fbpx

– Vi trenger en mammarevolusjon!

For å styrke mammas kunnskap, mener Kristine Oddvin Andersen (42).
– Da kan neste generasjon bli den første til å snu den nedadgående helsespiralen.
Hos Kristine endte det i uhelse og sorg.

Mammaer med mer kunnskap tar informerte valg og bidrar til bedre helse for seg og sine, er Kristines overbevisning.
Som kostveileder treffer hun kvinner med bagasje så tung at den har satt seg i kropp og sjel. Kvinner som typisk har bikket 30 år. Hun er sliten, psykisk nede, har dårlig fordøyelse, dårlig søvn… Og fastlegen sier at «prøvene er fine».
Ofte har også barna hennes helseproblemer.

Kristine Oddvin Andersen
Kristine Oddvin Andersen:– Mamma trenger kunnskap!

– Mange har vokst opp på industrimat, brukt hormonell prevensjon over mange år, fått heftige runder med antibiotika. Legg til emosjonelle traumer fra egen barndom, som skam og avvisning. Jeg er, som lege Gabor Matè, overbevist om at opplevelser i oppveksten kan påvirke helsen senere i livet. Derfor bør vi forebygge, ikke lappe på skaden. Det handler om valg vi mødre tar for egen helse, før og under graviditet. Og hvordan vi møter barna våre. Som å anerkjenne barnets følelser. Det fysiske, psykiske og emosjonelle er tre sider av samme kropp.

Kroniske lidelser er et puslespill, du finner ingen magisk pille. 

Kristine synes å se for lite helhet og for mye symptombehandling med medikamenter.
Hun behandler ikke, med rådgir.
– Symptomene jeg ser bunner ofte i noe som kan behandles relativt enkelt: for lite B12, for lite magnesium eller magesyre, stoffskifteprøver som burde vært tatt, som fritt T3.
– Andre ganger er det mer komplekst, og jeg henviser videre til lege eller behandler. Disse kvinnene trenger at noen lytter, og de trenger kunnskap til å ta regi. For kroniske lidelser er et puslespill, du finner ingen magisk pille. 
Hun peker på at helsesystemet i hovedsak ble utviklet for kirurgi og infeksjoner.
– Et system som ikke evner å behandle kroniske livsstilssykdommer.
Selv har hun et bråkete stoffskifte.
– Men prøvene dine er fine, sa legen.

Spontanaborterte

Kristine serverer te i leiligheten på Vålerenga i Oslo, selv drikker hun kraft. Tarmhelse er blant de grep Kristine tok for å bli gravid igjen etter spontanaborten for åtte år siden.
Hun fikk smertelig oppleve en konsekvens av uhelse. Uten at hun forstod hvordan og hvorfor. Hun var 34 år, gravid for første gang. Når hun i uke 10 mister barnet, blir hun fortalt at det er normalt. Hun undrer.
– Evnen til reproduksjon er et av våre fremste kjennetegn på helse. Om dette ikke lykkes kan det være tegn på at noe er galt.
En helhetlig undersøkelse hos lege viser at problemene er mange: stoffskiftet, fordøyelsen, intoleranser og hormonell ubalanse. Hun innser at kroppen må i balanse før hun forsøker å bli gravid igjen.

Kroppen min hadde satt en stopper for reproduksjon.

– Jeg trodde at det skulle ta tre måneder. Det skulle gå to år. Helse ble mitt prosjekt. Kroppen min hadde satt en stopper for reproduksjon. En blir ikke utredet før etter 3-4 spontanaborter. Det fristet ikke å ta den sjansen, hun oppsøkte privat lege.
Med egeninnsats og hjelp fra helhetstenkende leger, ble hun mamma. Datteren Vår er fem år. Men hos Kristine var barseltiden mørk.
– Der gikk jeg med barnevognen og gråt. Selv som kostveileder forstod jeg ikke betydningen av jevnt blodsukker og hormoner. Mye av mitt mørke viste seg å være biokjemisk.
Enda et eksempel på at mamma kan nyte godt av innsikt, mener Kristine.
– Vi skrur av kroppens varsellamper. Men vi skrur ikke ut lampen på dashbordet i bilen når den blinker. Da går vi til årsak: Hvorfor blinker lampen?

Barnemat med mye sukker og lite næring

Menstruasjon, hormoner og syklus er eksempler på områder som blir kunnskapsløst behandlet, erfarer Kristine.
– Når vi gir hormonhemmende medikamenter mot store menstruasjonsblødninger, glemmer vi at de naturlige hormonene har stor betydning for helsen. I stedet for å dempe blødningene med piller, bør vi spørre etter årsak. Våre moderne liv disponerer for en rekke ubalanser, én av grunnene er dårlig kosthold. Tenk at 60 prosent av maten fra dagligvare er ultraprossesert. Vi bør heller ses nærmere på dette enn å krangle om kalorier, kjøtt, vegansk, karbohydrater og fett. Se heller på råvarene!

På helsestasjonen får vi anbefalinger om barnemat med syntetiske vitaminer

Som barnematen, den er typisk frukt kokt inn med sirup, uten næring. På helsestasjonen får vi anbefalinger om barnemat fra Nestlé med syntetiske vitaminer som mødre har blitt overbevist om at barnet må ha. Og i posten kommer smaksprøver og fristelser fra produsentene. Industrien er smart, men vi må være smartere. Da må vi brette opp ermene og sette oss i førersetet.
– Med Mammarevolusjonen ønsker vi å sette fokus på informasjonen som ofte ikke kommer så godt frem og å backe og bevisstgjøre mødre som ønsker å nærme seg mammarollen på en naturlig og hjertesentrert måte, smiler Kristine.

– Med Mammarevolusjonen ønsker vi å være ditt talerør. Å få fram dine ønsker, smiler Kristine.
Les mer om Mammarevolusjon.

Les mer fra hemali

Henriette Lien: – Folk får tro hva de vil.
Hjelp ungdommen din til frie valg: – Hold munn!
Maria Borelius: – Jeg har medfølelse med fastlegen.
Lege Heck: – Skremmende mangel på oppdatert kunnskap hos kolleger.

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Lege Fedon Lindberg: – Mine beste råd for å forebygge kreft.

Alle kan få kreft. Genetikk spiller inn, men heldigvis er svært få kreftformer så genetisk betinget at de vil utvikles uansett hva du gjør. Det er miljøet som trigger genene, sier Fedon Lindberg.

Er det etisk å tillate vitamin D-mangel nå?

Fortsatt hevder helsetopper at sammenhengen mellom sykdom og mangel på vitamin D "ikke er vitenskapelig".

15 gode grunner til å ta kosttilskudd

Helsemyndighetene er skeptiske til kosttilskudd. "Får det vi trenger via maten", sies det. – Nei, sier Dag V. Poleszynski.

Les mer om ...

Lege Fedon Lindberg: – Mine beste råd for å forebygge kreft.

Alle kan få kreft. Genetikk spiller inn, men heldigvis er svært få kreftformer så genetisk betinget at de vil utvikles uansett hva du gjør. Det er miljøet som trigger genene, sier Fedon Lindberg.

Er det etisk å tillate vitamin D-mangel nå?

Fortsatt hevder helsetopper at sammenhengen mellom sykdom og mangel på vitamin D "ikke er vitenskapelig".

15 gode grunner til å ta kosttilskudd

Helsemyndighetene er skeptiske til kosttilskudd. "Får det vi trenger via maten", sies det. – Nei, sier Dag V. Poleszynski.

Vennskap og demokrati i koronaens tid

De eldste er vaksinert, dødstallene synker. Andelen innlagte for Covid-19 er halvert. Likevel er Norge stengt. Og noe dirrer mellom oss når vi venninnene møtes.

Nei, mettet fett øker ikke risikoen for demens!

Myten om mettet fett lever seigt. I VG kunne vi nylig lese at mettet fett øker risikoen for demens. Tvert imot, sier biologen som har skrevet bok om temaet: – Hjernen trenger mettet fett!