Søk
Close this search box.

Vegetabilske oljer: Derfor ruinerer de helsen

Vegetabilske oljer

Ultraprosessert mat er et hett tema. Det er to ingredienser som er blitt økt i rekordstore mengder de siste 100 årene: sukker og vegetabilske oljer.

Tekst: Simen Løseth, lege i spesialisering i psykiatri. Løseth har stor interesse for ernæring, livsstil, psykologi og hvordan dette henger sammen. Teksten ble først publisert på hans blogg – Bedre mental helse. Løseth finner du også på Instagram.

Simen Løseth

Sukker er de fleste kjent med og er klar over at bør begrenses, men vegetabilske oljer snakkes det mindre om. Dette er en særlig kategori ved ultraprosessert mat jeg mener det er viktig å være oppmerksom på.

Kort bakgrunn: Frøoljer er også et mye brukt ord og egentlig et bedre ord for det vi snakker om. På engelsk seed oils. I Norge brukes hovedsakelig rapsolje (canola/rapseed på engelsk) eller solsikkeolje (sunflower oil).

Vegetabilske oljer ble på slutten av 1800-tallet brukt som motorsmøring i større maskiner. Så var det noen som fant ut at dette kunne brukes som mat. I sin rå form funker ikke dette, derfor må oljene gjennom en omfattende endring, i flere steg. Oljene må varmes opp, kjemisk endres, vond lukt må fjernes og fargen endres. Etter denne proessen, har oljen mistet sitt opprinnelige utgangspunkt og utseende og havner i kategori 4 i NOVA-klassifseringen. Altså blitt ultraprosessert. Avokado- og olivenolje er eksempler som ikke tilhører denne gruppen, da oljen utvinnes fra selve fruktkjøttet. Her snakker vi om oljer som kommer fra frø.

-Annonse-

NOVA-klassifiseringen
Per i dag klassifiseres bearbeidet mat i henhold til den såkalte NOVA-klassifiseringen. Den er laget av en gruppe forskere, ledet av Carlos Monteiro fra Brasil.

Insulinresistens og vegetabilske oljer

Selskapet Procter & Gamble med produktet Crisco var de første som ble markedsledende på starten av 1900-tallet. Grafen nedenfor og lignende grafer viser hvordan økende bruk av vegetabilske oljer i mat korrelerer med økt diabetes. Dette refererer til diabetes type 2 og er i all hovedsak en sykdom som kommer grunnet økt vekt. Økt vekt gir økt insulinresistens. Cellene får ikke lenger signal om at de må ta inn glukose. Sukkeret blir værende i blodsirkulasjon og dette gir økt blodsukker (glukosenivået i blodet).

Grafen er hentet fra nettsiden til lege og forfatter/talsperson for menneskelig metabolisme og ernæring, Cate Shanahan.

Oksidasjon

Hva gjør vegetabilske oljer så problematiske og hva er årsakssammenhengen mellom økt inntak og dårligere helse? Kort oppsummert: Ustabile fettsyrer. På kjemisk nivå har disse oljene veldig lett for å oksidere. Det skapes frie radikaler. Dette kan ødelegge cellestrukturen og DNA. Det blir en katalysator for utvikling av fedme og andre sykdommer som kreft og demens.

Hva er så oksidasjon? Opprinnelig betydde dette at oksygen ble lagt til et molekyl/atom, derav navnet. Nå er begrepet bredere. Det dreier seg om at det forsvinner et elektron. Det motsatte, altså en reduksjon, er at det legges til et elektron. Det legges til negativ ladning og da reduseres et molekyl/atom. I denne sammenheng snakker vi om dobbeltbindinger i fettsyrer som åpnes grunnet løse forbindelser. Dette gjør at et elektron står uparet og det dannes et fritt radikal. Det elektronet som ikke lenger er paret, vil kunne skade DNA, vev og celler.

Les også: Omega 6:3: Er du i balanse?

Skadelig linolsyre

I disse oljene er det spesielt høy konsentrasjon av en omega-6-fettsyren linolsyre (linoleic acid). Linolsyre er en essensiell fettsyre vi trenger å få tilført noe av gjennom kosten. Men mengden er blitt for høy og kilden den kommer fra er hovedsakelig unaturlig.

Olivenolje er litt spesiell i denne sammenhengen. Selv i den beste olivenoljen finnes det rundt 3-10 % linolsyre. Grunnen til at det er så stor ulikhet (3-27 %), er fordi mange olivenoljer er tilblandet andre billigere oljer som raps eller solsikke. Dette står det ofte på etiketten, men det har vært tilfeller med matjuks av olivenoljer der innholdet ikke har vært det som har vært lovet. Man kan også anta at kvaliteten på den linolsyren som er i olivenolje er av høyere kvalitet og kanskje mindre ustabil da oljen ikke går gjennom samme prosessering. 

Tabell
Cirka-innhold av linolsyre i ulike oljer.

Potensielle skademekanismer

Fettsyrene i de vegetabilske oljene har dobbeltbindinger som lett går opp og skaper frie radikaler. De frie radikalene gjør ulik skade.

  • Metabolisme/forbrenning: Mitokondriene, cellenes energiprodusenter, ødelegges, som kan føre til redusert forbrenning over tid. Et sentralt protein i mitokondrienes cellemembran er cardiolipin. Dette proteinet sørger for funksjon og struktur til mitokondriene. Cardiolipin er spesielt sårbar for oksidering, noe som kan ødelegge disse proteinene og igjen føre til at mitokondriene ødelegges. Ved ødelagte mitokondrier kan cellene ende opp med å dø. I stedet for at det blir en kontrollert celledød (apoptose), dør cellene ved nekrose. Når antallet mitokondrier reduseres vil også generell forbrenning gå ned. Mennesker med høyere antall mitokondrier har høyere forbrenning. Når cellene har mindre evne til å forbrenne, vil mer energi bli lagret som fett. Vegetabilske oljer er i seg selv kaloririke, men uten andre viktige stoffer.
  • Demens/kognitiv svekkelse: Rent fysisk består hjernen og sentralnervesystemet av hovedsakelig fett. “Likt løser likt” er et uttrykk i kjemi. Det er derfor en mulighet for at disse oljene vil kunne bevege seg over blod-hjernebarrieren og utgjøre skade. Siden menneskekroppen ikke har vært eksponert for disse oljene tidligere, er dette helt nytt for våre celler. Det er mangel på vitenskapelige studier direkte på dette området, men poenget er at det finnes naturlig og sunt fett som er lett å få tak i.
  • DNA-skade: Frie radikaler skader DNA.
  • Omega 3-6-ratio: Forholdet mellom de to omega-fettsyrene har blitt endret i moderne tid grunnet høyt inntak av linolsyre gjennom maten vår. Fettvevet vårt inneholder nå en høyere konsentrasjon av omega-6 enn hos våre forfedre. Denne tilstanden blir stadig oftere linket opp mot betennelse. 

Apetittforstyrrelser

Har du noen gang merket at når du begynner å spise potetgull må du bare spise mer? “Det er umulig å bare ta én”, sier pitchen til Nidars Smash. Dette blir som regel sagt med humor, men det finnes noe vitenskap som gir oss deler av svaret. Det første er at mange av matvarene som typisk er “junk” inneholder en kombinasjon av fett, salt og søtt som stimulerer hjernen på en unaturlig sterk måte.

I naturen finnes ikke salt, søtt og fett i en kombinasjon. Når ferdigmaten kommer med denne kombinasjonen, stimulerer det hjernen til å skille ut blant annet dopamin som får oss til å ønske mer. Det setter rett og slett i gang akkurat samme karusellen i hjernen som ved inntak av flere rusmidler, bare noe mindre potent. En naturlig mengde dopamin skilles også ut ved eksempelvis samleie, en god klem eller en bra film. Dette er noe som føles godt og vi belønnes av hjernen for at vi skal fortsette med en gitt atferd. Blir vi lurt av vår egen hjerne til å spise mer slik mat?

Linolsyre brytes i kroppen ned til arakidonsyre som er forløperen til 2-AG (2-arachidonoylglycerol) og anandamide. Disse stoffene stimulerer cannabisreseptorene CB1 og CB2. Aktiveringen av disse reseptorene både sentralt (i hjernen) og perifert (ellers i kroppen) fører blant annet til metabolske prosesser som stimulerer appetitt, øker matinntak og aktiverer fettlagring. De vegetabilske oljene er ikke bare kaloririke i seg selv, men vil videre øke inntak, fettlagring og appetitten.

“The hatefull eight” og “The simple six”

På engelsk har listen over de mest skadelige oljene fått kallenavnet “The hatefull eigth”. På denne listen er:

  • Rapsolje
  • Maisolje
  • Bomullfrø
  • Soyaolje
  • Solsikkeolje
  • Druestein
  • Riskli

Den gode nyheten er at det finnes alternativer til disse skadelige oljene. “The simple six” er fettkilder brukt før industrialiseringen.

  • Meierismør
  • Talg
  • Olivenolje
  • Ghee (klarnet smør)
  • Kokosfett
  • Avokadoolje

Dette er mer stabile fettsyrer med konsentrasjon av mettet fett og enumettet fett, men lite flerumettet fett. Færre dobbeltbindinger med mulighet for å åpne seg, som gir mindre mulighet for oksidering. Dette gir igjen mindre oksidativt stress for kroppene våre. I tilegg er det langt høyere konsentrasjon av fettløselige vitaminer, særlig i talg og smør.

Vegetabilske oljer og ultraprosessert mat

Har du noen gang tenkt eller hørt andre si at “uansett hva jeg gjør går jeg ikke ned i vekt!” eller “jeg trener og spiser sunt, men ingenting hjelper!” Jeg mener at dette i all hovedsak dreier seg om et ernæringsproblem. Det handler om hvordan, hvor mye eller hva vi spiser. I lys av ultraprosessert mat og frøoljer gir det mer mening at det var lettere for de fleste å holde seg slanke “før i tiden”, fordi maten var av bedre kvalitet. For de fleste vil det være til enorm hjelp å tenke på følgende to ting:

  • Reduser inntak av ultraprosessert mat
  • Reduser inntak av mat med vegetabilske oljer

Jeg mener ikke at det er ugreit å ta seg en is eller spise godteri av og til. Det handler om mengden og hvor ofte. Reduksjon, men ikke eliminasjon! Jeg prøver heller ikke å si at det automatisk blir lett å gå ned i vekt og at man umiddelbart har løst problemet med overvekt. Jeg tror likevel at mange ikke tenker over vegetabilske oljer og ultraprosessert mat til vanlig og at det vil kunne hjelpe veldig på veien.


Hør i Simen Løseth som gjest hos Biohacking Girls podcast!



Kilder

Dr. Cate Shanahan – Author, Physician and Dietary Seed Oils Expert (drcate.com)
Oksidasjon – Store norske leksikon
PubMed: The Importance of Maintaining a Low Omega-6/Omega-3 Ratio for Reducing the Risk of Autoimmune Diseases, Asthma, and Allergies
Blogg til Tucker Goodrich og utdypet info om cadiolipin og skademekanismer
PubMed: Dietary Linoleic Acid Elevates Endogenous 2-AG and Anandamide and Induces Obesity
The Hateful Eight: Liste over de vanligste industrialiserte oljene
The simple six: Liste over sunt fett og oljer


Siste fra Hemali

Den viktige vagusnerven
Titusener av norske barn har fått et dårligere liv etter pandemien – blir noen stilt til ansvar?
FHI roper varsku om miljøgifter i norske barn
Det Orkla ikke opplyser om

– Annonse –

– Annonse –

4 kommentarer

  1. Endelig noen som snakker om dette i Norge. Tviler på at den konforme majoriteten som «tilber» Tv-en, nyhetene, og politikerne våre vil høre på dette. Men for folk som enda har et snev av kritisksans, er det nok enda håp.

    Lar bare andre kjøpe de dårlige oljene, i stedet for å fortsette å krangle, men jeg kjøper de aldri selv. Fett gjør oss heller ikke feite, slik mange tror. Det er sukker som blir til fett som gjør oss feite.

    Dårlige oljer gjør derimot «usynlige» skader over tid, før de en dag blir synlige gjennom sykdom. Selv om vi ikke blir tjukke og feite, betyr ikke det at det står bra til med blodårene, hormonene, nervene, organene, etc.

    Disse drittoljene selger pga fettfobi og propaganda fra matvareindustrien de siste få generasjonene. Forhåpentligvis vil dette snu, men det kan dessverre ta noe tid. Det er nemlig lettere å lure folk, enn å overbevise folk om at de har blitt lurt.

  2. Takk for tips om farlige oljer. Dette visste jeg ikke. Man lærer så lenge man lever.
    Bruker malte linfrø og chiafrø i havregryn til frokost. Varmebehandler linfrøene på ca 100 grader i ca 15 minutter i stekeovnen før bruk. Er det skadelig å spise knuste linfrø og chiafrø da?
    Vennlig hilsen
    Aina H. Johansen

    1. Hei Aina! Vi er så glad for at du leser oss og får noe bra ut av det! Linfrø og chia er gode kilder til omega 3 og kan trygt spises. Knuste linfrø kan harskne fort og bør spises umiddelbart etter knusing. Linfrøolje er også et unntak når det kommer til skadelige frøoljer.
      Ulike studier har avdekket at linfrøolje kan redusere smerte, betennelse og hevelse grunnet leddgikt. Kan også redusere kolesterol i blodet og være godt for hjertet. Noen smører også linfrøolje på huden for å lindre eksem. Linfrøolje kan også være bra for fordøyelsen.

      Ønsker deg alt godt,
      Julia & Guro

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *