Søk
Close this search box.

Naviger trygt i E-stoff-jungelen

Ingredienser E-stoffer
Lær hvordan du kan navigere tryggere i E-stoff-jungelen.

E-stoffer: Trygt, sier Mattilsynet. – Nei! Stoffenes påvirkning på tarmhelsen ivaretas ikke i Mattilsynets råd, E-stoffer dreper gode tarmbakterier og øker risikoen for en rekke helseplager, sier ernæringsterapeut Eva Fjeldstad.

E-stoffer: – I Norge har vi mye større forbruk av antimikrobielle konserveringsmidler enn andre land i EU, eksempelvis Tyskland. Der bruker de i stedet konserveringsmidler som nærer de gode tarmbakteriene, forteller Eva Fjeldstad, ernæringsterapeut og forfatter av bøkene Takk for maten? og Takk for maten!

– Norge er på verdenstoppen i flere dødelige kreftsykdommer og andre lidelser. Maten inneholder gift- og tilsetningsstoffer som skader tarmbakteriene og ødelegger helsen på sikt. Å forstå viktigheten av tarmens betydning, er essensielt for å forstå hvorfor E-stoffer påvirker helsen.

– Når Mattilsynet har konkludert med at tillatte E-stoffer trygge, er det ikke tatt høyde for hvordan de påvirker tarmen. Ergo er noe helt sentralt oversett:

Å drepe bakteriene i tarmen er å sakte drepe helsen.

-Annonse-

Eva Fjeldstad.

Hva er E-stoffer?

E-stoffer er fellesbetegnelsen på stoff som blir tilsatt mat og drikke for å øke holdbarhet, erstatte sukker, eller gi farge, smak eller konsistens. Bokstaven E står for at stoffene er EU-godkjent. Det finnes nærmere 400 godkjente E-stoffer. For full liste, se her.

Et stoff kan bli godkjent som et tilsetningsstoff i næringsmidler dersom:

  • stoffet og bruken av det ikke innebærer helserisiko
  • det foreligger et teknisk behov
  • bruken ikke villeder forbrukeren

Akseptabelt daglig inntak

Europakommisjonen har fastlagt en ADI-verdi (acceptable daily intake) for mange av disse stoffene. Denne blir oppgitt i milligram per kilo kroppsvekt og angir hvor mye av stoffet som kan inntas daglig gjennom hele livet uten å ha skadelig virkning.

I Norge er Mattilsynet ansvarlig for godkjenning av tilsettingsstoffer der alle stoffer som brukes i næringsmidler må være godkjente. Alle godkjente tilsettingsstoffer finnes i forskrift om tilsetningingsstoffer i næringsmidler, også kalt “positivlisten”.

Definisjon av E-stoffer

Ethvert stoff som vanligvis ikke inntas som et næringsmiddel i seg selv, og som vanligvis ikke brukes som en typisk ingrediens i næringsmidler, uansett om det har en næringsverdi eller ikke, som dersom det bevisst tilsettes næringsmidler med et teknisk formål i forbindelse med framstillingen, foredlingen, bearbeidingen, behandlingen, emballeringen, transporten eller lagringen av slike næringsmidler, fører til eller med rimelighet kan forventes å føre til at tilsetningsstoffet eller dets biprodukter direkte eller indirekte blir en bestanddel i slike næringsmidler. (Kilde: Veileder til forskrift om tilsetningsstoffer i næringsmidler)

De vanligste E-stoffene er:

  • E100-199: Fargestoffer
  • E200-299: Konserveringsmidler
  • E300-399: Antioksidanter og surhetsregulerende midler
  • E400-499: Konsistensmidler
  • E500-599: Hevemidler og antiklumpemidler
  • E600-699: Smaksforsterkere
  • E900-949: Overflatebehandlingsmider
  • E951-999: Søtningsmidler
  • 1100- : Enzymer
    (Kilde: Takk for maten?)

Noen E-stoffer er nyttige

La oss ta det hyggeligste først: Ikke alle E-stoffene er giftige eller skadelige. Noen er til og med nyttige. For eksempel er E300 ren askorbinsyre, mer kjent som C-vitamin. Riktignok er den kjemisk fremstilt, men har ingen kjente negative effekter.

– Kunsten er ikke bruke de tilsetningsstoffene som er skadelige og heller bruke mer av dem som er nyttige og helsefremmende. Det gjelder både forbrukerne og matindustrien. Husk at konserveringsmetoder som salting, speking og tørking er urgamle, sier Fjeldstad.

Produsenter som ønsker å minimere bruk av tilsetningsstoffer, benytter en rekke alternative metoder for å sikre hygienisk kvalitet på kjøttprodukter:

  • god hygiene i produksjonen
  • varmebehandling
  • bruk av salt
  • pakkemetoder som holder oksygen unna
  • surhetsregulerende midler som eddiksyre (E260) og melkesyre (E270)

Disse konserverer uten å drepe uønskede mikroorganismer. I stedet endres pH-en, og det dannes organiske syrer som gjør at de gode bakteriene trives, men ikke de ugunstige. Slik kan vi hindre uønsket bakterievekst uten å bruke antimikrobielle stoffer. Dette er vanlig i blant annet Tyskland.

– Det handler altså en del om vilje hos matprodusentene. Det beste rådet til deg som forbruker er å kjøpe mer av disse produktene og mindre av produktene med lange ingredienslister. Det er forbrukermakt i praksis.

Natriumnitritt E250 -et av de mest omstridte

Natriumnitritt, oftest kalt nitritt, er et av de mest omstridte konserveringsmidlene. E250 blir brukt i alle typer bearbeidet kjøtt som pølser, kjøttpålegg, leverpostei og skinker. Det tilsettes for å hindre den farlige sykdommen botulisme og bidrar til at kjøttet beholder sin rødfarge.

– Ett problem med nitritt er at det danner nitrosaminer i kroppen som er svært kreftfremkallende. Det er det enighet om blant forskerne, det er dog uenighet om hvor mye nitritt vi tåler før det blir kreftfremkallende. Videre påvirker nitritt blodets evne til å føre oksygen rundt i kroppen, forklarer Fjeldstad.

Nitritt ble forbudt i Norge i 1973. Sorbater ble i stedet brukt på 70- og 80-tallet. Så ble nitritt gradvis innført igjen fordi kjøttprodusentene presset myndighetene.

– Angivelig gikk forbruket ned da folk ikke ville ha grå og gustne kjøttprodukter.

Det er vanskelig å finne kjøttpålegg uten E250, men noen unntak finnes: et utvalg skinker og salami fra Kolonihagen. Samme produsent har også pølser i sesong.

– Nitritt er svært kreftfremkallende.

Omdiskuterte karragenan

Karragenan er et ekstrakt fra en rødalge som vokser i Atlanterhavet. Den har evne til å trekke til seg vann og danne en gelélignende substans, og dette er attraktive egenskaper for matindustrien. Karragenan kan blant annet bidra til å gjøre produkter mer tyktflytende og stabile. Nå blir karragenan fremstilt syntetetisk og er merket E407.

Karragenan har lenge vært omstridt, og flere produsenter faser ut tilsetningsstoffet fra sine produkter i løpet av 2023.

– Her har ernæringsbiolog Marit Kolby blant flere gjort et fremragende arbeid med å få karragenan på agendaen!
Karragenan finnes i iskrem, sjokolademelk, smøreoster, noen typer syltetøy, kaker og kakefyll, pålegg, ulike mellommåltider, lavkarboprodukter blant flere. Det er ikke fastsatt noen øvre grense på hvor mye som kan tilsettes. Dermed er det opp til produsenten å avgjøre mengden.

– Å drepe bakteriene i tarmen, er å sakte drepe helsen.

Eva Fjeldstad

Karragenan er godkjent til bruk i matindustrien, men det er ikke faglig enighet om hvorvidt stoffet er trygt. Dyrestudier har vist at karragenan ikke er skadelig i seg selv, men at nedbrutt karagenan kan fremkalle betennelse i tarmen til marsvin, kaniner, mus og rotter. Selv om tilsetningsstoffer er grundig testet før godkjenning, blant annet for om de er giftige eller kreftfremkallende, er effekter på tarmflora ikke blant de effektene som testes i denne sammenhengen. 

– Igjen; studiene har ikke tatt høyde for hvordan E-stoffet påvirker tarmen. Før vi kan si noe om et E-stoff er trygt, må denne sammenhengen undersøkes, mener Fjeldstad.

Sulfittene og svoveldioksid

Svoveldioksid E220 er syre løst i vann. Svoveldioksid og saltene av natrium, kalium og kalsium med flere kan brukes som konserveringsmidler. Saltene kalles sulfitter.

I Norge er det i all hovedsak E220 og E222 som brukes.

Svoveldioksid har vært brukt som konserveringsmiddel i flere hundre år. Det hindrer olje i å harskne, motvirker at frukt endrer eller mister farge og hindrer vekst av mikroorganismer. Svoveldioksid og sulfitter hemmer vekst av bakterier, mugg og gjær.

Per kilo tørket frukt som aprikos, fersken, druer (rosiner), svisker og fiken er det lov å ha inntil 2000 mg svoveldioksid og sulfitter. Tidligere var akseptabelt daglig inntak for begge stoffene 0,7 mg per kilo kroppsvekt. Manglende data gjør at EFSA per nå ikke kan sette en ny ADI, men de antyder en halvering.

Inntak av sulfitter gjennom kosten kan være et problem for storforbrukere av matvarer som inneholder disse tilsetningsstoffene. Derfor skal regelverket endres og brukermengden reduseres betraktelig. Hvor mye er foreløpig ukjent.

– Det er stor uenighet om hvordan disse stoffene påvirker kroppen. Men la oss ta rosiner som eksempel, noe barn gjerne spiser en del av. Et barn på 25 kilo vil nå akseptabelt daglig inntak etter 10 rosiner basert på tidligere ADI. En halvering utgjør fem rosiner. De fleste barn får i seg langt mer!

– Et akseptabelt daglig inntak rosiner for et barn på 25 kilo er fem rosiner. De aller fleste barn får i seg langt mer!

De mest brukte: Benzosyre og benzoatene

Benzosyre E210 finnes naturlig i frukt og bær, særlig i tyttebær, tranebær, molter og blåbær. Benzosyre kan utvinnes av benzoharpiks, men den som brukes som konserveringsmiddel er syntetisk fremstilt.

Benzosyren er antimikrobiell og hemmer vekst av bakterier, mugg og gjærsopp. Det er forbindelsen mellom benzosyre og blant annet natrium, kalium og kalsium som brukes som konserveringsmidler. Natriumbenzonat E211 er et av de mest brukte konserveringsmidlene i Norge.

E211 finnes i de fleste matvarer som er litt sure, som brus, saft, majones, påleggssalater, remulader, sild og reker i lake.

Mattilsynet opplyser at benzozyre kan gi reaksjoner i huden, som elveblest, hovne slimhinner og eksem. Stoffet kan også gi mage- og tarmbesvær.

– I min jakt på svar om benzosyrenes påvirkning på tarmen, fant jeg at sodium benzoat brukes antiseptisk. Det anses som en effektiv sterilisering av mat og drikke. Det innebærer at bakteriene i tarmen også blir drept når vi inntar mat med benzonater. Her har vi altså enda et konserveringsmiddel som dreper og hindrer vekst av mikrober, sier Fjeldstad.

Fargestoffene

I hovedsak er det godterier og søte matvarer som har fargestoffer: is, kakepynt, bakevarer, drikkevarer og tyggegummi. Også enkelte matvarer som salater, kryddersauser og lavkaloriprodukter inneholder fargestoffer for å se mer innbydende ut.

– Mange av fargestoffene som var forbudt i Norge har blitt lov etter at vi rettet oss etter EU-regelverket. Vi har derfor fått flere giftstoffer i mat- og godteriproduksjonen enn tidligere. Det beste vi som forbrukere kan gjøre, er å ikke kjøpe produkter med disse fargestoffene.

De omstridte fargestoffene:

  • Tatrazin E102: gult, syntetisk azofargestoff som flest mennesker har rapportert reaksjoner på. Høysnue, elveblest og astma er vanlige.
  • Kinolinggult E104: syntetisk, gult fargestoff. Kan gi reaksjoner hos utsatte grupper, symptomer som høysnue, elveblest og astma.
  • Paraoransje E110: syntetisk gult azofargestoff. Rapportert tilfeller av reaksjoner, symptomene er høysnue, elveblest og astma.
  • Karmin E120: naturlig fargestoff som fremstilles ved ekstraksjon av ryggskallet på gravide hunnlus av typen Dactylopius coccus. Også mye brukt i kosmetikk, og sannsynligvis har kombinasjon mat og kosmetikk økt følsomheten for reaksjoner, rapporterte er anafylaktisk sjokk, urtikaria, astma og ødem.
  • Erytrosin E127: syntetisk, rødt fargestoff som kan gi høysnue, neslefeber og astma.
  • Indigokarmin E132 og Briljantblå FCF E133: syntetisk blå, rapportert å kunne gi reaksjoner hos utsatte grupper, symptomer som høysnue, elveblest og astma.

Aspartam E951

Aspartam fremstilles av to naturlig forekommende aminosyrer: asparaginsyre og fenylalanin. Det søter cirka 200 ganger mer enn sukker, og brukes i produkter for å gi sødme, men uten kalorier. Aspartam brukes blant annet i kosttilskudd, sukkerfri brus og saft, kjeks, tyggegummi, yoghurt og desserter.

Et internettsøk på aspartam kan gi deg det svaret du ønsker. Her strides nemlig de lærde, og aspartam hevdes alt fra å være helt trygt til kreftfremkallende.

EUs matvarepanel European Food Safety Authority (EFSA) har lenge ment at aspartam er trygt og har i flere rapporter avvist kreftfaren. Det samme har amerikanske FDA.

I en studierapport fra 2022 publisert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet The British Medical Journal, kommer det fram at kunstig søtningsstoffer er knyttet til økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag. Deltakerne i studien som konsumerte store mengder aspartam hadde 17 prosent økt risiko for hjerneslag enn personer som ikke konsumerte søtningsmiddelet.

Akseptabelt daglig inntak (ADI) for aspartam er satt til 0-40 mg per kilo kroppsvekt daglig. For en person på 60 kilo tilsvarer det maks 2400 mg, det utgjør fire til fem liter lettbrus daglig.

– Ved inntak av inntil fem liter lettbrus daglig vil du få i deg langt over anbefalte daglige verdier av benzosyre. Som har langt lavere ADI-verdi enn aspartam. Derfor kan man ikke se på ett enkelt tilsetningsstoff isolert, påpeker Fjeldstad.

Cocktaileffekten

– Cocktaileffekten er virkningen av ulike plantevernmidler, giftstoffer og konserveringsmidler når de blir inntatt samtidig. Her mangler forskning, og det er mye uenighet om konsekvensene, forklarer Fjeldstad.

Matportalens hjemmeside heter det:

“I det norske regelverket for mat, drikke, fôr og kosmetikk er det til en viss grad tatt høyde for at stoffer i blanding kan utgjøre et større problem enn de enkelte stoffene hver for seg. Selv om Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) kun i begrenset grad har tatt høyde for cocktaileffekter i sine risikovurderinger hittil, anser ikke VKM dette som bekymringsfullt. VKM konkluderer med at samvirkende effekter i praksis er et lite problem i Norge i dag, og at det normalt ikke kan forventes at helsefarlige kombinasjonseffekter oppstår dersom stoffene inntas i lave doser og ved nivåer under deres respektive akseptable verdier.”

Verdens Helseorganisasjon konkluderer imidlertid motsatt. I en rapport fra 2012 skriver WHO at det kan være en sammenheng mellom bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler og flere typer kreft, ADHD hos barn og dårlig sædkvalitet. Rapporten vektlegger også kombinasjonseffekter av ulike hormonhermende stoffer.

– Det er et forvirrende landskap å navigere i. Til syvende og sist blir det opp til den enkelte hva de vil putte i munnen. Selv er jeg ikke i tvil: Det beste er å spise ren, giftfri mat!

Om lag 60 prosent av en gjennomsnittlig handlekurv i Norge inneholder ultraprosessert mat.

Økologisk mat -et bra sted å begynne

Ønsker du å kutte ned på E-stoffer, er økologisk mat et sted å begynne. Kun om lag 40 E-stoffer er godkjent for bruk i økologisk mat. Videre er nøkkelen de rene råvarene. Om lag 60 prosent av en gjennomsnittlig handlekurv i Norge inneholder ultraprosessert mat. Dette er matvarer med mange ingredienser og ofte flere E-stoffer.

– Gjør det til en vane å lese ingredienslisten. Har du først satt deg inn i innholdsfortegnelsen, blir handleturene enklere i fortsettelsen. Bruk forbrukermakten din! Ikke ta med produkter hjem som inneholder stoffer du ikke vil putte i kroppen, oppfordrer Fjeldstad.

– Du vil raskt finne ut at du må lage det aller meste fra bunnen. Omtrent all ferdigmat inneholder ett eller flere tilsatte E-stoffer.

Appen FriFor kan være en god hjelp i matvarejungelen, med en database med 94.000 produkter i norske dagligvarebutikker. Du kan scanne strekkoden og få tilbake lettfattelig informasjon om allergenene og tilsetningsstoffene produktene inneholder, samt info om ultraprosessering merkeordninger og innhold.


Kilder:

Bok: Sannheten på bordet – Niels Christian Geelmyuden
Mattilsynet
Folkehelseinstituttet
Matportalen
Nhi.no
Økologisk Norge
Marit Kolby: Hva er egentlig karragenan? Og bør man unngå det?
App: Fri For -database med E-stoffer og ellergener


Siste fra Hemali

Glyfosat: Juridiske prosesser og politisk spill
Etter to doser: Sykehuset mistenkte hjerteposebetennelse, men det fikk ikke Julie vite
Lege Peter Dvergsdal har anmeldt helsebyråkrater til politiet. – Folk dør fordi jeg ikke lenger kan behandle covid-19-pasienter, sier legen som nå er uten autorisasjon.
Hemalis journalist Guro: – Jeg gikk på jobb med melkespreng og lengsel.

– Annonse –

– Annonse –

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *