Verdensdagen for psykisk helse: – I år vil jeg videre!

Det er verdensdagen for psykisk helse i dag. Årets slagord er løft blikket. Ja, la oss gjøre det!

Denne dagen har jeg for vane å stoppe opp litt. Den gir rom for refleksjon. Jeg pleier å skrive noen ord, fordi jeg mener fokuset på psykisk helse er viktig. I år var det disse ordene som ville ut.

I dag er det noe som slår meg: Åpenhet begynner å bli normalen. Jeg har lest så mange nakne, ærlige og åpenhjertige innlegg i sosiale medier i dag både fra mennesker som har kommet seg igjennom psykiske lidelser eller står til knes i det akkurat nå.

– Jeg våger en påstand: Det moderne samfunnet må bære en stor del av ansvaret!

Løfte blikket

Kanskje betyr det at vi er i ferd med å bryte ned tabuene og stigmaet som jeg har skrevet om år etter år? Åpenhet bryter ned murer mellom mennesker, har vært mitt mantra. Det tror jeg gjelder helt til siste del av skam er ristet av skuldrene til alle som strever.

-Annonse-

Men i år vil jeg videre! I år vil jeg vi skal LØFTE BLIKKET og se om vi kan si noe om årsaken til psykiske lidelser. Det er utvilsomt komplekst. Men jeg våger en påstand: Det moderne samfunnet må bære en stor del av ansvaret!

Mennesket og naturen

Vi mennesker ER natur, men vi fjerner oss stadig mer vekk fra den. Maten vi spiser ligner mindre og mindre på mat (det begynner å bli en ganske kjent sak at tarmen og hjernen er nært forbundet). Stimuliene vi har tilgang på i lomma 24/7 er hjernen vår ikke designet for å prosessere. Antall timer vi sover, går ned. Når naturen går til ro om høsten, forventes vi mennesker å holde samme, høye tempo.

Er det moderne livet i ferd med å ta sakte livet av oss?

Helse er helse

Løsningene? Jeg vet ikke. Økt bevissthet på hva som skaper psykisk uhelse er kanskje stedet å starte. Fjerne oss fra det vi tror vi må og bør. For kanskje er ikke det så mye når vi virkelig våger å rydde i våre “må” og “bør”. Kanskje skal vi heller gjenopprette kontakten med naturen og våre medmennesker. To essensielle ingredienser for et liv i balanse.

– Økt bevissthet på hva som skaper psykisk uhelse er kanskje stedet å starte.

For i en klem, en hånd på skulderen og en god samtale, er det mye helse. Særlig hvis vi kaster maskene og virkelig tar oss tid til å være tilstede, fordi det ikke er noe annet vi må og bør akkurat da.

Kanskje vil neste års post handle om helse, og bare det. For jeg mener helse er helse. Psykisk og fysisk henger sammen. Men det tar vi neste år.