Professor Stig Frøland: – Media har bidratt til hetsen mot vaksineskeptikerne

– Mange vaksineskeptikere er opptatt av rasjonelle innvendinger, til dels av naturvitenskapelig art. Disse har knapt vært dekket i våre hovedmedier og har heller ikke vært adekvat imøtegått av våre helsemyndigheter.

Av Stig Frøland, lege og professor emeriuts
Bildet over er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Det har vært en skuffelse at vaksinene bare gir en nokså moderat beskyttelse mot infeksjon. Derimot gir de en betydelig beskyttelse mot alvorlig sykdom, sykehusinnleggelse og død i de grupper som har høyest risiko. Det vil si individer over 60 år og individer med visse kroniske sykdommer, som hjerte/lungesykdom og betydelig overvekt. Pasienter med alvorlige former for immunsvikt, for eksempel transplanterte og med visse former for medfødt immunsvikt, risikerer mer alvorlig Covid-19-sykdom enn befolkningen forøvrig. Disse burde ha klar nytte av vaksinasjon. Problemer er imidlertid at mange av dem på grunn av sin immunsvikt ikke svarer godt nok på vaksinasjon og må ha flere boosterdoser.

Man har stort sett gitt inntrykk av at bivirkninger er et lite problem.

I de yngre aldersgruppene inkludert barn uten spesielle risikofaktorer er det imidlertid langt mer tvilsomt om nytteeffekten er større enn mulige bivirkninger.
Siden vaksinenes smitteforebyggende effekt er moderat, har også dette argumentet nokså liten tyngde for de yngre aldersgruppene.

-Annonse-

Vaksineskepsis og bakgrunnen for denne

I en rekke land, inkludert Norge, er Covid-19-vaksinene blitt møtt med betydelig skepsis i spesielle grupper. Likevel er vaksinasjonsdekningen i Norge blant de høyeste i verden. Den beskjedne minoriteten som av ulike grunner ikke har ønsket å la seg vaksinere, er blitt offer for til dels harde angrep med hets og stigmatisering. Både i sosiale medier og i hovedmediene.
Det er vesentlig å være klar over at vaksineskeptikerne representerer en svært heterogen gruppe hvor også argumentene mot vaksinene varierer tilsvarende.

Enkelte antivaksineargumenter er ganske absurde, som at vaksinene inneholder «microchips» som kan overvåke oss. Andre er motivert av kulturelle, religiøse eller ideologiske forhold. Men mange vaksineskeptikere er opptatt av ganske rasjonelle innvendinger, til dels også av naturvitenskapelig art. Denne type innvendinger har stort sett ikke vært dekket i våre hovedmedier og har heller ikke vært adekvat imøtegått av våre helsemyndigheter.

Bakteppet er det ubestridelige faktum at de nye vaksinene, spesielt mRNA, er utviklet særdeles raskt og ikke har rukket å gå i gjennom de ulike fasene som vanligvis er obligatoriske ved forsvarlig utprøving av vaksiner og medikamenter.

La oss se litt på noen av disse i og for seg rasjonelle innvendinger mot vaksinene. Bakteppet er det ubestridelige faktum at de nye vaksinene, spesielt mRNA, er utviklet særdeles raskt og ikke har rukket å gå i gjennom de ulike fasene som vanligvis er obligatoriske ved forsvarlig utprøving av vaksiner og medikamenter. Dette betyr at eventuelt sjeldne, alvorlige bivirkninger som debuterer lang tid etter vaksinasjon ikke er blitt oppdaget ennå. Selv om et meget stort antall individer har deltatt ved vaksineutprøvingen.

hemali har laget en liten film om nordmenn som har vonde erfaringer etter mRNA-vaksinering. Se den gratis.

Uredeligheter under utprøving av Pfizers vaksiner

Vaksineskepsis skyldes også at det er oppstått en viss tvil om påliteligheten av bivirkningsrapportene fra de store vaksineprodusentene. Enkelte hevder at bivirkningene med mRNA-vaksinene er alvorligere og hyppigere enn offentligheten har fått vite. Denne mistilliten er nok delvis basert på at den farmasøytiske industri er den del av industrien som nyter minst tillit. Flere av de store vaksineprodusentene har tidligere vært dømt for ulovlige handlinger. Under utprøvingen av Pfizers Covid-19-vaksine, ble det avslørt at et av de private firmaene som utførte utprøvingen hadde begått uredeligheter. De statlige institusjonene som er ansvarlige for godkjennelse av vaksinene har imidlertid fått «rådataene» fra vaksineutprøvingene, inkludert bivirkningene. Men har stort sett ikke offentliggjort dem, dette har bidratt til mistillit blant vaksineskeptikere.

Myndighetenes holdning til vaksineskepsis

Hvordan har våre myndigheter imøtegått vaksineskepsis? Har myndighetenes holdning oppmuntret til vaksinasjon? Tidlig ble det rapportert alvorlige bivirkninger fra koagulasjonssystemet med AstraZeneca (en virusvektorbasert vaksine) med enkelte dødsfall. Helsemyndighetene grep da raskt inn og tok denne og den beslektede Johnson & Johnson-vaksinen ut av det norske vaksineprogrammet. Men når det gjelder frykt for bivirkninger ved Covid-19 vaksinene forøvrig, har helsemyndighetene etter min oppfatning gjort for lite for å imøtegå bekymringene. Man har stort sett gitt inntrykk av at bivirkninger er et lite problem. Bekymringene er blitt et viktig tema i alternative medier.
Ett eksempel er forekomsten av underlivsblødninger hos kvinner etter vaksinasjon. Bekymringen for dette har vært kjent ganske lenge både i Norge og i andre land.

Jeg kan heller ikke se at vaksineskeptikernes argumenter har vært omtalt og imøtegått av medie-kommentatorer, som til dels har bidratt til hetsen mot vaksineskeptikere.

Til tross for at en lang rekke meldinger har vært sendt inn, synes det ikke som FHI har prioritert å vurdere dette materialet. FHI har ennå ikke kommet
med noen endelig konklusjon.
Noe vaksineskepsis bunner i bekymringer for mulig farlige egenskaper ved vaksinene; frykt for påvirkning av menneskets DNA og påstått skadelige effekter av piggproteinet som produseres av mRNA-vaksinene. Disse teoriene har helsemyndighetene ikke kommentert i det offentlige rom. Jeg kan heller ikke se at vaksineskeptikernes argumenter har vært omtalt og imøtegått av medie-kommentatorer. Disse har til dels bidratt til hetsen mot vaksineskeptikere.

Påvirker mRNA menneskets DNA?

Når det gjelder vaksinenes evne til å påvirke vaksinemottagernes DNA, foreligger det ingen dokumentasjon av at dette skjer. Tilhengerne av denne hypotesen støtter seg blant annet på en nokså fersk studie fra universitetet i Lund. Den har vist at RNA i vaksinen, den genetiske informasjonen som leder til produksjon av piggproteinet, kan omdannes til DNA. Om enn i meget små mengder.

Men forskerne viste ikke at dette DNA ble bygget inn i menneskecellens eget DNA og slik forandret det. Videre ble eksperimentene gjort på kulturer av leverceller, ikke på celler fra vaksinemottagere. I en annen studie fra en anerkjent amerikansk forskergruppe viste man at deler av RNA fra Covid-19 viruset selv ved naturlig infeksjon kunne bygges inn, integreres, i menneskets DNA. Funnet er blitt møtt med betydelig kritikk, og en annen forskergruppe har ikke klart å bekrefte det. Dette gjaldt altså ikke Covid-19-vaksiner, men
naturlig infeksjon med viruset.

Piggproteinet og toksiske egenskaper

Det foreligger heller ikke konkret dokumentasjon på at piggproteinet har toksiske egenskaper som kan føre til alvorlige bivirkninger ved bruk av mRNA-vaksinene. Ved naturlig Covid-19-infeksjon kan man få komplikasjoner fra mange organer og vev. Noen av disse kan være forårsaket av virusskade på cellene som «fôrer» innsiden av små blodårer – endotelcellene.

Det har vært hevdet at piggproteinet bidrar her. Ved eksperimenter på zebra-fisk og rumpetroll har man kunnet vise at piggproteinet er skadelig, mens forsøk på mus ikke har vist dette. Nylig viste en internasjonal forskergruppe at piggproteinet har en toksisk effekt på endotelceller i cellekultur. Imidlertid har ingen vist dette hos celler fra vaksinemottagere.

Det gjenstår mye forskning før man kan konkludere når det gjelder piggproteinets bidrag til sykdom ved infeksjon.

Det gjenstår mye forskning før man kan konkludere om piggproteinets bidrag til sykdom ved infeksjon. Det foreligger heller ingen data om betydningen ved vaksinasjon. Frykten for piggproteinskader ved vaksinasjon fikk en viss boost av en artikkel i et anerkjent tidsskrift som viste at små mengder piggprotein kunne påvises i blod i flere dager etter vaksinasjon.

Kun små mengder av piggproteinet

Det skal understrekes at det dreide seg om svært små mengder som bare kunne påvises med svært sensitive metoder. Og piggproteinet forsvant så snart
antistoffer etter vaksinasjonen dukket opp i blodet etter få dager. Forfatterne av artikkelen tolket ikke funnene som indikasjon på at piggproteinet kan volde skade ved vaksinasjon.

Jeg kan ikke se at usikkerhet har preget den nokså bastante «markedsføringen» av vaksinene.

De nevnte funnene om DNA og piggproteinet har bidratt til frykt hos de mer naturvitenskapelig orienterte vaksineskeptikerne. Dette er konkrete innvendinger, som dog kan imøtegås med like konkrete argumenter slik jeg har antydet. Til tross for at representanter for helsemyndighetene nærmest daglig i våre hovedmedier har kommentert pandemien og gjentatt oppfordringer om vaksinasjon, har man ikke benyttet dette til solid imøtegåelse av vaksineskeptikernes argumenter. Likevel er det et faktum at det fortsatt, snart to og et halvt år etter pandemiens utbrudd, er mye vi ikke vet om Covid-19-virusets egenskaper, mekanismene ved Covid-19-infeksjon og vaksinenes egenskaper.

Bør ta hensyn til usikkerheten

Det er viktig at man tar hensyn til denne usikkerheten i pandemi-informasjonen. Riktignok har myndighetene, spesielt FHI, gitt uttrykk for en viss usikkerhet når det gjelder prognosene for pandemiutviklingen. Men jeg kan ikke se at en tilsvarende usikkerhet har preget den nokså bastante «markedsføringen» av vaksinene.
Etter min oppfatning er full transparens og åpenhet selve grunnvollen i all helseinformasjon, særlig i en pandemi. Hvis informasjonen svikter på dette punktet, vil det uvegerlig føre til mistillit og mer eller mindre plausible konspirasjonsteorier. Covid-19-pandemien illustrerer dette.

Mitt syn på vaksinenes rolle

Jeg er en varm tilhenger av vaksinasjon i sin alminnelighet i bekjempelse av infeksjonssykdommer. Jamfør min bok «Kampen mellom mennesket og mikrobene». Jeg mener også at Covid-19-vaksinene har spilt en viktig rolle ved bekjempelsen av den pågående pandemien. Selv om det i økende grad er blitt klart at de ikke er ideelle og har visse negative sider. Blant annet svekket effekt etter relativt kort tid. Det også forhold ved vaksineeffektene som bør avklares ved videre forskning.