Norge: Suksesslandet for aspartam-industrien

Til tross for at WHO nå har klassifisert aspartam som mulig kreftfremkallende, fortsetter et formelt samarbeid mellom myndighetene og matbransjen. Det plasserer Norge på verdenstoppen i inntak av aspartam.

Aspartam: 14. juli kom nyheten om at det kunstige søtstoffet aspartam (E 951) er klassifisert som mulig kreftfremkallende av Verdens helseorganisasjon (WHO). Aspartam har vært omstridt helt siden det ble godkjent for bruk i USA på 1970-tallet. Studier har hele tiden vært motstridende, og vist alt fra at aspartam kan være kreftfremkallende og gi diabetes, til at det er helt trygt å konsumere innenfor visse rammer.

Les også: “Aspartam: … og slik ble det likevel godkjent”

Grenseverdier ikke endret

Selv om WHO nå anerkjenner en mulig kreftfare, har verken WHO, EUs mattryggingsorgan (EFSA) eller Folkehelseinstituttet nedjustert den anbefalte grenseverdien for inntak av aspartam. De mener at man fortsatt kan innta 40 mg per kilo kroppsvekt per dag.

Det betyr at en voksen person på 70 kg trygt kan konsumere inntil 2800 mg aspartam hver dag. Med rundt 500 mg aspartam per liter Pepsi Max, betyr det at personen kan drikke 5,5 liter hver dag innenfor de eksisterende grenseverdiene.

-Annonse-

Ifølge en artikkel skrevet av Yahoo finance, er Norge det 10. mest brusdrikkende landet i verden, og sukkerfri brus har 66 % av markedsandelen. Til tross for de nye vurderingene fra WHO tråkker ikke norske myndigheter på bremsen.

– Faren for kreft er på ingen måte klar. Det er fortsatt et helt ubesvart spørsmål. Så eneste helseskade lettbrus kan gi, er for eksempel for tennene. (…) Det fremkommer på ingen måte noe som helst nytt i denne rapporten som gjør at man skal ha større grunn til å frykte at lettbrus eller aspartamholdige produkter skal være farlig for helsa. Så dette er ikke egnet som folkeopplysning. Det er tvert imot egnet til å skape unødig frykt, sier Jøran Hjelmeseth, som er leder for Helsedirektoratets Nasjonalt råd for ernæring, til NRK.

En voksen person kan med god samvittighet drikke inntil tre-fire liter lettbrus om dagen uten at det er skadelig for helsa
Jøran Hjelmesteth

99,9 prosent trygt

I myndighetenes kommunikasjon er det lite som reflekterer de motstridende forskningsresultatene som har omgitt aspartam helt siden det ble godkjent for bruk.

“Det er bare vann med smak “ sa Fagdirektør Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet om Cola Zero i et intervju med A-magasinet i mai 2021.

For ett år siden sa Jøran Hjelmeseth følgende til NRK:

“En voksen person kan med god samvittighet drikke inntil tre-fire liter lettbrus om dagen uten at det er skadelig for helsa, utenom for tennene.”

NRK-journalisten fulgte opp med å spørre hvor sikker han er på at det er ufarlig, og fikk svaret:

“99,9 prosent. Altså, man kan ikke se bort ifra at det kan være et eller annet vi ikke har funnet ut ennå. Men det blir veldig teoretisk.”

Les også: Hvor mye Pepsi Max drikker du og dine?

Uavhengige fagpersoner

Helsedirektoratet forteller til Hemali at disse uttalensene ikke er gitt på vegne av dem.

– Fagrådet har en selvstendig stilling og kan uttale seg offentlig på egne vegne. Rådets medlemmer er altså uavhengige fagpersoner som ikke uttaler seg på vegne av Helsedirektoratet når de opptrer som fagpersoner i pressen, sier avdelingsdirektør May Cecilie Lossius i Helsedirektoratet.

– Hjelmeseth i Nasjonalt råd for ernæring sier til NRK at advarselen fra WHO “ikke er egnet som folkeopplysning. Det er tvert imot egnet til å skape unødig frykt”. Hva tenker dere om denne uttalelsen? Tenker dere at det er vanskelig for forbrukeren å få motstridende beskjeder?

– Når det gjelder nasjonale kostråd, har ikke Helsedirektoratet utarbeidet spesifikke råd om lettprodukter, men viser til rådene om sukker og drikke på Helsedirektoratets nettside. Mattilsynet har ansvar for risikovurdering av mat og tilsetningsstoffer i mat. Spørsmål om aspartam bør rettes til dem, sier avdelingsdirektøren.

Jeg vet det er en myte om at det ikke er så bra å drikke lettbrus, men det er feil. Bent Høie.

Promoterte kunstig søtning

Tidligere helseminister Bent Høie (H) og mat- og landbruksminister Olaug Bollestad (Krf) slo et slag for lettbrusen i oktober 2020. Da poserte de for E24s fotograf mens de styrtet ned hver sin lettbrus. Ønsket var å redusere avgiften på sukkerfri brus med 30 prosent. De mente at den er sunnere enn sukkerholdig brus.

– Lettbrusen er jo bedre enn den med sukker. Jeg vet det er en myte om at det ikke er så bra å drikke lettbrus, men det er feil. Hvis alternativet er å drikke sukkerholdig brus, så er lettbrus mye bedre, sa daværende helseminister Bent Høie til E24.

På Bryggeri- og drikkevareforeningens nettsider kan man lese at forbruket av sukkerfri brus i Norge vekker internasjonal oppsikt:

“Norske brusprodusenter har i en årrekke samarbeidet tett med myndighetene for å bidra til å redusere folks inntak av sukker. Å flytte konsum fra sukkerholdig brus over til brus med søtningsmidler har vært et viktig og veldig vellykket tiltak for den norske folkehelsen. (…) I 2022 hadde sukkerfri brus en markedsandel på 66 % i Norge, tall som vekker internasjonal oppsikt. Vi kjenner ikke til noe annet marked som har en så høy andel sukkerfri brus. Hvis vi skal holde takten i sukkerreduksjon oppe, er vi avhengige av at folkehelsemyndighetene fortsatt støtter arbeidet.”

Formelt samarbeid

Samarbeidet det vises til her, er “Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold”, som er et formelt samarbeid mellom myndighetene og matbransjen. Det strekker seg fra 2016 ut 2025. Gjennom denne avtalen ønsker de å nå bærekraftsmål 3.4. Dette handler om om å redusere dødelighet av ikke-smittsomme sykdommer med en tredjedel innen 2030.

Å redusere sukkerinntaket fra gjennomsnittlig 12 energiprosent av matinntaket i 2015 til 10 prosent i 2025, er ett av seks innsatsområder. Per september 2022 hadde 86 aktører sluttet seg til intensjonsavtalen.

Et lignende samarbeid finnes også på europeisk nivå. UNESDA er bransjeforeningen for bryggeriindustrien i Europa. De holder til i EU-hovedstaden Brussel, og har 35 medlemsforeninger. Norske Bryggeri – og drikkevareforeningen er en av dem.

UNESDA føler seg oppmuntret av WHO sin nye vurdering, og konkluderer med at aspartam er erklært trygt av WHO. De har satt seg ambisiøse mål rundt overgang fra sukker til kunstige søtstoffer, og ber om at EU-organene samarbeider med dem om å støtte opp under bruken av søtstoffer, og at myndighetene anbefaler disse i sine ernæringsråd. På sin nettside trekker de frem Norge som en suksesshistorie, siden over 60 % av leskedrikkene som selges her er sukkerfrie.

Farlige stoffer skal stoppes

På Folkehelseinstituttets nettside lover de å forby stoffer som kan ha mulige helseskadelige effekter:

“Stoffer som i forsøk er vist å ha mulige helseskadelige effekter, for eksempel at de kan skade DNA (er gentoksiske) eller være kreftfremkallende, er ikke tillatt brukt som tilsetningsstoffer.

Arbeidet med å sørge for at søtstoffer og andre tilsetningsstoffer er trygge i bruk, pågår kontinuerlig. Skulle det dukke opp nye studier som kan tyde på at et søtstoff kan gi negative helseeffekter, vil stoffet bli vurdert på nytt.”

Hemali kontaktet dem for å spørre hvilke konsekvenser dette vil få for godkjenningen av aspartam og samarbeidet med matindustrien. Svaret? De som kan svare er på ferie.

Forskning som viser skadelige effekter av søtstoffer:

• J W Olney: “Increasing brain tumor rates: is there a link to aspartame?” (1996)

• James Huff: “Aspartame bioassay findings portend human cancer hazards” (2007)

• Kirtida R. Tandel: “Sugar substitutes: Health controversy over perceived benefits”

• Arun Sharma: “Artificial sweeteners as a sugar substitute: are they really safe?” (2016)

• Jennifer L Kuk: “Aspartame intake is associated with greater glukose intolerance in individuals with obesity” (2015)

• Sharon P G Fowler: “Low-calorie sweetener use and energy balance: Results from experimental studies in animals, and large-scale prospective studies in humans” (2016)

• Jodi E Nettleton: “Reshaping the gut microbiota: Impact of low calorie sweeteners and the link to insulin resistance?” (2016)

• Sara K. Jones: “Transgenerational transmission of aspartame-induced anxiety and changes in glutamate-GABA signaling and gene expression in the amygdala”