Lege og «kreftoverlever» Øyvind Torp:
–Kreftceller kan ikke lage energi på vanlig måte. De trenger mye mer glukose (sukker) enn friske celler. Kreftpasienter er de siste som bør ha mye sukker og stivelse.
Likevel er det er duften av boller som møter deg ved inngangen til Radiumhospitalet. Og i sengepostene vanker det vafler og saft.
– Vi har lenge vært klar over at kreftcellers stoffskifte skiller seg fra friske cellers: kreftceller er langt mer avhengige av glukose (sukker) enn friske celler. Selv om vi aldri kan «sulte ut» kreftceller ved å nekte kroppen sukker, tyder mye på at kreftpasienter bør være forsiktige med å overdrive sukkerinntaket. Og da mener jeg alt: I det totale regnestykket må også stivelsen fra korn, poteter og ris regnes med, for det omdannes til sukker i kroppen.
Det sier lege Øyvind Torp (43). Han er også forfatter av «Selvforsvar mot kreft, ti grep du selv kan ta».
Jeg tror dokumentasjonen kommer, men kreftpasienten har ikke den luksus å kunne vente i tiår.
Kreftlegene sier at selv om det finnes studier som viser at for eksempel brokkoli kan være effektivt mot kreft, kan ikke legene anbefale det fordi det ikke er utført store, randomiserte studier. At det ennå ikke finnes ugjendrivelige, vitenskapelige bevis.
– Det er synd at kunnskap ligger brakk bare fordi vi mangler de store studiene om kreft og livsstil, sier Øyvind til hemali.
Dystre MR-bilder i innboksen
Gjøvik 2016: Før neste pasient sjekker fastlege Øyvind innboksen. Mellom pasienters prøvesvar ligger egne MR-bilder, tatt en uke tilbake. Han mistenker at noe er galt, men forventer ikke dette.
Han hadde levd slik han hadde lært var sunt, og var ennå ikke førti. Hvor galt kunne det være? Ille, skulle bildene vise: svulster i bukspyttkjertel og ribben, forstørrede lymfeknuter i magen.
– Det ser mørkt ut, tenker han.
– Hva kan jeg gjøre selv, spør han legene.
– Lev som før, svarer de.
Det klarer ikke Øyvind å slå seg til ro med.
-Annonse-
– Overbevist om at mine tiltak har hjulpet
Fire år er gått:
– Jeg har det fint. Neste høst regnes jeg som en «kreftoverlever». Jeg har tatt imot den behandlingen jeg har blitt tilbudt fra sykehuset, og er takknemlig for det. Likevel kan de dessverre ikke fjerne alt. Jeg kan selvsagt ikke hevde at det er tiltakene i seg selv som holder den resterende kreften i sjakk, det kan være tilfeldig. Men personlig er jeg overbevist om at de tiltakene jeg har lagt til har hatt gunstig effekt, utifra den forskningen jeg har lest om temaet.
– Forskningen om mat og kreft blir ikke negativt mottatt, men kreftlegers hovedfokus er nok medikamenter, stråling eller kirurgi som løsninger. Han stopper litt.
– Men kreftlegene later heller ikke å ha stor motivasjon for å bruke mat som komplementær behandling. For nødvendig dokumentasjonen finnes ikke. Jeg tror den kommer, men kreftpasienten har ikke den luksus å kunne vente i tiår. Det er synd å la kunnskap om sammenhenger kreft/livsstil ligge brakk bare fordi vi ikke har de store studiene.
Øyvind hadde klare kriterier for hvilke grep han innførte i hverdagen. Hans tiltak som selvforsvar mot kreft skulle:
- Støttes av forskning
- Ikke være kostbare
- Ikke være skadelige
– Veien å gå er kanskje studier hvor kreftmedisin og kosthold er kombinert. Når kunnskap kommer via solid forskning med tusenvis av pasienter tilfeldig fordelt i grupper (randomisering), blir den mer legitim. For tiden pågår det forskning med medikamenter (PI3K-hemmere) sammen med ketogen kost (svært lite karbohydrater), der kreftcellene nektes sukker fordi insulinreseptorene og dermed sukkerkanalene inn i kreftcellene blir slått ut. Resultatene er så langt veldig lovende.
– Kreftlegene er opptatt av å forhindre avmagring hos kreftpasienter?
– Ja, cellegift reduserer matlyst. For mange blir søt mat og drikke svaret, men kanskje kan en gi næringsrik mat uten mye sukker og stivelse? Jeg tror at det er til det beste for pasienten.
det gir ingen mening å tilby kreftcellene uendelig overskudd av energien de trenger for å vokse og spre seg.
Se video med Øyvind
Sitat fra Kreftforeningen om kreft og kost: «Kostrådene til deg som har kreft er ganske like kostrådene for forebygging av kreft.» Likevel får dagens kreftpasienter mye sukker- og stivelsesrik kost. Og lite kunnskap om sammenhenger mellom kost og kreft.
– Noen fagfolk avfeier rådene om redusert sukkerinntak med at det uansett vil være sukker i blodet vårt, uavhengig av kost. Det stemmer at sukker alltid finnes i blodbanen, og at det ikke nytter å «sulte ut» kreftcellene, men på den annen side gir det ingen mening å tilby kreftcellene uendelig overskudd av energien de trenger for å vokse og spre seg.
– Professor Thomas Seyfrieds forskning viser en tilnærmet eksponensiell utvikling av kreftsvulsten jo mer sukker du tilfører. (Mer om Seyfried lenger ned.)
- Kreftceller forbruker 200 – 400 ganger så mye glukose som friske celler der de lager energi gjennom en gjæringsprosess, fermentering.
- Mens friske celler kan leve på ketonlegemer fra forbrenningen av fett, kan ikke kreftcellene klare seg uten glukose og aminosyren glutamin.
- Ketogen kost ble en av Øyvinds mange strategier for å bedre egen kreftprognose.
Referanser
- Den britiske studien er omtalt her
- Rapporten «Kjennetegn ved kreft» gir godt grunnlag for å knytte kreft til livsstil
- Professor Thomas Seyfried ved Boston College er bland de fremste i forståelsen av kreft som metabolsk tilstand. Altså en annen teori enn at kreft skyldes “genfeil og uflaks.”
- Se Seyfried på YouTube her.
- Se intervju med Travis Christofferson her, forfatter av “Tripping over the truth”, og blant dem som støtter teorien om kreft som en metabolsk tilstand på cellenivå.
Mer fra hemali
Lege Fedon Lindberg: – Mine beste råd for å forebygge kreft
hemali Mening: – Kreftforeningen svøper sine ord i deilige visjoner. Det treffer fars lommebok.
hemali Mening: – God kreftbehandling mangler. Det er ikke feiringens tid.
