fbpx

Vidar: – Ødelagt av medikamenter

Det startet med en betennelse i kneet. Det endte med 96 ulike resepter. – Jeg er ødelagt av medikamenter, sier Vidar.

Først en betennelse i kneet til Vidar Rødsjø (49). Så betennelsesdempende.
– Dobbelt så stor dose som jeg burde fått, skulle det vise seg. (Se bildet nedenfor)
Vidar blir tungpustet, men ingen knytter det til den doble dosen betennelsesdempende han går på. Derimot mener legen at Vidar bør utredes for hjertesykdom, han blir satt på kolesterolsenkende.
2016: Vidar er medeiere og daglig leder av et verksted på Elverum. Vanligvis sitter tall og hendelser som klister, men nå priser han feil til kundene og glemmer at han var på tur i går.
– Til slutt var hele pulten min på jobben og hjemme dekket av gule post-it-lapper.
Legen erstatter det ene kolesterolmedikamentet med det andre, så det tredje. Men alle gir bivirkninger: kvalme, dårlig søvn, muskelsmerter, hevelser i halsen…
Under i sort: svaret fra spesialist i ortopedisk kirurgi om overdosering av medikamentet Arcoxia. Vidar fikk dobbelt så mye som anbefalt.

Etterhvert blir Vidar også satt på blodfortynnende, betablokker og blodtrykksmedisin. Han har aldri vært tung til sinns, men nå setter mørket inn.
– Depresjon, mener legen.
Med tiden skulle fire ulike typer antidepressiva legges til listen av medikamenter, men bivirkningene blir så ille at Vidar slutter med dem.
– Da ble jeg anbefalt ECT, (elektrosjokkbehandlingred. anm.) men jeg nektet.
– Totalt hadde jeg 96 resepter, forteller Vidar.

Jeg følte at jeg var lite interessant som pasient da jeg sluttet på medisiner

«Noen får psykiske bivirkninger av Selo-Zok»

Vidar blir ikke bedre, han blir dårligere. Svimmelhet føyer seg inn som enda en bivirkning. Kunne medikamentene være en årsak?
Det spør han Legemiddelverkets direktør Steinar Madsen om i en epost, og får et svar som Hemali har sett: «Selo-Zok inneholder betablokkeren metoprolol og er et av de mest brukte legemidlene i Norge. I 2015 var det hele 277 000 personer som brukte dette legemidlet. Det er kjent at noen personer får psykiske bivirkninger av Selo-Zok, og du er tydeligvis en av dem.»
Men behandlerne later til å mene at det er Vidar som er problemet. Fra epikrisen: «Pasienten er informert om at hans symptomer indikerer at pasienten har vansker i retning av en emosjonell ustabil personlighetsstruktur.»

Upålitelige tester

Med tiden blir det mange tester, men Vidar erfarer at de er upålitelige.
– En uavhengig test hos Volvat avkreftet at jeg har høyt blodtrykk.
Så leser Vidar boken «Det store kolesterolbedraget».
– Jeg sendte en e-post til overlegen som hadde skrevet forordet, Tor Ole Kjellevand. Svaret lød:
«Det er ingen ting som tyder på at statiner er nyttig for deg. Jeg ville uten tvil ha droppet statinene, men jeg ville, i motsetning til deg, ikke være redd for rødt kjøtt, egg, smør etc. Jeg spiser så mye fett jeg kan».
(Se Kjellevands kommentar lenger ned.)
Statens Legemiddelverk har ikke svart på Hemalis henvendelse om å kommentere denne artikkelen.)

Vi skulle fått den gamle huslegen tilbake

Tilbake til kjøtt, egg og smør

Vidar slutter på kolesterolsenkende, og går tilbake til sitt gamle kosthold: typisk norsk kost med rødt kjøtt, smør, egg….
Etterhvert slutter Vidar med alle medisinene, men forteller at «da ga legen meg opp».
– Jeg følte at jeg var lite interessant som pasient da jeg sluttet på medisiner.
Både søvn og hukommelse blir bedre etter å ha kuttet ut statiner. Men uhelse og kampen mot «systemet» har satt spor i Vidar. Han må slutte i jobben, samboerskapet går i oppløsning. I dag går han på arbeidsavklaringspenger, men vil gjerne omskolere seg til å bli helsearbeider.
Vidar mener at overdreven medisinering har ødelagt livet hans, men fra Pasientskadeerstatning fikk han avslag
– Medisiner er viktige på enkelte områder, men de foreskrives for lettvint. Det er for mye penger i det systemet. Nå går jeg kun på Paracet. Vi kulle fått den gamle huslegen tilbake, ønsker Vidar. 
Merk: Hemali har fått innsyn i Vidars journal, og kan bekrefte hans beskrivelser av de faktiske forhold.

Lege Tor Ole Kjellevand: – Penga rår.

Det slo ham gjennom årene som hjertespesialist på Rikshospitalet: Hvorfor får vi inn pasienter med hjerteinfarkt og lavt, eller normalt kolesterolnivå?

Og hvorfor lever så mange med høyt kolesterolnivå til de blir veldig gamle? Han pløyde internasjonal forskning, og konkluderte:
– Kolesterol er ikke farlig. Det finnes ikke ”godt” og ”dårlig” kolesterol, bare godt kolesterol.
Tor Ole Kjellevand er medisinsk sjef ved Unilabs Norge.

Hjertespesialist Tor Ole Kjellevand.

Det skulle vært interessant å sett om lavt kolesterol øker risikoen for korona.

– Hos fastlegen hører vi at høyt kolesterol gir risiko for hjertesykdom. Og det foreskrives kolesterolsenkende fra alt over mmol/l rundt 7.

– Jeg har ikke sett forskning som dokumenterer at høyt kolesterol gir økt risiko for hjertesykdom. Kolesterol er en viktig del av cellers membran, vi har det kolesterolet vi skal ha. Det skulle vært interessant å sett om lavt kolesterol øker risikoen for korona.

– Hvordan?

– Fordi velfungerende celler gir styrket immunforsvar, som vi trenger som beskyttelse mot korona.

Kan ikke du utføre en slik studie?
Han ler.
– Nei, det koster for mye penger. Få har mot eller penger til å foreta en slik studie, og om det ble gjort, og det skulle vise seg at høyt kolesterol beskytter mot korona, ville ingen publisert studien. Det er synd at det kun er de som selger kolesterolsenkende som har råd til å utføre studiene på dem.

– Hva vet vi om bivirkninger av kolesterolsenkende?

– Minst halvparten av dem som tar kolesterolsenkende har bivirkninger. Mange kommer hit. De vanligste er muskelsmerter, tap av minne, i verste fall rabdomyolose, en muskelsvinnsykdom.

– Hvorfor foreskrives kolesterolsenkende rutinemessig når det faglig er så usikkert?

– Det er flere årsaker: Hos noen få pasienter har kolesterolsenkende bitteliten effekt. Det bruker legemiddelfirmaene for hva det er verdt. Effekten overdrives, og legene påvirkes. Leger har et ønske om å «gjøre noe». Én konsekvens er at en gjør friske folk om til pasienter.

Hvorfor endrer ikke myndighetene rutinene etter oppdatert forskning?

– De følger de såkalte ekspertene, hos Statens legemiddelverk og i Helsedirektoratet sitter det leger som tror at høyt kolesterol bør reguleres. Myndighetene tror på dem, og det forstår jeg, myndighetene har ikke mange valg. En uavhengig granskning hadde gjort seg, men jeg har mistet troen på at det skjer. Til det er det for mye penger involvert.

Norsk helseinformatikk om kolesterol og kolesterolsenkende:

«Statiner er en gruppe legemidler som reduserer produksjonen av kolesterol i kroppen. Statiner kan også hjelpe kroppen med å fjerne kolesterol som har bygd seg opp i plakk i arterieveggene, og på den måten minske blokkeringen eller forhindre ytterligere blokkering av blodkarene og utvikling av hjerteattakk. Bruk av statiner er en livslang behandling. Stopper du behandlingen, vil kolesterolnivåene øke igjen.»

Mer fra Hemali

Korona, overvekt og livsstil – kan vi snakke om det?
Lavgradsbetennelse – roten til en rekke plager og sykdommer
Optimalt immunforsvar – få i deg dette!



Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Poleszynski: – Dette gjør jeg for å unngå virus!

– Siden epidemien ble konstatert, har myndighetene kun snakket om smitte, vaksine, nedstenging, testing og munnbind. Men null om hva vi selv kan gjøre med kostholdet og tilskudd, sier Dag Viljen Poleszynski.

Far ble vaksinert, men han er like innesperret. Hva var vitsen da?

Vi er skeptiske til en vaksine som ikke er testet på fars aldersgruppe. Men lovnadene om frihet veide tyngre. Så slipper far likevel ikke ut. Hva var vitsen med vaksinen, da?

Mettet fett: – Vi har ikke forstått den biologiske mekanismen!

Striden går om mettet fett: Gir det risiko for sykdom, eller ikke? Ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker håper at vi nå står ved et sprang.

Les mer om ...

Poleszynski: – Dette gjør jeg for å unngå virus!

– Siden epidemien ble konstatert, har myndighetene kun snakket om smitte, vaksine, nedstenging, testing og munnbind. Men null om hva vi selv kan gjøre med kostholdet og tilskudd, sier Dag Viljen Poleszynski.

Far ble vaksinert, men han er like innesperret. Hva var vitsen da?

Vi er skeptiske til en vaksine som ikke er testet på fars aldersgruppe. Men lovnadene om frihet veide tyngre. Så slipper far likevel ikke ut. Hva var vitsen med vaksinen, da?

Mettet fett: – Vi har ikke forstått den biologiske mekanismen!

Striden går om mettet fett: Gir det risiko for sykdom, eller ikke? Ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker håper at vi nå står ved et sprang.

Christine fordypet seg i rådet om ”melk for kalsium.” Hun fant noe ille.

Rådet om kalsium og melk, hva ligger bak? I arbeidet med masteroppgaven ble Christine skremt. – For kultur viste seg minst like viktig som evidens.

Mange flere har cøliaki og intoleranser. Har vi blitt pysete?

Ifølge lege Jørgen Skavlan er vi blitt så velfødde at vi må skape oss diagnoser for å føle at vi står på beina. Eller?