fbpx

Visst blir vi hva vi tenker!

Om vi har «uheldige» gener, da kan vi vel ikke gjøre noe med det? Da er vi ofre for arv og maktesløse dersom genene disponerer for kreft, demens … Eller?

Oversatt og forkortet av Kjetil H. Johannessen fra PhD Bruce Lipton. Dette er første del av en serie artikler basert på Liptons arbeid.

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Tanken om geners avgjørende rolle kan gjøre oss maktesløse. Når vi føler oss maktesløse, ser vi etter noen eller noe som kan redde oss. Vi hengir oss til legen, terapeuten, medisinene…

PhD Bruce Lipton er cellebiolog og foredragsholder. Han var tilknyttet det medisinske fakultet ved University of Wisconsins School of Medicine (1973-1982). Siden utførte han banebrytende stamcelleforskning ved Stanford Medical School (1988-1992). Her en oversikt over noe av forskningen Lipton har ledet eller deltatt i.

Liptons forskning på klonede stamceller fra mennesker forutsa dagens revolusjonerende felt epigenetikk. Hans bøker The Biology of Belief og The Honeymoon Effect er bestselgere. I 2009 ble Lipton tildelt den prestisjetunge Goi Peace Award (Japan) for sitt «vitenskapelige pionerarbeid til verdens harmoni».

PhD Bruce Lipton

Determinisme rådet på 70- og 80-tallet


I 20 år formidlet PhD Bruce H. Lipton om genenes avgjørende for menneskets liv og helse. På 70- og 80-tallet var genetisk determinisme det rådende dogmet. Det tilsier at genene ikke bare regulerer vår fysiske struktur, men også våre emosjoner og vår atferd. Gener så ut til å være den kontrollerende faktor på de fleste områder i livet. Genene «realiserte seg selv» ved at de kunne «slå seg på og av». Gjennom mange år underviste Lipton fremtidige studenter innenfor dette dogmet. Legestudenter som i sin tur videreførte læren om at genene styrer våre liv.

Lipton sentral i forståelsen av epigenetikk

Parallelt med undervisning i medisin, forsket Lipton på kloning av stamceller. En stamcelle er en embryonisk celle i kroppen på et menneske som er født. Hver dag mister vi millioner av celler ved naturlig slitasje, aldring. Kroppens stamceller erstatter alle typer celler som vi mister fra hud, bein, muskler og hjernen.

Slik foregikk Liptons forskning: Han identifiserte én enkelt stamcelle og plasserte denne i et vekstmedium. Et vekstmedium er en blanding av næringsstoffer som behandles på bestemte måter før blandingen helles opp i flate agarskåler, også kalt petriskåler. Cellen delte seg hver 10. – 12. time. Etter én uke hadde Lipton omtrent 50 000 celler. Alle med samme egenskaper, cellene var genetisk identiske.

Ulike celler av ulike medier

Mediet cellene lå i var laboratoriets syntetiske versjon av blod. Altså kunne Lipton endre sammensetning av «blodet». Han lagde tre litt forskjellige «blod»-sammensetninger. I hver av disse la han en porsjon av de genetisk identiske genene. Til Liptons store overraskelse ble resultatet at det dannet seg ulike celler; i det ene mediet muskelceller, i det andre beinceller, i det tredje fettceller.

Han gjenstod med ett grunnleggende spørsmål; hva er det som kontrollerer våre cellers «skjebne»? Genene var de samme, eneste forskjell var den kjemiske sammensetningen av vekstmediet. Konklusjonen var dyptpløyende; det må være cellens miljø som bestemmer hva cellen skal bli.

Hva speilet ikke viser

Når du ser deg speilet, er det da bare du som er der? Nei, hver av oss er et fellesskap av milliarder av celler. Vi er et huddekket vekstmedium for alle disse cellene, i kroppen kalles vekstmediet for blod.
Liptons poeng er at det ikke har noe å si for cellen om den er i vekstmediet utenfor eller i kroppen. For cellen kontrolleres av forhold i dens miljø. Lipton visste at hjernen er vår «kjemiker» og hvilke kjemikalier legger hjernen til blodet? Jo, hjernens kjemi er direkte knyttet til bilder i vår bevissthet. Med andre ord; sinnets bilde blir oversatt av hjernen til kjemi. Som så spres i kroppen og lager et fysisk uttrykk for vårt sinnbilde.

Hvordan vi oppfatter verden rundt og i oss forandrer blodets kjemi. 

Mange godt voksne har lest tegneserie bladene “sølvpilen” Rammene var fra den amerikanske prærien og indianer-stammen Kiowa. Denne stammen har et ordspråk; “There is no fear where is faith”; det er ingen frykt hvor det er tro. Tenk på hva frykten vi lever med i dag kan gjøre med kroppen din. Kan vi påvirke våre cellers helse ved å tenke annerledes?

Kilde: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6438088/


Les mer fra Hemali

– Sopp er framtidens medisin!
Slik utnytter du solens helsebringende stråler best, tidspunkt er avgjørende.
Pandemien: Hør motstemmene fra Dolomittene.

- Annonse -
- Annonse -

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow
- Annonse -

Les mer om ...

- Annonse -