Kjemikalier til cellene; hvilke velger vi, og hvordan?

Buddha for 2500 år siden: Det vi tror, det blir vi. Eller: Hvordan vi oppfatter verden, forandrer sammensetningen av blodet vårt.

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Oversatt og forkortet av Kjetil H. Johannessen fra PhD Bruce Lipton. Dette er andre del av en serie artikler basert på Liptons arbeid. Første artikkel finner du her.

Blodets sammensetning kontrollerer cellens genetiske respons. Hjernen er kjemikeren, den sørger for blandingen. PhD Bruce Lipton undret; hvilken kjemisk sammensetning burde hjernen sende til blodet? Kjemien vi putter inn er et direkte resultat av bildet vi har i vårt sinn.

Vårt sinnsbilde blir oversatt av hjernen til kjemi, som så går til kroppen og skaper et fysisk uttrykk for sinnsbildet.

-Annonse-

Et bilde av kjærlighet

I sine forelesninger delte Lipton følgende bilde med sine studenter: Om du lukker øynene, og blikket faller på noen du elsker når du åpner dem, da har sinnet ditt et bilde av kjærlighet. Dette bildet oversetter hjernen til kjemi i form av hormoner, som dopamin. Hjernen frigjør også oxytocin til blodbanen, et «tilknytningshormon» som binder oss til våre kjære.

Denne opplevelsen av kjærlighet frigjør også et annet hormon kalt vasopressin. Det hjelper oss å bli mer attraktive, altså øker det sjansen for at partneren forblir ved vår side. Også veksthormoner aktiveres når vi opplever kjærlighet. Disse styrker cellers evne til fornyelse. Blodets kjemi er kroppens naturlige vekstmedium, som justeres av vår oppfattelse av omgivelsene.

Kjærlighetens hormoner

Opplevelsen av kjærlighet introduserer elementer som dopamin, oksytocin, vasopressin og veksthormon. Kjemiske substanser som fremhever og øker vitaliteten til 50 trillioner celler i vårt skinndekte vekstmedium – kroppen. I en kjærlighetsfull tilstand resulterer de frigjorte kjemikaliene helse og harmoni. Vi sier gjerne; «Se hvor forelsket de er, de skinner». Forklaringen er at uttrykket for kjemien i blodet virker direkte på våre celler. Og kan få oss til å skinne…

Frykt utløser stresshormoner

Tilbake til Lipton og historien han deler med sine studenter: Den samme personen kunne i stedet for å se kjærlighet, sett noe skremmende. I frykt frigjør hjernen stresshormoner. Disse øker risikoen for betennelser, og de forandrer sammensetningen av blodet.

Cellens skjebne er direkte avhengig av kjemien i blodet. Med stresshormoner og betennelses-utløsende faktorer i blodet, forandres cellenes genetikk og atferd. De inntar forsvarsposisjon, og avbryter vekst. Hormonene er dog godt for noe: Stresshormonet kortisol frigjør energi når “fight or flight” er avgjørende. Umiddelbart stress om følge av fare er menneskets gode beskytter, men langvarig stress – den uten en klar fiende – gir hormonell ubalanse og risiko for uhelse.

Ditt blod reflekterer ditt sinn

Blodet reflekterer ditt sinn og sinnets oppfatning. Derav placebo-effekten: Når du tror at en pille virker, så virker den bedre enn om du ikke tror på den. Selv når du får en sukkerpille. Din positive tro kan gjøre deg frisk.

Så hva med det motsatte, finnes det en motsats til placebo? Ja, negativ tro er like kraftfull i å forme biologi og gener. Negativ tro kan gi sykdom og død, og hindre helbred når vår tro blir «oversatt» til kjemi som ikke støtter vitalitet. Negativ tro knyttes til nocebo-effekt. Kjemien bestemmer vår biologi, atferd og våre gener. Ifølge Bruce Lipton danner dette grunnlaget for såkalt spontan remisjon, altså bedring: Positiv tro kan gi helbred. Kraften til helse ligger ikke først og fremst i genene. Den ligger i bevisstheten. Vår bevissthet blir oversatt til biologi via kjemikaliene i det naturlige mediet blod.