Ukens byttetips: Olympiatoppen vet vel hva de driver med?

Yt Proteinpudding er utviklet i samarbeid med Olympiatoppen. Mon tro om karragenan og aspartam er de hemmelige ingrediensene for sportslig suksess?

Som en del av et variert og balansert kosthold og en sunn livsstil bidrar protein til vedlikehold og vekst av muskelmasse og kalsium til å ta vare på skjelettet, skriver Tine om sin proteinpudding de har utviklet i samarbeid med Olympiatoppen. At den inneholder karragenan og aspartam nevner de ikke med et ord i markedsføringen.

I ukens byttetips ser vi på Yt Proteinpudding med sjokoladesmak. Ingredienslisten er ikke spesielt lang, men like fullt er det det et ultraprosessert produkt med flere omstridte tilsetningsstoffer. Lettmelk, melkeproteiner, 1,8 % kakao, aroma, stabilisator (karragenan), søtstoff (acesulfam K, aspartam). Inneholder en kilde til fenylalanin.

Dagligvarebutikkene mangler ikke på utvalg av proteinpuddinger, men vi har ikke lyktes å finne en eneste vi mener er et godt bytte. Derfor har vi valgt ut Synnøves greske yoghurt som et alternativ. Den inneholder ikke like mye proteiner og har heller ikke sjokoladesmak, men er i gjengjeld et rent produkt. Yoghurt (skummet melk, fløte, melkeproteiner, melkesyrekultur). Ved å tilsette en liten neve valnøtter, kakonibs og en dæsj honning, har du et proteinrikt måltid med hint av søtt og sjokolade.

Karragenan fases ut, men ikke fra Tines proteinpudding?

Karragenan er et ekstrakt fra en rødalge som vokser i Atlanterhavet. Den har evne til å trekke til seg vann og danne en gelélignende substans. Dette er attraktive egenskaper for matindustrien. Karragenan kan blant annet bidra til å gjøre produkter mer tyktflytende og stabile. Nå blir karragenan fremstilt syntetetisk og er merket E407.

-Annonse-

Karragenan har lenge vært omstridt, og flere produsenter faser ut tilsetningsstoffet fra sine produkter i løpet av 2023.

Karragenan finnes i iskrem, sjokolademelk, smøreoster, noen typer syltetøy, kaker og kakefyll, pålegg, ulike mellommåltider, lavkarboprodukter blant flere. Det er ikke fastsatt noen øvre grense på hvor mye som kan tilsettes. Dermed er det opp til produsenten å avgjøre mengden.

Karragenan er godkjent til bruk i matindustrien, men det er ikke faglig enighet om hvorvidt stoffet er trygt. Dyrestudier har vist at karragenan ikke er skadelig i seg selv, men at nedbrutt karagenan kan fremkalle betennelse i tarmen til forsøksdyr. Selv om tilsetningsstoffer er grundig testet før godkjenning, blant annet for om de er giftige eller kreftfremkallende, er effekter på tarmflora ikke blant de effektene som testes i denne sammenhengen.

Aspartam

Aspartam fremstilles av to naturlig forekommende aminosyrer: asparaginsyre og fenylalanin. Det søter cirka 200 ganger mer enn sukker, og brukes i produkter for å gi sødme, men uten kalorier. Aspartam brukes blant annet i kosttilskudd, sukkerfri brus og saft, kjeks, tyggegummi, yoghurt og desserter.

Et internettsøk på aspartam kan gi deg det svaret du ønsker. Her strides nemlig de lærde, og aspartam hevdes alt fra å være helt trygt til kreftfremkallende.

EUs matvarepanel European Food Safety Authority (EFSA) har lenge ment at aspartam er trygt og har i flere rapporter avvist kreftfaren. Det samme har amerikanske FDA.

I en studierapport fra 2022 publisert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet The British Medical Journal, kommer det fram at kunstig søtningsstoffer er knyttet til økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag. Deltakerne i studien som konsumerte store mengder aspartam hadde 17 prosent økt risiko for hjerneslag enn personer som ikke konsumerte søtningsmiddelet.

Akseptabelt daglig inntak (ADI) for aspartam er satt til 0-40 mg per kilo kroppsvekt daglig. For en person på 60 kilo tilsvarer det maks 2400 mg, det utgjør fire til fem liter lettbrus daglig.

Les mer fra Hemali om aspartam

Norge: Suksesslandet for aspartam-industrien
Aspartam: … og slik ble det likevel godkjent
Aspartam på WHOs liste over kreftfremkallende stoffer
Bør vi velge aspartam-produkter?

Lag proteinpudding selv!

Noen minutters innsats kvelden før og en mattermos og du har proteinpudding med chiafrø til lunsj på jobben dagen etter. Billigere enn de industriframstilte og du har full kontroll på ingrediensene.

Chiafrø inneholder en rekke nyttinge næringsstoffer, blant annet både omega-3 fettsyrer, mye protein, antioksidanter og flere essensielle mineraler – i tillegg til fiber.

Grunnoppskrift på chiapudding er enkel: 2 desiliter valgfri melk og 3 spiseskjeer chiafrø. Det er bare fantasien som setter stopper for hvordan denne oppskriften kan varieres: