FHI-studie viser at barn som er blant de eldste skolestarterne har lavere ADHD-risiko og bedre skoleresultater enn de yngste.
TEKST: VG.NO
FOTO: Gorm Kallestad (Melanie Burford)
Barn som er født tidlig på året, har hele 59 prosent lavere sannsynlighet for å få en ADHD-diagnose enn barna som er født i desember, og fremdeles er fem år den dagen de begynner på skolen, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI).
For de yngste skolestartene er det 9,9 prosent sannsynlighet for å få ADHD sammenlignet med kun 6,2 prosent for de eldste skolestarterne.
-Annonse-
I tillegg oppnår de eldste skolestarterne i gjennomsnitt bedre resultater på nasjonale prøver.
– Det er potensielt stor forskjell i modning på barn født i januar og desember ved seksårsalder, sier Kathryn Christine Beck (bildet nedenfor), postdoktor på Senter for fruktbarhet og helse, ved FHI.
Det er hun som står bak studien som ble publisert i i European Sociological Review denne uken.
– Studien viser at ett års utsettelse av skolestart kan ha store fordeler for barn som er født sent på året, sier hun.
I Norge begynner barn på skolen det året de fyller seks år. Det betyr at det mellom den yngste og eldste skolestarteren kan være nesten ett års forskjell i alder.
Dette kan ha konsekvenser både på ADHD-diagnoser og skoleresultater, viser studien.
På nasjonale prøver i matte og lesing på 5. trinn fant forskeren en forskjell på 3,6 poeng mellom tidlige og sene skolestartere. Det tilsvarer nesten ett års læring. Disse fordelene var fortsatt merkbare i 9. trinn.
– Dette kan tyde på at noen av barna som blir født på slutten av året kunne ha fått en bedre tilpasset start på sin skolegang ved å vente ett år, sier Beck (bildet nedenfor).
Funnene kan ha implikasjoner for skolesystemet, mener forskeren. Hun foreslår at beslutningstagere bør vurdere et mer fleksibelt system for skolestart.
– Å utsette skolestart for barn født sent på året kan være fordelaktig for spesielt sårbare barn og barn med senere utvikling. Dette kan gi barna en bedre tilpasset start på sitt utdanningsløp, sier hun.
Studien bruker termindatoer for alle barn som var forventet å bli født mellom 17. desember og 15. januar for analyse av ADHD-diagnose og resultater på nasjonale prøver.
Grunnen til at studien bruker termindatoer og ikke fødselsdatoer, er basert på antagelsen om at termindatoer innenfor dette intervallet er tilfeldige og ikke kan påvirkes av foreldrene etter unnfangelsen.
Studien finner nemlig også ut at syv prosent av fødslene i dette intervallet flyttes fra desember til januar, og at det er foreldre med høyere utdanning som flytter fødslene til januar.
– Dette gir også denne studien et bevis på hvordan ulikheter produseres innenfor utdanningssystemet ved at barn av foreldre med høyere utdanning, har lavere risiko for tidlig skolestart fordi flere slike fødsler flyttes til januar.
Studien baserer seg på data fra registerdata fra primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, Medisinsk fødselsregister og Nasjonal utdanningsdatabase.
Professor ved Universitetet i Bergen, Jan Haavik, har forsket lenge på ADHD. Han har ikke lest den nye studien – men sier at funnene er interessante og synes å passe med tidligere forskning som er gjort innenfor temaet, også i Norge.
– Flere studier tyder på at i tidlig barnealder er det en større sannsynlighet for at umodne barn får ADHD-diagnosen.
– Det er ingen tydelig grense mellom de som er innenfor eller utenfor diagnosekriteriene. Som for mange andre tilstander finnes det gråsoner og skjønnsmessige vurderinger.
– Det synes å være mer sannsynlig å få en ADHD-diagnose dersom man er blant de mest umodne i en gruppe barn.
Han vil ikke spekulere i hva som er årsaken til at de yngste skolestarterne har høyere sannsynlighet for å få ADHD-diagnosen.
– Dette er en observasjonsstudie. Den kan derfor ikke si noe sikkert om årsaker. Før politikerene bruker slike funn som argumenter for nye reformer trengs det mer kunnskap.
Kortversjonen
FHI-studie viser at barn født tidlig på året har 59 prosent lavere risiko for ADHD enn de som er født sent på året.
· Eldre skolestartere presterer bedre på nasjonale prøver.
· Forsker foreslår å vurdere mer fleksibel skolestart for å tilpasse utdanningsløp bedre.
