Bedre vekt med hormonene på din side. Slik får du fettet til å brenne!

Ned i vekt? Det handler om mer enn kalorier. Ta kontroll på hormonene for å fyre fettforbrenningen. Slik gjør du det!

Av ernæringsterapeutene Nina Husø og Helén Oulie Fuhr. Les mer fra dem her.

Er du blant dem som går ned i vekt, men siden opp igjen mer enn du mistet? På tide å prøve en annen metode enn å «spise mindre og trene mer»?
Hormonene styrer sult, metthet, fettlagring og fettforbrenning. Nøkkelen til bedre vekt er hormonene dine.
Kun 10 prosent av dem som går ned i vekt, klarer å holde vekten nede over tid. Med forståelse for kroppens biokjemi blir resultatet bedre. Da bør du se mot hormonenes påvirkning på vekten.

Helén Fuhr og Nina Husø, ernæringserapeuter — Ernæringsterapeutene Helén Fuhr (foran) og Nina Husø.

Matpauser og mindre karbohydrater

Når alt går som det skal, skifter kroppen mellom lagring når vi spiser og forbrenning når vi ikke spiser. Men raske karbohydrater – sukker, korn, ris, poteter – og hyppige måltider gir for høyt nivå av hormonet insulin. Da lagrer du fett, og hindrer fettforbrenning. Insulin lagrer fett, glukagon brenner fett. De to hormonene kan ikke virke samtidig, kroppen må velge. Målet: Å la glukagon virke. Da må du stabilisere ditt insulin.

Om hormonell helse i Hemalipodden: – Bli venn med hormonene dine!

-Annonse-

Insulin lagrer ekstra energi i to ulike “lagre”

Det ene lageret, glykogenlageret, er lett tilgjengelig. Problemet er at dette lageret fort blir fullt. (Merk: glykogen må ikke forveksles med fettbrenner-hormonet glukagon)
Det andre lageret er vanskeligere tilgjengelig, men det har stor kapasitet: fettcellene.
Se for deg kjøleskapet og fryseren din: Kjøleskapet – glykogen – gir mat der og da, men har begrenset plass. Den store fryseren derimot – fettcellene -, gir mer plass. Insulin lagrer det den kan som glykogen i leveren og i musklene. Når disse lagrene er fulle, går resten til fettcellene.
Med store mengder insulin i blodet kan ikke kroppen annet enn å lagre fett. Derfor bør du spise slik at du ikke skiller ut mer insulin enn nødvendig: Unngå raske karbohydrater, ikke spis ofte, unngå småspising.

Spis mindre:

Mat som gir høyt blodsukker, altså sukker og stivelse fra:
Kaker, desserter, godteri, korn, ris, poteter, juice…

Spis mer:

Grønnsaker, og rene proteinkilder som fisk, kjøtt, egg og skalldyr.
Samt bær, og sunne fettkilder som ikke øker blodsukkeret:
Avokado, nøtter, kokosfett, olivenolje, fet fisk…

Kunnskapen om hormoners påvirkning ennå ikke implementert

På begynnelsen av 1900-tallet studerte en betydningen av vitaminer og mineraler. Særlig deres betydning ved mangelsykdommer. Det dannet grunnlaget for moderne ernæringsvitenskap.
Men en hadde ikke kunnskap om endokrinologi, hormoners påvirkning. Da blir ernæringsvitenskap i beste fall overfladisk, i verste fall feil.
Du skal lete lenge etter et mer komplekst fag enn ernæring. Desto mer krever det av dem som rådgir.
Ett kjennetegn ved vitenskap er at den er i utvikling, siste år har det kommet en rekke studier som bekrefter at “kalorimodellen” er for enkel: å spise mindre og trene mer.

Halvparten av oss vil ned i vekt

HUNT-undersøkelse (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) viser at en av fire voksne nordmenn har fedme.
Kun 10 prosent av dem som går ned i vekt, klarer å holde vekten nede år senere.
TV-slankerne “Biggest looser” gikk opp igjen i vekt.