Poleszynski: – Dette gjør jeg for å unngå virus!

– Siden epidemien ble konstatert, har myndighetene kun snakket om smitte, vaksine, nedstenging, testing og munnbind. Men null om hva vi selv kan gjøre med kostholdet og tilskudd, sier Dag Viljen Poleszynski.

Det har siden 1850-tallet vært kjent at lavkarbokosthold gir et mer effektivt immunforsvar enn et kosthold med mye karbohydrat. Hvite blodlegemer blir delvis lammet hvis blodsukkeret avviker sterkt fra normale verdier, enten det blir for lavt eller for høyt, sier Dag.
(Hvite blodlegemer, leukocytter, er en viktig del av immunsystemet. Red.anm.)

Ferske tall om bivirkninger etter vaksinene: – Høye tall for de unge, sier lege.

Et blodnivå på 2,8-6,7 mmol/L er optimalt.
– Dessuten mangler mange så og si alle vitaminer og mineraler.
Selv tar han sine daglige 40 som tilskudd.

Hele 20 næringsstoffer er nødvendige for at immunapparatet skal fungere best mulig.
-Annonse-

Vi treffer Dag hjemme på Jar i Bærum. Men er det øl han drikker en søndag ettermiddag, helseadvokaten og redaktøren av Helsemagasinet? Innholdet i det store glasset foran ham er gulbrunt.
– Nei da, ler han og trekker beina opp til skredderstilling.
– Det er hydrogenvann tilsatt vitamin C!
I dag som alle andre dager har han svelget ned en stor neve tilskudd. I kveld blir det en neve til: hele spekteret av vitaminer og mineraler. Ikke fordi han sliter med helsa, syttifireåringen er sterk, frisk og like ivrig i redaktørstolen. Han tar tilskudd fordi han mener at kosten ikke inneholder optimale mengder av alle de næringsstoffene vi trenger for god helse. Verken jordsmonnet eller maten er hva det en gang var, påpeker Dag. Men det er en annen historie. Tilbake til korona:

– Dersom immuncellene skal finne og uskadeliggjøre fremmede mikrober, trenger vi blant annet nok vitamin D. Et nivå på mellom 75 og 125 nmol/L antas å være optimalt. Hele 20 næringsstoffer er nødvendige for at immunapparatet skal fungere best mulig. En rekke undersøkelser viser at de fleste har mangler – særlig av jod, magnesium og vitamin D. Tilskudd av vitaminer og mineraler forårsaker ingen skader og har svært må bivirkninger, så hvorfor ikke ta tilskudd?
– I disse dager er myndighetene opptatt av «føre var», men det gjelder ikke kosttilskudd?
– Nei, og de begrunner det med at studiene ikke er store nok til å avklare effekten.

Legene som jobber innenfor systemet har svært begrensede kunnskaper om ernæring.

– Men det gjelder jo bruk av maske som beskyttelse også, at studier ikke avklarer sammenheng?
– Ja, men masken rører ikke ved en dominerende medisinsk tankegang, slik som vitamin D og C, magnesium eller sink. Det ligger utenfor fagområdet som helsetoppene er opplært i. De kan ikke trekke på kunnskaper de ikke har. Legene som jobber innenfor systemet, har svært begrensede kunnskaper om ernæring. Særlig det som kalles ortomolekylær medisin, et over 80 år gammelt fagområde basert på tusenvis av vitenskapelige studier og omfattende klinisk praksis. Under medisinstudiet lærer en om medikamenter, ikke om hvordan store doser vitaminer og mineraler påvirker helsen. Det finnes rett og slett store hull i utdanningen, men det vil de ikke innrømme, sier Dag.

Legene på toppen av et hierarki

Han viser til professor emeritus Johan Moan, trolig Norges fremste innen vitamin D.
– Han blir ikke hørt, til tross for at han er en internasjonalt anerkjent forsker. De legene som tenker «utenfor boksen», risikerer å miste lisensen. Faget medisin er enormt, men leger utdannes til å behandle ved hjelp av kirurgi, medikamenter og cellegifter. Legene befinner seg på toppen av et hierarki med «hjelpyrker» underlagt dem. Slik som ernæringsfysiologer. Sistnevnte lærer hvordan kosten skal tilpasses dem som er syke, ikke hvordan de kan bruke ernæring som terapi, inkludert bruken av store doser vitaminer, sier Dag.

Inspirert av Johan Galtung

Fredsforskeren og matematikeren Johan Galtung var en inspirator. Under en forelesning på Blindern i 1974 framla han en modell for økonomers hjerne som en sveitserost, full av hull. Den gangen hadde Dag nylig avsluttet to mastergrader i økonomi, og var saksbehandler i Handelsdepartementet. Etter overgang til fredsforskning, ble han mer interessert i ernæring. Det ble nye fem år med studier i ernæring, etter studier innen fredsforskning, energi- og industripolitikk, språk, økologi og politisk økonomi. Dag ville “tette flest mulig hull”.
– For å sette alt sammen i et helhetlig perspektiv.

Det koster å gå imot strømmen. Dag har for lengst vendt seg til at artiklene hans blir avvist i mediene og at han ikke blir hørt av myndighetene. I 2002 fikk han en professor II-stilling ved Høgskolen i Harstad.
– Men noen klarte å forpurre det.
Fra høsten 2003 fikk han ikke lenger fungere som professor i ernæringsfysiologi etter at Høgskolen nedla stillingen.
– Etter press fra fagfolk ved Universitetet i Oslo.

Opprettet stiftelsen som utgir Helsemagasinet

I 2010 opprettet Dag Stiftelsen vitenskap og fornuft, som utgir Helsemagasinet.
– Noen år før jeg ble bannlyst av mediene, fikk jeg publisert en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening om kosttilskudd. Dette skjedde etter en TV-debatt med lederne i ernæringsrådet, som advarte om giftighet og bivirkninger av kosttilskudd. Fint, sa jeg. Vis meg dokumentasjonen! Jeg fikk tilsendt en rekke artikler per faks, men ingen solide, randomiserte studier viste eller viser at store doser tilskudd er farlige. Data fra USA, der bivirkninger av kosttilskudd innhentes hvert år, viser at ingen har dødd etter inntak av noen kosttilskudd. Vi publiserer jevnlig resultater fra myndighetenes rapporter.

Å kalle lavkarbo «motediett», er å snu bildet på hodet.

Dag rister på hodet når lavkarbo fremstilles som en «motediett». Historisk er det lavkarbo våre forgjengerfe har spist og utviklet seg på, minner han om.
– Myndighetene driver dobbeltkommunikasjon: De hevder at den maten de anbefaler er optimal. Men før jordbruksrevolusjonen startet for vel 10.000 år siden, spiste ingen korn og andre raske karbohydrater, særlig ikke sukker! Å kalle lavkarbo «motediett» er følgelig å snu bildet på hodet. I Helsemagasinet skriver vi om hvordan våre forgjengere tilpasset seg og ble selektert inntil vår art var optimalt tilpasset miljøet.

Savner svømmehallen. Og sukkeravgift.

Han tror mer på sukkeravgift enn sosial distansering.
– Man bør holde deg hjemme under sykdom, men å forby sosialt samvær skader mer enn det gagner. Dessuten har vi sett at forskjellen mellom fattig og rik har økt, noe som er typisk under kriser. Det er en villet politikk fra våre myndigheter. De som har fått mest støtte, er de rikeste, mens de som befinner seg nederst på rangstigen, får lite eller ingenting. Jeg tror ikke at tiltakene er drevet av vond vilje, men systemet er ikke lagd for å tenke utenfor boksen.

Han har tømt ølglasset med hydrogenvann og vitamin C. I kveld blir det atter en dose tilskudd etter rask styrketrening. I morgen blir det fettkaffe til frokost, men ingen middag, for Dag praktiserer periodisk faste.
– Faste virker foryngende, noe av det beste vi kan gjøre for å opprettholde god helse. Se på dyrene, en skadet hund, hva gjør den? Jo, den slikker sine sår og faster. Det gjør kroppen i stand til å reparere og rense seg selv.

Høy puls av saltmangel

For noen år siden innså Dag at hans høye hvilepuls skyldtes saltmangel. Han pøste på med salt, og etter hvert sank pulsen ned mot sekstitallet. Nok salt, nok fett, nok styrketrening og 40 ulike tilskudd. Slik går dagene med virus på trygg avstand. Dag nærer ingen angst for å bli akutt syk!