Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er en kronisk tilstand kjennetegnet av vedvarende betennelse i mage-tarmkanalen. IBD finnes primært i to former: Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Crohns sykdom kan ramme alle deler av fordøyelsessystemet, fra munnen til endetarmsåpningen, mens ulcerøs kolitt er begrenset til tykktarmen og endetarmen. De siste årene har forekomsten av denne tarmsykdommen økt dramatisk i USA
TEKST: Dr. Mercola
FOTO: Bill Makatowicz
ARTIKKELENS HOVEDPUNKTER
- Forekomsten av inflammatorisk tarmsykdom (IBD) øker dramatisk, med 100 429 amerikanske ungdommer under 20 år rammet, noe som viser en betydelig økning i diagnoser av både Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.
Hva kan dette betyr for Norge? - Det finnes forskjeller basert på rase og demografi, der hvite har de høyeste forekomstene av IBD, etterfulgt av svarte, latinamerikanere og asiater.
- Overforbruk av antibiotika øker risikoen for IBD betydelig. Personer som har fått fem eller flere antibiotikaresepter har 236% høyere sannsynlighet for å utvikle tilstanden.
- Mitokondriedysfunksjon og svekket cellulær energiproduksjon spiller en nøkkelrolle i å utløse betennelse i tarmen, noe som skaper et fiendtlig miljø for gunstige bakterier.
- Strategiske tilnærminger til tarmhelse inkluderer å eliminere mitokondriell toksiner, støtte gunstige bakterier gjennom målrettet tilskudd og opprettholde optimale vitamin D-nivåer.
-Annonse-
Denne tilstanden er preget av en rekke invalidiserende symptomer. Personer med IBD opplever ofte alvorlige magesmerter, vedvarende diaré, tretthet og utilsiktet vekttap. Disse symptomene forårsaker ikke bare betydelig fysisk ubehag, men forstyrrer også daglige aktiviteter og livskvalitet.
En studie publisert i Inflammatory Bowel Diseases avslørte at i 2016 levde 1 av 209 voksne og 1 av 1299 barn i USA med IBD. Dette representerer en økning på 123% i tilfeller hos voksne og en økning på 133% blant barn fra 2007 til 2016. I tillegg er mer enn 100 000 unge mennesker i USA rammet av IBD. Disse tallene belyser den økende innvirkningen IBD har på både helsevesenet og livene til de som er rammet.
Å leve med IBD strekker seg utover å håndtere daglige symptomer. Sykdommen fører til alvorlige komplikasjoner som strikturer, fistler og økt risiko for tykktarmskreft. Dessuten krever IBD ofte langvarig medisinsk behandling, inkludert immundempende medikamenter og kirurgi, noe som pålegger pasienter og deres familier en betydelig økonomisk og følelsesmessig byrde.
Diagnose og forståelse av IBD

IBD, en kronisk tilstand som påvirker mage-tarmkanalen, har flere risikofaktorer som kompliserer behandlingen. Konvensjonelle behandlinger involverer ofte medisiner som kortikosteroider og immunsuppressiver, som har betydelige bivirkninger som økt infeksjonsrisiko og tap av bentetthet.
Disse behandlingene har som mål å redusere betennelse, men de tar ikke tak i de underliggende årsakene til sykdommen. Dette gjør pasientene sårbare for tilbakevendende symptomer og komplikasjoner. Miljø- og livsstilsfaktorer spiller en vesentlig rolle i utviklingen av IBD, der overdreven antibiotikabruk er spesielt bekymringsverdig.
Antibiotika forstyrrer tarmfloraen, som er viktig for å opprettholde fordøyelseshelsen. I tillegg er genetiske predisposisjoner og familiehistorie betydelige, da de øker en persons mottakelighet for å utvikle IBD.
Samspillet mellom disse faktorene fører til at IBD oppstår ved å utløse en unormal immunrespons i tarmen. Denne responsen forårsaker kronisk betennelse som skader tarmslimhinnen og fører til symptomene forbundet med IBD. Å forstå denne prosessen er avgjørende for å utvikle mer effektive behandlinger som retter seg mot de underliggende mekanismene i sykdommen, i stedet for bare å lindre symptomene.
Å diagnostisere IBD er ofte utfordrende på grunn av overlappende symptomer med andre mage-tarm-lidelser. Tester som koloskopi og MR er vanlige, men gir kanskje ikke alltid en endelig diagnose, spesielt i tidlige stadier eller atypiske tilfeller. Videre er disse prosedyrene invasive og kostbare, noe som skaper barrierer for noen pasienter.
Feildiagnose er et vanlig problem, ofte på grunn av avhengigheten av symptombaserte vurderinger og variabiliteten i sykdomspresentasjonen. Uforsikrede befolkninger er spesielt utsatt, ettersom de mangler tilgang til omfattende diagnostiske verktøy. Dette fremhever behovet for forbedrede diagnostiske metoder som er både nøyaktige og tilgjengelige, noe som sikrer rettidig og hensiktsmessig behandling for alle berørte personer.
IBD øker blant amerikansk ungdom

Forskning publisert i tidsskriftet Gastroenterology analyserte data fra flere forsikringskilder for å estimere forekomsten av pediatrisk inflammatorisk tarmsykdom i USA, med fokus på barn under 20 år.
Den avslørte at 100 429 ungdommer under 20 år har IBD i USA, med en total forekomst på 122 per 100 000. Crohns sykdom sto for 71 per 100 000, mens ulcerøs kolitt hadde en forekomst på 44 per 100 000. Studien belyste også demografiske forskjeller i IBD-prevalens. Det ble funnet at menn har større sannsynlighet for å utvikle Crohns sykdom enn kvinner, mens forekomsten av ulcerøs kolitt ikke viste en betydelig kjønnsforskjell.
I tillegg hadde hvite de høyeste forekomstene av IBD, etterfulgt av svarte, latinamerikanere og asiater. Disse ulikhetene antyder at genetiske og miljømessige faktorer samhandler på komplekse måter for å påvirke IBD-risikoen. Andrés Hurtado-Lorenzo, Ph.D., senior visepresident for translasjonsforskning og IBD-virksomhet ved Crohn’s & Colitis Foundation, sa i en pressemelding:
“Denne omfattende evalueringen av forekomsten av pediatrisk IBD i USA er et viktig skritt i å forstå hele sykdomsspekteret hos ungdommen vår. Disse dataene er avgjørende for at helsepersonell og beslutningstakere skal kunne håndtere pediatrisk IBD effektivt, ta informerte folkehelsebeslutninger og til syvende og sist forbedre utfallene for berørte barn og ungdom.”
Forskning publisert i tidsskriftet Gastroenterology analyserte data fra flere forsikringskilder for å estimere forekomsten av pediatrisk inflammatorisk tarmsykdom i USA, med fokus på barn under 20 år.
Den avslørte at 100 429 ungdommer under 20 år har IBD i USA, med en total forekomst på 122 per 100 000. Crohns sykdom sto for 71 per 100 000, mens ulcerøs kolitt hadde en forekomst på 44 per 100 000. Studien belyste også demografiske forskjeller i IBD-prevalens. Det ble funnet at menn har større sannsynlighet for å utvikle Crohns sykdom enn kvinner, mens forekomsten av ulcerøs kolitt ikke viste en betydelig kjønnsforskjell.
I tillegg hadde hvite de høyeste forekomstene av IBD, etterfulgt av svarte, latinamerikanere og asiater. Disse ulikhetene antyder at genetiske og miljømessige faktorer samhandler på komplekse måter for å påvirke IBD-risikoen. Andrés Hurtado-Lorenzo, Ph.D., senior visepresident for translasjonsforskning og IBD-virksomhet ved Crohn’s & Colitis Foundation, sa i en pressemelding:
“Denne omfattende evalueringen av forekomsten av pediatrisk IBD i USA er et viktig skritt i å forstå hele sykdomsspekteret hos ungdommen vår. Disse dataene er avgjørende for at helsepersonell og beslutningstakere skal kunne håndtere pediatrisk IBD effektivt, ta informerte folkehelsebeslutninger og til syvende og sist forbedre utfallene for berørte barn og ungdom.”
Hva slags konsekvenser kan dette få for helsesituasjonen i Norge?

Selv om studien fokuserer på amerikanske ungdommer, kan funnene ha betydning også for Norge. IBD er en global utfordring, og selv om forekomsten og alvorlighetsgraden kan variere mellom land, deler vi mange av de samme risikofaktorene.
Hvis trenden med økende IBD blant unge fortsetter, kan det få betydelige konsekvenser for det norske helsevesenet. Flere unge pasienter med IBD vil kreve spesialisert behandling, tett oppfølging og potensielt kostbare medisiner over lang tid. Dette kan legge press på helsebudsjetter og kapasitet.
I tillegg til de medisinske utfordringene, kan en økning i IBD blant unge også påvirke livskvalitet, utdanning og produktivitet. Unge med IBD kan oppleve hyppige sykehusinnleggelser, smerter og utmattelse som går utover skolegang og deltakelse i aktiviteter. På sikt kan det påvirke yrkesvalg og arbeidsliv.
Det vil være viktig for Norge å følge utviklingen nøye, satse på forskning for å forstå årsakene bedre og jobbe forebyggende. Faktorer som kosthold, antibiotikabruk og miljøgifter bør undersøkes nærmere. Samtidig må helsevesenet rustes for å gi god behandling og støtte til unge som rammes.
En økning i IBD blant unge er en potensiell folkehelseutfordring som krever oppmerksomhet og handling. Ved å være føre var og satse på kunnskap og forebygging, kan Norge stå bedre rustet til å håndtere denne utviklingen.
Overforbruk av antibiotika øker risikoen for IBD betydelig hos voksne i USA

En separat studie undersøkte forholdet mellom antibiotikabruk og utviklingen av IBD blant eldre voksne i USA. Forskningen hadde som mål å fastslå om overdreven antibiotikaforskrivning bidrar til den økende forekomsten av IBD, en kronisk tilstand kjennetegnet av betennelse i mage-tarmkanalen.
Forskerne identifiserte personer som nylig ble diagnostisert med IBD og sammenlignet antibiotikabrukshistorien deres. Funnene avslørte en sterk sammenheng mellom antibiotikabruk og økt risiko for å utvikle IBD, spesielt med høyere doser og langvarig bruk.
Personer som fikk fem eller flere antibiotikaresepter, hadde 236% høyere risiko for å utvikle IBD sammenlignet med de som ikke tok antibiotika de siste fem årene. Denne betydelige økningen understreker farene ved å overforskrive antibiotika. Forskningen identifiserte videre at alle klasser antibiotika var knyttet til en forhøyet risiko for IBD, med fluorokinoloner som viste den sterkeste assosiasjonen.
Dette antyder at ikke bare mengden, men også typen antibiotika som brukes, påvirker sannsynligheten for å utvikle IBD. Studien understreket viktigheten av antibiotikaforvaltning og anbefalte at antibiotika bare forskrives når det er absolutt nødvendig for å redusere disse risikoene.
Mikrobiomet ditt – samfunnet av mikroorganismer som lever i fordøyelseskanalen din – er avgjørende for å opprettholde tarmhelsen. Forstyrrelse av mikrobiomet ved antibiotika fører til en ubalanse som utløser kronisk betennelse, et kjennetegn ved IBD.
Optimalisering av cellulær energi er nøkkelen for autoimmune sykdommer som IBD

Å optimalisere mitokondriereksjonen din er en av de viktigste strategiene for å optimalisere cellulær energi, som er kjernen i å forebygge og håndtere autoimmune sykdommer som IBD. Mitokondriedysfunksjon, på grunn av lav cellulær energiproduksjon, utløser en kaskade av fordøyelseshelsekomplikasjoner.
Etter hvert som mitokondrieenergiproduksjonen blir svekket, blir de tette forbindelsene i tykktarmen kompromittert, noe som gjør at oksygen lekker inn i tykktarmen. Introduksjonen av oksygen skaper et fiendtlig miljø for gunstige bakterier og lar patogene bakterier ta over.
Forstyrrelsen forverres ytterligere av antibiotika, som uten forskjell eliminerer både gunstige og skadelige bakteriepopulasjoner. Resultatet av denne intrikate kjeden av hendelser er en tilstand kjent som dysbiose, der den delikate bakteriebalansen i tarmen din er fundamentalt endret.
Etter hvert som patogene bakterier øker, produserer de endotoksiner som gradvis skader tarmfôringen din og skaper mikroskopiske perforeringer som gjør at fremmede proteiner kan komme inn i blodbanen din og ytterligere oksygen kan infiltrere tykktarmsmiljøet – en tilstand kjent som lekk tarm.
Denne oksygeninfiltreringen skaper en selvforsterkende syklus som kontinuerlig forstyrrer tarmens mikrobiologiske likevekt. Uten et mangfoldig og balansert mikrobiom blir det ekstremt utfordrende å gjenopprette tarmhelsen, og fanger individer i en progressiv tilstand av sviktende helse.
Å håndtere dette komplekse systemiske problemet krever en sofistikert tilnærming som går utover enkel probiotisk tilskudd. Konvensjonelle probiotiske strategier mislykkes ofte fordi disse tilskuddene sliter med å overleve den tøffe reisen gjennom tynntarmen. Hvis kapselen går i oppløsning for tidlig, blir probiotika raskt tilintetgjort av omgivelsesoksygen, noe som hindrer dem i å nå sitt tiltenkte mål i tykktarmen.
Følgelig må en effektiv behandlingsstrategi prioritere å gjenopprette kolonocyttenes helse ved systematisk å eliminere mitokondriell toksiner som undergraver cellulær energiproduksjon. Derfor er det viktig å redusere eksponeringen for mitokondriell gifter som linolsyre (LA) – som finnes i frøoljene som brukes i de fleste ultraprosesserte matvarer – hormonforstyrrende kjemikalier, som xenoøstrogener i plast, og elektromagnetiske felt (EMF).
Denne tilnærmingen skaper de nødvendige forholdene for at oksygen-intolerante gunstige bakterier kan reetablere seg, og til slutt gjenopprette tarmens naturlige bakteriebalanse. Ved strategisk å skape et optimalt miljø for gunstige bakterier, avbryter du dysbiose-syklusen og etablerer en vei mot omfattende gjenoppretting av tarmhelsen.
Naturlige strategier for IBD-lindring

Å håndtere den underliggende årsaken til IBD innebærer å ta proaktive skritt for å gjenopprette og opprettholde et sunt tarm-mikrobiom. Ved å implementere disse strategiene reduserer du risikoen forbundet med overforbruk av antibiotika og fremmer generell mage-tarm-helse.
- Støtt tarmhelsen ved å eliminere mitokondriell toksiner og spise sunne karbohydrater – Kostholdet ditt spiller en avgjørende rolle i å opprettholde et sunt tarm-mikrobiom. Som nevnt trives gunstige tarmbakterier i et oksygenfritt miljø, noe som krever tilstrekkelig cellulær energi for å opprettholde.
Å ta tak i den underliggende årsaken – mitokondriereksjonen og tykktarmsoksygeneringen – er avgjørende for suksessen til enhver tarmhelseintervensjon. Når du har redusert eksponeringen for mitokondriell gifter som LA, hormonforstyrrende kjemikalier og EMF, er forbruket av sunne karbohydrater avgjørende for tarmhelsereisen din.
Introduser hvit ris og hele frukter for å gi næring til gunstige bakterier før du vurderer grønnsaker, fullkorn og stivelse. Å unngå fiberrike dietter i utgangspunktet er viktig hvis tarm-mikrobiomet ditt er kompromittert, da for mye fiber vil øke endotoksinnivåene.
Hvis tarmhelsen din er alvorlig kompromittert, noe som ofte er tilfelle med IBD, fokuser på lett fordøyelige karbohydrater som dekstrosevann den første uken eller to. Sipp det sakte gjennom dagen for å støtte gradvis tarmheling.
- Inkorporer Akkermansia-tilskudd – Den gunstige oksygen-intolerante bakterien Akkermansia muciniphila er avgjørende for et sunt mikrobiom, men mange mennesker har få eller ingen i det hele tatt. Det er imidlertid viktig å eliminere alle frøoljer fra kostholdet ditt i minst seks måneder før du starter et Akkermansia-tilskuddsprogram.
Denne forberedelsesfasen lar kroppen din gjenopprette mitokondriereksjonen og skape et mer gjestmildt miljø i tykktarmen for de gunstige bakteriene. Ved å ta disse trinnene maksimerer du fordelene med Akkermansia-tilskudd og støtter generell tarmhelse.
Når du velger Akkermansia-tilskudd, velger du de som bruker avanserte, tidsutløste kapsler eller mikroinnkapslingsteknologi. Disse metodene holder bakteriene hvilende og beskyttet til de når tykktarmen, vanligvis innen to til fire timer etter inntak, og sikrer at et høyere antall levende bakterier overlever reisen gjennom fordøyelsessystemet ditt.
- Forebygg antibiotikabivirkninger med Saccharomyces boulardii – Etter å ha fullført et antibiotikakur, ta den gunstige gjæren Saccharomyces boulardii. Denne gjæren bidrar til å forhindre sekundære komplikasjoner som diaré ved å gjenopprette den naturlige balansen i tarm-mikrobiomet ditt, og sikrer en jevn restitusjon fra antibiotikabehandling.
- Optimaliser vitamin D og ta tak i cellulær energiproduksjon – Sørg for å opprettholde tilstrekkelige vitamin D-nivåer gjennom fornuftig soleksponering og tilskudd. Vitamin D spiller en nøkkelrolle i immunfunksjon og tarmhelse, mens mangel kompliserer autoimmun sykdom.
Daglig soleksponering rundt solskinn, når UVB-strålene er sterkest, lar kroppen din produsere dette hormonet naturlig. Unngå imidlertid direkte soleksponering to til tre timer før og etter solskinn til du har vært frø-olje-fri i seks måneder. Dette er fordi når ultrafiolett (UV) stråling samhandler med LA i huden din, utløser det betennelsesreaksjoner og skade på DNA.
Mens fullstendig fjerning av frøoljer fra vev tar omtrent to år, muliggjør typisk nådd seksmånedersmilepælen tryggere soleksponering i rushtiden. Sollys forblir den optimale kilden til vitamin D – med viktige hensyn rundt frøoljeforbruk og trygge eksponeringstider som nevnt – men tilskudd gir et pålitelig alternativ når det er nødvendig.
Ideelt sett opprettholdes vitamin D-nivåer i det optimale området gjennom regelmessig testing og hensiktsmessig soleksponering eller tilskudd. Tilstrekkelighet begynner rundt 40 ng/ml (100 nmol/L i europeiske målinger), men målområdet for optimal helse er 60 til 80 ng/ml (150 til 200 nmol/L).