På tide nå å la barnehagen organisere seg selv etter barnehagelovens paragraf tre. For barnets beste.
Av Rikke Kjensli, pedagogisk leder i en privat, frittstående barnehage i Oslo.
Noen få dager før gjenåpningen mandag 20. april kom «veileder om smittevern i barnehagene». Logikken bak veilederen – den er endret utallige ganger siden 16. april 2020 – ser ut til å være: Mennesker i små grupper smitter færre hvis de blir syke. Begrepet kohort ble lansert. Ordet hører vanligvis hjemme i helsevesenet, men over natten ble det allemannseie.
Pedagogikk blir redusert til barnepass og vasking.
En kohort i barnehagen er en liten gruppe barn og ansatte satt sammen med utgangspunkt i veilederen. Vi har måttet navigere mellom ulike nivåer i veilederens trafikklyssystem: grønt, gult, rødt. Avhengig av hva myndighetene mente om smittenivået i samfunnet forøvrig.
-Annonse-
I barnehagelovens paragraf tre står det: I alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn i barnehagen, skal hva som er best for barnet, være et grunnleggende hensyn. Rutinene i barnehagene er et forsøk på balanse mellom denne paragrafen og smittevernveilederen. Ofte er de motsetninger, hva skal vi da velge?
I små kohorter er barna prisgitt kompetansen til sin tildelte ansatte.
Når en barnegruppe skal deles opp, er det mange hensyn å ta. Noen trenger språktrening, andre støtte i sosialt samspill. Barnehagelæreren med mest kompetanse kan ha barna i sin kohort, men det er ikke gitt at disse leker sammen. Det ene av barna har kanskje en sterk tilknytning til en av assistentene, men vedkommende har ikke kompetanse til å følge opp barnets utfordringer. I små kohorter er barna prisgitt kompetansen til sin tildelte ansatte. Et av barna trenger å sove lenger enn de andre, men det er vanskelig: Den ansatte kan ikke på samme tid ta seg av våkne og sovende barn. Pedagogikk blir redusert til barnepass og vasking.
Utrygge barn i barnehagen
Vi måtte vri og vende på alle planer og rutiner. Hva kan vi gjennomføre i henhold til smittevernveilederen? Hva må forandres? Retningslinjene oppdateres plutselig, tiltaksnivåene bytter farge. Barnehagen er ikke en normal bedrift som kan endre rutiner ustraffet. Vi jobber med små barn, det verste de vet er rutineendringer. De blir utrygge av det. De gråter, sover dårlig, spiser lite. De savner venner og ansatte i andre kohorter. De vil ikke i barnehagen fordi de ikke kjenner igjen dagene sine. De er ikke brikker vi kan flytte rundt på. De skal få kjenne på frihet, kjenne at verden er god, de skal ikke begrenses og gjetes.
Mer sykefravær i barnehagen
Sykefraværet gikk opp fordi vi nå i følge veilederen måtte holde oss hjemme ved minste tegn til forkjølelse. Litt sår hals ble nå grunnlag for å være hjemme, teste seg, vente på svar. Flere dager med meningsløst fravær. Tidligere har vi løst sykefravær med økt samarbeid mellom avdelingene. Nå måtte vi av hensyn til smittevernet forholde oss kun til egen avdeling eller kohort, ikke til fellesskapet lenger.
Flere ganger ble vi kastet mellom tiltaksnivåene i smittevernveilederen, gjerne over natten, gjerne via beskjeder på pressekonferanser. De kommunale barnehagemyndighetene fikk like lite direkte informasjon som barnehagene.
Stadige endringer i barnehagen
Alle endringene krevde at vi innarbeidet rutiner på nytt. Foreldrene måtte kaste seg rundt og levere eller hente barn nye steder: Inne? Ute? Port 1 eller 2? De måtte tilpasse seg kortere åpningstider, for på rødt nivå må alle ansatte være på jobb samtidig.
I perioder har ikke spesialpedagoger, barnevern og spesialisthelsetjenesten som fysioterapeuter kunnet være i barnehagen. I andre perioder har man slått fast at disse yrkesgruppene fint kan gå mellom barnehager. Mens vi som er ansatte i samme barnehage helst ikke skal bytte avdeling for en dag og hjelpe kolleger ved sykefravær.
Avdeling lilla og blå har felles inngang og felles garderobe. Der kan de nå ikke være samtidig. Det betyr at vi må dele dagen opp for å være i fellesområdene på ulike tidspunkt. Når vår tid i garderoben er over, må barna skyfles videre og rommet sprites ned. Uansett om barna er ferdige eller ikke. Vi beregner god tid, likevel kan det oppstå situasjoner. Som raseriutbrudd eller tisseuhell.
Menneskelige ting, fordi vi jobber med mennesker.
Vi er menneskelige border collier som sirkler inn flokken vår og holder dem borte fra andre.
Så strammes reglene inn, over natten går barnehagen fra gult nivå: små kohorter, til rødt nivå: bittesmå kohorter. Da må lilla og blå avdeling deles opp ytterligere. Noen begynner dagen ute, noen inne. Uteområdet deles, klokka må følges, våre barn kan være i sandkassa før lunsj, men ikke etter, uansett hvor lyst de har.
Vi ble menneskelige border collier som sirkler inn flokken vår og holder dem borte fra andre. Ingen bæsjebleier eller våte sokker i vår kohort kan skiftes før den andre kohorten er ferdige i garderoben, det er en halv time til.
Ansatte må ha med barna på do
Alnsatte i skoler og barnehager kan fortelle de samme historiene med lokale variasjoner. Lærere har måttet bære hver enkelt pult mange etasjer to ganger på en uke, på kveldstid, fordi kommunen svitsjet fra gult, hel klasse, til rødt, halv klasse, og tilbake igjen på få dager. Undervisning i gymsaler og lærerværelser mens lærere løper mellom kohortene. Barnehageansatte som må ha med barna inn på do fordi de ikke kan forlate dem alene. Barn som tisser på seg fordi doen er opptatt av barn fra en annen kohort så de må vente.
Barnehageansatte som må ha med barna inn på do fordi de ikke kan forlate dem alene.
Målet for oss i barnehagene har vært å skape normalitet for barn i en unormal verden. Gi dem en følelse av frihet innenfor begrensede rammer. Se til at de ikke blir redde og folkesky av alt snakket om avstand og smittefare i en verden der samvær med andre mennesker anses som utrygt. Pleie barnas psykiske helse i et samfunn som er fokusert på fysiske symptomer. Vi er heldigere enn mange andre arbeidstagere. Vi har mye menneskelig kontakt daglig, vi får frisk luft, vi har ikke vært isolert. Utslitt, ja, men ikke isolert.
Lege: – Jeg kan behandle Covid-19. Nedstenging var unødvendig.
Barna trenger forutsigbarhet, frihet og tilknytning. Nå er det på tide å la barnehagene organisere seg selv etter barnehagelovens paragraf tre. La oss fokusere for fullt på barnas beste igjen.
La oss dette barnehageåret få ha det friske som utgangspunkt, ikke det syke.
Mer fra hemali
Debatten med Svein Østvik: – Kjennes det godt, NRK?
En moderne fabel om sarsviruset og Covid-19.
Fylkespolitiker: – Mediene har underkommunisert vesentlig kritikk av vaksinene.
Dette gjør sukker og stivelse med barna.
Kriseløsninger for kresne barn.