Slutt å telle kalorier. Du er ikke matematikk.

Telle kalorier? – Nei, sier forskere fra Harvard. Tenk heller matkvalitet og livsstil.

Bildet er tatt av Free-Photos fra Pixabay

Vi har lært at vektnedgang er enkel matte: Kalorier inn, kalorier ut. Men nå påpeker enda en forsker at kunnskap har bragt oss lenger enn til at vår organisme er matematikk. Fedmespesialist og professor Dr. Fatima Cody Stanford ved Harvard Medical School, gjengitt av Harvard Health Publishing:

Ideen om en kalori inn og en kalori ut for vekttap er ikke bare gammeldags – den er feil

Kroppens forbrenning er så mye mer kompleks, den avhenger av faktorer som matkvalitet, stoffskifte, stress, søvn, genetikk, medikamentbruk og tarmflora.
Du kan spise samme antall kalorier som naboen din eller tvillingsøsteren din, likevel ender vekten deres ulikt. En god start er derfor å «forske» i egen kropp. For eksempel er din tålegrense for karbohydrater til dels genetisk.

-Annonse-

Dr. Fatima Stanford er spesialist på fedme og overvekt

Tre faktorer som påvirker din respons på kalorier

Tarmflora

Tarmens dominerende organismer kan påvirke hvor mange kalorier du absorberer fra maten.
Naturlig tynne har ulike tarmflora enn overvektige.
– Å flytte mikrobiota fra tynne til overvektige, kan gi vektendring, sier Dr. Stanford.
– Fordi noen tarmbakterier er bedre i stand til å bryte ned og bruke kalorier enn andre.

Stoffskifte

– Hvert organ har et «vippepunkt» som styrer vekten, sier Dr. Stanford.
Vippepunktet er individuelt, gener, miljø og adferd spiller inn. Hjernens hypothalamus “vokter” for å holde vekten din over ditt «vippepunkt». Du har kanskje opplevd at kroppen «insisterer» ved en vektgrense?
– For mange hjelper det ikke å trene mer for å gå ned i vekt, og det forklarer hvorfor vekten din flater ut selv om du er «flink». Og at 96 prosent av dem som går mye ned i vekt går opp igjen, sier Dr. Stanford.

Matkvalitet

Mat er mer enn kalorier. En studie fra 2019 publisert i Cell Metabolism fant at bearbeidet mat kan virke uheldig på vekten.
I en studie ble 10 kvinner og 10 menn delt i to grupper. Alle fikk mat med samme antall kalorier og sammensetning. Men den ene gruppen fikk ubehandlet mat, og den andre fikk ultraprossesert. Etter to uker byttet gruppene og spiste den andre typen mat de neste to ukene.

De som spiste bearbeidet ferdigmat gikk mer opp i vekt, selv om kalorimengden var lik.
Dr. Stanford.

Dr. Stanfords råd for vektkontroll:

Matkvalitet.
Når du planlegger godt, er det enklere å spise mat fra bunnen: kjøtt, fisk, grønnsaker og frukt i sin naturlige form.
Tren regelmessig.
150 minutter med moderat intensitet hver uke er flott. Moderat trening er å bli svett på ryggen. Men husk at all aktivitet teller.
Pass på søvnen.
God søvn gir god døgnrytme. Vi er laget for å sove om natten og våke om dagen. Studien som fulgte sykepleiere i 20 år, fant at de som jobbet nattskift økte mer i vekt over tid.
Kroppen forstyrres når du tuller med rytmen og sover dårlig. Søvnmangel påvirker deg omtrent slik hormonelle ubalanser gjør, med den risiko at du spiser mer.
Medisiner.
Noen medisiner påvirker vekten. Vær våken når du bytter medisin eller begynner på en ny og legger på deg. Hør i så fall med legen din, kanskje finnes en annen medisin uten den bivirkningen.
Stress
Stress påvirker organismen omtrent slik søvnmangel gjør. Stress skaper hormonell ubalanse som igjen påvirker vekten.

Husk

Dine gener kan påvirke din vekt, men ikke avgjøre den
Å telle kalorier gir begrenset effekt
Du er unik, finn den maten som passer deg
Din tarmflora har betydning for hvordan du responderer på maten, dermed også vekten
Din metabolisme er ikke definert av dine gener, og den kan endre seg

Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Kostbetennelse

Forskerne bruker begrepet «kostholdsbetennelse» for å beskrive uheldige effekter av mat. For høyt blodsukker over tid er eksempel på at kroppen kan svare med en rekke skadelige reaksjoner. Som metabolsk syndrom, insulinresistens, diabetes, og kroniske betennelser.

PREDICT-programmet: verdens største pågående ernæringsvitenskapelige studie med intensjon om å redusere kostholds-betennelser og kroniske sykdommer. Et samarbeid mellom Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.
Med kunstig intelligens sammenlignes tusenvis av mennesker for å utarbeide kosthold som reduserer betennelse som kan gi dårlig helse og vektøkning.

WHO: Du kan forebygge kroniske sykdommer:

Med en pessimistisk, fatalistisk holdning kan en tro at vi ikke kan overstyre vår genetikk. Men de viktigste årsakene til kroniske sykdommer er mer betinget av livsstil enn genetikk. Om risikofaktorer fjernes, kan minst 80 prosent av all hjertesykdom, hjerneslag og type 2-diabetes forhindres. Og over 40 prosent av kreft. 80 prosent av for tidlig hjertesykdom, hjerneslag og diabetes kan forebygges med livsstil.