fbpx

Psykologen og legen: – Men størst av alt er skjønnheten

Birgit og Andreas frykter for følgene av krisen: Svekket immunforsvar, psykisk uhelse, splittet befolkning. Men de prøver å se lyset.

Immunforsvaret trenger å bli kjent med hele genomet til viruset for å gi immunitet som varer i flere tiår eller livet ut. I tillegg vil det gi et robust forsvar mot mange nye mutasjoner. En vaksine vil aldri kunne gi like god beskyttelse som gjennomgått sykdom, sier lege Andreas Johannes Heck (55).

«Post covid»: Andreas er bekymret for følgene av tiltakene.
– Avstand og isolasjon er skadelig i et mikrobiologisk perspektiv. Immunforsvaret trenger å utvikle antistoffer, men når vi har brutt overføringen av bakterier og virus over tid, så reduserer vi viktig læring for immunforsvaret. Spesielt for barn og ungdom. Frykt og ensomhet skaper stressreaksjoner som også er helseskadelig. Aldri i menneskets historie har vi hatt så omfattende og globale tiltak over så lang tid. Det vil blant annet gi oss et mindre kompetent immunforsvar.

Men størst av alt er skjønnheten

Andreas vet hva han setter høyest:
– Mange sier «størst av alt er kjærligheten». Men skjønnhet kommer først. Når vi fornemmer den, da oppstår kjærlighet.
hemali treffer ham og samboeren Birgit Valla (44) hjemme på Hamar.
2017: Kjærlighet ble det da legen fikk vite at Birgit var blitt singel. Han sendte henne en melding: «Jeg har lyst til å lære mer om Stangehjelpa, kan jeg komme innom kontoret ditt?»

A ble til B ble til C, og nå bor paret i det som må være et av Hamars største og mest fargerike hus. Med makeløs orden: De fermenterte grønnsakene, fjellutstyret til to voksne og seks barn, krukkene for sylting … alt i stram stabel og rekke. «Barna» er mellom 12 og 30 år.
– Jeg hadde vært singel en stund, og hadde et håp om at Birgit i hvert fall kunne bli en god venn. Etter at jeg var innom kontoret hennes, forstod vi at vi ville møtes igjen. Neste møte ble over hjemmebakt surdeigsbrød, kombucha og gode samtaler.

Kritiske til diagnosesystemet

Birgit og Andreas fant hverandre i mer enn surdeigsbrød og fermentert drikke. De delte det syn at store deler av diagnosesystemene ikke er gode nok verktøy for å forstå mennesker. At du med diagnoser risikerer å forstå mennesker dårligere fordi diagnosen kan komme i veien for det unike og komplekse.

Birgit er psykologspesialist, da Andreas tok kontakt, ledet hun Stangehjelpa, en kommunal psykisk helsetjeneste. Etter uttalelser som at teamet deres hadde «lagt bort diagnosene fordi brukerne ikke er interessert i dem», og at «vi ikke anvender kartleggingsverktøy som er designet for å komme frem til en diagnose», ble virksomheten satt under tilsyn. Våren 2017 konkluderte statsforvalteren med «ulovlig journalføring og mangelfull diagnostisering.» At Stangehjelpa kunne vise til gode resultater, ble ikke vektlagt.

Finner ikke biologisk markør for angst, ADHD, bipolaritet…

– Hvorfor er dere kritiske til å stille diagnoser?
Birgit:
– Psykiatriske diagnoser omtales som fakta. Men etter mange års forskning, finner en ikke én eneste biologisk markør for diagnoser som angst, ADHD, bipolaritet eller schizofreni. Diagnoser gir ikke mening. Etter alt jeg har lært, vet jeg at vi kan hjelpe folk bedre uten, sier hun.

Statsforvalteren ga seg etter hvert.
– Det er rart hvordan noe er veldig viktig på et tidspunkt, og så er det ikke viktig lengre likevel. Man kan lure på hvilke agendaer som er ute og går, sier Birgit.

Faktorer som søvn, stressmestring, kost og aktivitet er mer forskningsbasert enn vaksinene. Men det er klart, ingen tjener penger på at du puster med magen.

Som psykologspesialist treffer hun mange mennesker med utfordringer til felles.
– Som strever med grunnleggende ting. Ofte en følge av belastninger over tid, både fysiske og psykiske. Og at man ikke tar vare på seg selv og kroppen. Min jobb er å hjelpe dem med det. Å gjenvinne balansen. Her er det mye man kan gjøre selv.

Skepsis gir beskyldning om å være konspirasjonsteoretiker

«Post covid»: Tiltakene vi har vært igjennom har gitt mer helseskade enn hva alternativet hadde gjort, mener Andreas.
– Men om du ikke stoler blindt på myndighetene, så blir du kalt konspirasjonsteoretiker eller høyreekstrem. Våre ledere er styrt av globale forpliktelser. Hvis det at du ser dette betyr at du er konspirasjonsteoretiker, da er verden temmelig naiv. Vi kan tenke selv, vi er kritiske, og ingen av oss to er vaksinemotstandere.

Destruktiv informasjon fra myndighetene

Gjennom krisen har de prøvd å se skjønnheten.
– All den negative informasjonen er destruktiv, den skaper negativt stress, sier Andreas.
– Innimellom må vi snu oppmerksomheten mot det som løfter og gir håp.
– Og se på alt du kan gjøre for egen helse, sier Birgit.
– Ellers kan en kjenne seg avmektig. Slik helsetjenestene fungerer i dag, setter de folk i en passiv rolle. Man blir «rammet» av noe, som man skal «motta» behandling for av en ekspert. Det er en veldig forenklet tilnærming til helse, mener Birgit.

Det provoserer oss at myndighetene ikke én gang har gitt råd om å forebygge sykdom med stressmestring, riktig kost, aktivitet, søvn, sosialt samvær, vitamin D…

– Det provoserer oss at myndighetene ikke én gang har gitt råd om å forebygge sykdom med stressmestring, riktig kost, aktivitet, søvn, sosialt samvær, vitamin D og mye mer. Disse faktorene er mer forskningsbasert enn vaksinene. Men det er klart, ingen tjener penger på at du puster med magen. Vi har fjernet oss fra vår naturlige omgang med naturen. At mennesket skal ha kontroll på alle virus, det rimer ikke, sier paret.

Motstanden fra leger og psykologer er verst

Høstsolen lyser over blomster og grønnsaker. Birgit og Andreas prøver å se det lyse, men er bekymret over regimet av global politikk og medisinsk makt.
– Den verste motstanden kommer fra psykologer og leger, de har så mye å tape på å forlate det rådende paradigmet. Innen psykisk helse er vi opplært i å diagnostisere, for å iverksette metoder eller medisiner. Her er det makt, penger og prestisje. Si at du har brukt flere år på å lære en metode, så sier forskningen at det ikke er metoden som er viktig. Du har da mye å tape på å se at relasjonen med pasienten er viktigere enn hvilken tittel du har, og hvilken metodikk du bruker. Små elementer i relasjonen, at du føler deg sett for den du er – det kan skape et skifte hos mennesker, sier Birgit.


Andreas Heck: – Skremmende mangel på oppdatert kunnskap hos kolleger.


Birgit sukker over «industrien av ulike metoder innen psykoterapi».
– Med ulik innpakning. Jeg bruker ikke fagspråk med klientene, men snakker om naturlige prosesser i livet deres: Hvem er de? Hvordan kan de få det bedre?

Medikamenter fungerer dårlig

– Hva med medikamenter som del av behandlingen?
– I beste fall fungerer de litt på kort sikt, på lang sikt gjør de vondt verre, sier Birgit.
– Kan ikke medikamenter rette opp «ubalanser i hjernen?»
– Nei, det er en myte uten forankring i forskning. Til og med psykiaterne er enige i det. Men forklaringen er forlokkende og seiglivet. Det ville vært fantastisk om et medikament kunne rette opp ubalanser, og påstanden er hardt nedfelt i markedsføring fra industrien. Psykiaterne innrømmer at dette er avkreftet, likevel tyr de til medikamenter. Fordi det er så bekvemt.
– Hvorfor skulle de skrive ut medikamenter som de vet ikke fungerer?
– De er lært opp til det, og det inngår i retningslinjene, sier Andreas.
– Dessuten er det i vår kultur mindre akseptert å la være å gjøre noe, enn å gjøre det som skader.

Medikamenter kan bli en billett til å bli langvarig, psykiatrisk pasient

– Medikamenter kan bli en billett til å bli langvarig, psykiatrisk pasient, sier Birgit.
– Fordi de på lang sikt gir mer bivirkninger enn virkning, og du vet ikke hva som er hva. Så mange klienter hos meg sier at medikamentene de går på hjelper. Så hvorfor er du hos meg da, spør jeg. For ellers hadde jeg hatt det verre, sier de. Problemet i behandlingen er da at vi ikke vet hva det opprinnelige problemet er, og hva som er bivirkninger. Medikamenter legger lokk på følelser og fornemmelser. Da får vi ikke jobbet med det egentlige problemet. Og nedtrapping av medikamenter er en egen kunst som mange leger ikke behersker, sier Birgit.

Da hun traff Andreas, hadde han gjennom litteraturen lært betydningen av tarmhelse. Siden tok han grunnutdanning i funksjonell medisin. Hans kunnskap ble hennes – den hun trengte for å se gode alternativer til medikamenter.
– Søvn, pust, kost, aktivitet, relasjoner, holdninger … Vi har det veldig gøy når vi snakker om psykisk helse og tarm i vakker symbiose, smiler Birgit.

Andreas er den forsinkede fastlegen

Pasientene på venterommet hos Andreas har helst med seg en bok. De vet at han ofte er forsinket. Ikke lite.
– 20 minutter holder ikke. Å forklare og følge opp pasientene på en helhetlig måte er ikke gjort i en fei. Jeg trenger tid for å forklare hvordan prosessene i kropp og psyke henger sammen. Og hva de kan gjøre for å rette dem.
– Hvor ligger håpet?
– Det finnes så mye skjønnhet på jord, sier Birgit og Andreas.
– Små ting blir vakre når du går nærme nok, og ser med hjertet.

– Små ting blir vakre når du går nærme nok, sier Birgit og Andreas

Les mer fra hemali

hemalis redaktør: – Les dette før du dømmer meg, den uvaksinerte
Aftenpostens Senneset kritiserer lege Berit Nordstrand: – Det må være deilig å ha makt til å ta Berit Nordstrand.
Autoimmune sykdommer: – Visst finnes det håp når kroppen vender seg mot deg.
Margrethe Salvesen: – Det største overgrepet i fredstid fra regjeringen.
Immunforsvaret har to nivåer.

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

17 180 meldinger om bivirkninger ikke behandlet. Legemiddelverket ønsker neppe å bli à jour.

Det later ikke til at Legemiddelverket ønsker å bli a jour med sitt register. Siden vaksineringen startet i 2021, har Legemiddelverket systematisk latt det akkumuleres et etterslep på «behandling» av innmeldte data.

– Koronasituasjonen øydela livet mitt. Både privat og profesjonelt.

Helsefagarbeidar: Koronasituasjonen øydela livet mitt. Det er mitt største ønske at denne historia kjem ut.

Mettet fett: – Vi har ikke forstått den biologiske mekanismen!

Striden går om mettet fett: Gir det risiko for sykdom, eller ikke? Ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker håper at vi nå står ved et sprang.

Les mer om ...

17 180 meldinger om bivirkninger ikke behandlet. Legemiddelverket ønsker neppe å bli à jour.

Det later ikke til at Legemiddelverket ønsker å bli a jour med sitt register. Siden vaksineringen startet i 2021, har Legemiddelverket systematisk latt det akkumuleres et etterslep på «behandling» av innmeldte data.

– Koronasituasjonen øydela livet mitt. Både privat og profesjonelt.

Helsefagarbeidar: Koronasituasjonen øydela livet mitt. Det er mitt største ønske at denne historia kjem ut.

Mettet fett: – Vi har ikke forstått den biologiske mekanismen!

Striden går om mettet fett: Gir det risiko for sykdom, eller ikke? Ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker håper at vi nå står ved et sprang.

Lege Fedon Lindberg: – Mine beste råd for å forebygge kreft.

Alle kan få kreft. Genetikk spiller inn, men heldigvis er svært få kreftformer så genetisk betinget at de vil utvikles uansett hva du gjør. Det er miljøet som trigger genene, sier Fedon Lindberg.

NRKs nyhetssjef svarer hemali

hemali er kritisk til det vi mener er statskanalens lydighet overfor myndighetene. Dette utdypet vi i en ytring, og ba om svar fra NRK.