Med oppmerksomhet mot den ubevisste kilden til vår atferd, kan vi forandre livene våre ved å skrive om de “programmer” som begrenser oss.
Oversatt og forkortet av Kjetil H. Johannessen fra PhD Bruce Lipton. Dette er femte del av en serie artikler basert på Liptons arbeid.
Første: Visst blir vi hva vi tenker!
Andre: Kjemikalier til cellene; hvilke velger vi, og hvordan?
Tredje: Ser du ugresset, eller ser du blomstene?
Fjerde: Går du på autopilot? «Programmer» i hjernen kan stå i veien for deg.
Genene og miljøet: Om vi forandrer de ubevisste “programmene”, tar vi selv regi og frigjør oss til å uttrykke ønsker og behov fra det bevisste sinn. Dette er «den nye biologien» som kan ta oss fra å være ofre for våre liv til å bli skapere av livet. Vår bevissthet er kilden. Vitenskapen om epigenetikk, om «sinn over gener» gir oss makt og mulighet for eget liv.
Av og til skjer slike prosesser uten at vi nødvendigvis tenker over dem.
– Som når vil blir hodestups forelsket, da skjer en dyp forandring i våre liv, påpeker Dr. Bruce Lipton.
– Ditt liv kan føles elendig til du treffer denne personen, i forelskelsens lykke blir livet himmel på jord. Du skaper en verden av glede, skjønnhet og kjærlighet. I forelskelse slutter vi å fokusere vårt bevisste sinn i tanker, vi er mer til stede i nuet.
– Vitenskapen har anerkjent at vi umiddelbart etter å ha blitt forelsket entrer en periode av tilstedeværelse der vårt sinn forblir bevisst. Siden slår «programmene» tilbake fordi vi etter hvert begynne å tenke igjen. Slik saboterer vi opplevelsen av “hvetebrødsdager” som til slutt vil forsvinne. Livet er tilbake som det var før.
-Annonse-
Ødeleggende “programmer” påvirker genene
De fleste av disse «programmene» er umyndiggjørende og ødeleggende, og det krever kraft å komme ut av dem. Nettopp kunnskap om at vi innehar kraft skiller seg fra «programmene» vi har lastet ned. De som sier at vi er ofre for våre liv. Med kunnskap om egen kraft kan vi bevege oss mot en framtid der vi anerkjenner at problemene skapes i våre egne sinn.
Livet tar uforutsigbare veier, livet kan ramme oss utenom vår påvirkning, ulykker og tragedier kan sende oss til sorg og mørke. Etter en fase der vi kanskje er i sjokk, kan vi selv velge om vi belyser læring, løsninger og det som tross alt er positivt. Eller vi kan hvile i det motsatte, negative.
God helse kan oppsummeres kort, mener Lipton
God helse kan oppsummeres med noen enkle fakta, ifølge Bruce Lipton. Han uttaler at at over 90 prosent av sykdom reflekterer miljø og vår egen «programmering»; De til dels umyndiggjørende, ødeleggende atferdene som vi absorberer gjennom våre første syv leveår. I denne tiden vil miljø fylt av støtte trygghet, skjønnhet og kjærlighet kunne motvirke en del av denne negative programmeringen. Destruktive programmer oppstår av miljøet og vår persepsjon av det. Siden vi kan forandre begge deler, har vi kraft til å frigjøre oss fra uheldige mønstre. Metoden er å slette de ødeleggende «programmene» fra våre syv første leveår.
38 år gammel ble hun professor, Mai Camilla Munkejord levde livet i den flinke, raske fil. Så forstod hun at tempoet var en kompensasjon for smerten. Smerten fra barndom som hun hadde tenkt på som trygg. Hør podkasten med Munkejord: – Jeg bærer min Asperger-diagnose med stolthet!
Mai Camilla Munkejord kom nylig med boken: “La masken falle, en personlig fortelling om å gi slipp på barndomstraumer.
Det som ligger i det ukjente og skjulte felt har styringsrett over livet mitt. E. Fritszønn
Det kan være vanskelig å forstå og tro på at vi styres av ubevisste prosesser. For å bevisstgjøre oss disse prosessene trenger vi å jobbe med oss selv. Vi kan se på hva vi har tatt med fra egen barndom som vi ikke lenger ønsker å bære med oss; som traumatiske hendelser som styrer hvordan vi forholder oss til oss selv og våre medmennesker. Har vi bearbeidet følelsene i forbindelse med disse, eller har vi fortrengt dem?
Genene kan påvirkes
Én hjelp til å nærme seg tematikken er å orientere seg om Joharis vindu, en psykologisk modell for å karakterisere ulike sider ved kommunikasjon. Modellen ble utviklet på 1950-tallet ved University of California av psykologene Joseph Luft og Harrington «Harry» Ingham
Modellen beskriver hvordan evnen til å være åpen, tydelig og lyttende er grunnleggende for å kunne danne seg et bilde av hvordan en blir oppfattet av andre.
Les mer fra Hemali
Nedtrapping fra psykofarmaka: Fra psykiaterne fikk Jørgen nye piller og diagnoser. Fra Sandra fikk han håp.
Karl-Erik Hordnes lager arbeidsgruppe for vaksineskadde: De må lyttes til og få hjelp!
To allmennleger: – Vi frykter at “datalegen” skal erstatte mennesket og det kliniske skjønn.
Én kommentar
En forenkling kan beskrives på måten vi mennesker gjør repeterende gjøremål på såkalt automatikk, dette innebærer mye av det vi gjør i hverdagen men det beste eksempelet er kanskje ritualet vi begår hver gang vi spiser. Enten det er hjemme, på kantinen eller favoritt kafeen, så setter vi oss nesten alltid på samme sitteplass.
Automatikken er egentlig en biologisk forsvarsmekanisme ment for å spare hjernekapasitet, men den kan som alle andre forsvarsmekanismer svekke og tilogmed skade oss om dette blir til avhengighet eller andre skadelige tankemønstre.
Med feltet epigenetikk i minnet så antar jeg at denne påvirkningen av genene er en del av selve evolusjonen, hvor etterkommerne skal rustes bedre mot forholdene de skal vokse opp i og videreføre linjen på best måte.
Og dette kan man enkelt se på verdensbildet her i det isolerte nord-Europa, hvor menneskene har tilpasset seg et fredelig og stabilt miljø med dertil verdens lykkeligste men også fredeligste folkeslag.
Spesifikke gener som er identifisert er f.eks det såkalte “krigergenet” (Monoamine oxidase A gene) som er utbredt forskjellig over hele verden og som forklarer konfliktnivået i disse gruppene og områdene bedre enn alle sosioøkonomiske forklaringer vi blir underholdt med hele tiden i systemmediene.
Men til tross for genetisk bagasje finnes det en del verktøy for å endre slike mønstre uansett bakgrunn, både terapautiske midler som mindfulness, meditasjon og andre deprogrammerende teknikker, men også substanser som midlertidig endrer hjernen fysisk som f,eks P.Semilanceata, som i tusenvis av år var vår opprinnelige sivilisasjons hyggemiddel lenge før vi oppfant bryggekunsten. Etter kristningen ble dessverre volvene og de vise menn med denne kunnskapen stort sett brent på bålet, og idagens samfunn er disse hygge-og terapautiske midlene forbudt og merkelappet på lik linje med skadelige og avhengighetsskapende stoffer som opiater, under samleparaplyen “narkotika”.
Liste over substanser som endrer tankemønstre uten skadepotentiale:
Kambo-behandling: Dette stammer fra en latinamerikansk frosk med ingen kjente naturlige fiender, giften gnis inn i et sår i huden og effekten er omtrent øyeblikkelig. Har ingen psykoaktiv effekt, er i England godkjent som behandlingsform.
P. Semilanceata: Dette er en potent psilocybin-sopp som åpner opp nye neuron koblinger i hjernen, og dette er et veldig godt verktøy for deprogrammering i alt fra tro og livssyn til avhengighet m.m, og det er i tillegg veldig vakkert og hyggelig når man har lært seg og mestre dette. Er idag under utprøving i studier om depresjon, med god effekt, og vil mest sannsynlig være lovlig i Norge igjen om noen få år. https://news.yale.edu/2021/07/05/psychedelic-spurs-growth-neural-connections-lost-depression
DMT (Dimetyltryptamin): Det virkelige store verktøyet, som bør gjennomføres med en del forberedelser og kunnskap i forveien. Jeg skal ikke skrive mye om dette da dette høres “mye ut”, men kan hinte såpass at dette skaper kunnskap som hindrer bla. dødsangst, og vil skape en større kunnskap om et felt som tidligere kun var kjent som “tro” i religioner.
Disse teknikkene og substansene sammen med veiledning i grupper og fellesskap endrer negativ tankemønstre som kan påvirke genetikken i negativ retning, med en effekt av at dine etterkommere blir mer “ustabile” og deprimerte.
Mvh Christian Ulfsrud