun egentlig ikke var så opptatt av fett i kosten. Hun ville bare finne et svar på spørsmålet om kolesteroldynamikken. Hennes hjertebarn er sammenhenger mellom ultraprosessert mat og helse.
– Jeg er glad for at de nye nordiske kostrådene som kommer i 2022 får et eget kapittel om ultraprosessert mat.

Sammenhengen mellom ultraprosessert mat og helse trer fram som et essensielt tema i ernæringsfaget, mener Marit.
– Brasils kostråd er et eksempel til etterfølgelse. De har fokus på å lage mat fra råvarer, og å unngå ultraprosessert mat. I stedet for enkeltnæringsstoffer som mettet fett.

Mest kolesterol i cellemembranet

Tilbake til tegningen som ga grunnlag for HADL-modellen. Med tegnestifter sitter hun, på kvelden, i helgen, mellom undervisning. Spes god til å tegne er hun ikke, sier hun. Men hypotesen trer etter hvert frem, og hun tester den på studenter: Virker dette logisk?
Det er cellemembranen hun tegner, det fleksible «skallet» som omgir cellen. Det er nemlig her vi finner dett meste av kolesterolet. Her kan svaret på hvorfor mettet fett i kosten endrer kolesterol i blodet ligge.

– HADL-modellen forklarer det ved at kolesterolet fraktes til membranene når det trengs der. Det avhenger av hva slags fett du spiser. Mindre kolesterol i membranene gir mer i blodet fordi det «overflødige» fraktes dit. Og fordi cellene reduserer opptaket fra blodet. Så kolesterol kan øke i blodet som følge av hvor mye mettet fett vi spiser i forhold til flerumettet fett. Men kolesterol kan også være forhøyet som følge av at kolesterolomsetningen ikke fungerer som den skal.

Kanskje er inflammasjon problemet, ikke mettet fett

Ett sentralt spørsmål gjenstår: Hvorfor rammes de med høyt kolesterol oftere av hjerte- og karsykdom enn dem med lavere?
Marit tror at vi har blandet sammen de to scenarioer. Det er andre årsaker til sykdom enn mettet fett:
– Når høyt kolesterol opptrer sammen med inflammasjon, forhøyet blodsukker og blodtrykk, er dette tegn på at kroppens metabolisme er forstyrret. Dette gir økt risiko for sykdom. Men når kolesterolet stiger som følge av mer mettet fett og mindre flerumettet fett, og alle andre målinger er normale, er det ikke forbundet med økt risiko for sykdom.

Vi ser at margariner har kolesterolsenkende effekt, men derifra til at det faktisk gir mindre hjertesykdom, er ikke vist i studier.

Mettet fett og kolesterol

Nå venter hun og medforfatterne på at teorien skal testes i praksis.
– Dersom HADL viser seg riktig, bør vi se et taktskifte i synet på mettet fett. Arbeidet vårt vekker global interesse, jeg håper at det kan bidra til en bedre forståelse av kroppens kolesterolregulering. Etter hvert kommer det forhåpentligvis publikasjoner med HADL-modellen som stikkord. Da får vi vite om vi er på rett spor eller ei.
– Hvilken betydningen vil det ha for behandlingen av “høyt kolesterol” om dere er på rett spor?
– Det tør jeg ikke å forskuttere. Men det vil utfordre gjeldende kostråd om å redusere av mettet fett. Og råd om myk margarin som bedre alternativer. Vi ser at margariner har kolesterolsenkende effekt, men derifra til at det faktisk gir mindre hjertesykdom, er ikke vist i studier.

Dersom HADL-modellen er riktig, vil det antyde at en ketogen diett totalt sett kan føre til positive endringer, til tross for at ikke kolesterolet reduseres.

– En annen mulig slutning er at vi ikke trenger å være redde for den økning i blodkolesterol som blant annet ketogene dietter gir. Flere studier på vektnedgang ved hjelp av ketogene dietter har rapportert om redusert vekt og forbedrede metabolske målinger som blodsukker, blodtrykk og inflammasjon. Men kolesterolet har vanligvis steget eller forblitt forhøyet. Dersom HADL-modellen er riktig, vil det antyde at en ketogen diett totalt sett kan føre til positive endringer, til tross for at ikke kolesterolet reduseres.

– Vår tids største trussel mot folkehelsen er fedmeepidemien. Vi trenger effektive metoder for vektreduksjon. Dersom vi ikke trenger å fokusere på mettet fett, vil det gi flere verktøy vi har i kassa for individuell tilpasning til kosthold. Og dermed også sjansene for å lykkes, sier Marit.

Video med lege Stig Bruset: – Hjernen trenger kolesterol, særlig viktig for å forebygge demens.