fbpx

Derfor bør du nyte solen!

Dess mer professor Johan Moan (74) studerer solen, jo mer helse finner han.
– Sol deg før klokken 12:00, oppfordrer han.

Sørg for nok vitamin D, for det er nærmest et mirakel for helsen. Men UVA-stråler gir ikke D-vitamin.
– Nyere forskning viser at UVA er knyttet til hudkreft. Stikk i strid med tidligere kunnskap, forteller Moan.
– Til nå har en trodd at kun UVB gir kreftrisiko.
Moan råder: før klokken 12:00 gir solen maks nytte og minst skade fordi solen da gir mest UVB. Om du venter til 16:00 med å sole deg, får du ikke D-vitamin, men UVA og risiko for hudkreft får du.
­Dessuten: – Hudens evne til reparasjon varierer gjennom døgnet. Menneskers reparasjonsevne er dårligst mellom 12:00 og midnatt – altså enda et argument for å sole seg før klokken 12:00.

Professor emeritus Johan Moan: – Sol deg før 12:00, da får du maks vitamin D!

Tyveri av solskinnet

Professor emeritus Johan Moan beskriver fenomenet ”The sunlight robbery” – «tyveri av solskinnet.» Han har årelang erfaring som forsker, forfatter og professor ved Radiumhospitalet.
–Særlig i Storbritannia viser studier at forekomsten av kreft, hjerte-karsykdom, diabetes og MS ville vært lavere med mer D-vitamin. Spørsmålet er om advarslene om solskader er for sterke, og om de bidrar til D-vitaminmangel og uhelse, sier Moan.

Huden lager solkrem

Visste du at huden lager sin egen solkrem?
– Stoffet filaggrin er et bindevevsprotein som bidrar til å styrke huden, forklarer Moan.
– Av filaggrin lager huden sin egen solkrem! Filaggrin påvirker også immunapparatet. Jo mer filaggrin i overhuden, dess mer naturlig solkrem har vi. Ettersom vi her i nord lager mindre egen solkrem enn dem i sør, tar vi nordboere opp D-vitaminer mer effektivt. Under menneskenes vandring nordover ble hudfargen lys, og konsentrasjonen av filaggrin avtok. Altså en evolusjonsmessig forandring som understreker viktigheten av nok D-vitamin.

Men ikke bli solbrent!

Et kvarter uten solkrem

Moan understreker at rådet om å ikke bli solbrent fortsatt gjelder. Men de fleste av solens gode effekter forutsetter soling uten solkrem, forklarer han. Så hvor mye sol uten beskyttelse tåler en typisk nordmann?
– Mellom et kvarter og en halvtime. Etter det bør du beskytte huden, sier Moan.

Vi nordboere lager mindre egen solkrem enn dem i sør.

En nordmann i solveggen er gjerne en lykkelig en. Lykken er bevist.
– Det er fryktelig artig, smiler Moan.
– Når solen skinner på deg, produserer du hormonet betaendorfin. Det får deg til å slappe av, og det demper smerte.
– Når en kvinne føder gjør det veldig vondt. Det vet jeg, for jeg har vært med tre ganger. Da produserer hun masse betaendorfin.

Du lever lenger med nok D-vitamin!

– En fersk, svensk undersøkelse utført av P.G. Lindquist ved Karolinska Instituttet har undersøkt 30 000 kvinner gjennom 20 år. Resultatet viser at de som soler seg mest, lever lengst.
– Lindquist hevder at å unngå sol er like farlig som å røyke. Ved å undersøke kromosomlengden på et høyt antall kvinner USA, fant en at tilskudd av D-vitamin ga fem år lenger levetid enn hos kvinner uten tilskudd.

Behandling av MS og leddgikt med vitamin D

Solens gode virkninger stopper ikke der.
– Solen kan reparere skader i arvestoffet, stoppe celledeling, og slik hindre kreftceller i å formere seg. I tillegg kan det drepe nydannede kreftceller, sier Moan.
Dessuten dannes hormonet ACTH ved solskinn.
– Det brukes i behandling av multippel sklerose (MS) og leddgikt.

Les mer om oppdagelser av kortison.

Vitamin D senker blodtrykket

Solen gir flere gode effekter enn D-vitamin.
– Gassene CO og NO lages naturlig i kroppen, disse har to essensielle oppgaver: å senke blodtrykket, og øke farten i nervesignalene.
– Gassene lages når sola skinner på huden vår. Effekten kommer raskt, men varer dessverre bare noen timer, sier Moan.

kunnskapen om cellenes døgnrytme er for lite utbredt

Solfakta

  • Tjue minutters midtsommersol midt på dagen uten solkrem i badedrakt gir like mye D-vitamin som 1/3 flaske tran.
  • Hvit hud trenger en sjettedel så mye sol for nok D-vitamin som svart hud.
  • Mangel på vitamin D er koblet til mange helseproblemer og sykdommer, blant annet depresjon og demens.
  • Ingen har hittil blitt D-vitaminforgiftet av sol.
  • En finsk studie av 2 601 menn viser at mangel også kan kobles til kronisk hodepine.
  • Av funnene i forsøket hadde 68 prosent vitamin D-mangel. De som i tillegg rapportere at de hadde kronisk hodepine, hadde de laveste nivåene av alle.
  • De med lavest nivå av vitamin D hadde dobbelt så stor risiko for å utvikle kronisk hodepine som dem med høyere nivåer. Studien viste større forekomst av hodepiner i vintermånedene.
  • I mørketiden danner vi nordboere ikke vitamin D fra sollyset, mange trenger tilskudd.
  • Ved varig hodepine bør en altså sjekke D-vitaminstatusen.
  • Vitamin D er strengt tatt ikke et vitamin, men et hormon som ved hjelp av kolesterol lager vitamin D.

Mer fra hemali


Vitamin D mot virus, slik virker det.
hemali mening: NRKs farlige unnlatelsessynd om vitamin D
Gry Hammer om «skolemedisinere» og «alternativere»: – Vi må snakke sammen!

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Poleszynski: – Dette gjør jeg for å unngå virus!

– Siden epidemien ble konstatert, har myndighetene kun snakket om smitte, vaksine, nedstenging, testing og munnbind. Men null om hva vi selv kan gjøre med kostholdet og tilskudd, sier Dag Viljen Poleszynski.

Far ble vaksinert, men han er like innesperret. Hva var vitsen da?

Vi er skeptiske til en vaksine som ikke er testet på fars aldersgruppe. Men lovnadene om frihet veide tyngre. Så slipper far likevel ikke ut. Hva var vitsen med vaksinen, da?

Mettet fett: – Vi har ikke forstått den biologiske mekanismen!

Striden går om mettet fett: Gir det risiko for sykdom, eller ikke? Ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker håper at vi nå står ved et sprang.

Les mer om ...

Poleszynski: – Dette gjør jeg for å unngå virus!

– Siden epidemien ble konstatert, har myndighetene kun snakket om smitte, vaksine, nedstenging, testing og munnbind. Men null om hva vi selv kan gjøre med kostholdet og tilskudd, sier Dag Viljen Poleszynski.

Far ble vaksinert, men han er like innesperret. Hva var vitsen da?

Vi er skeptiske til en vaksine som ikke er testet på fars aldersgruppe. Men lovnadene om frihet veide tyngre. Så slipper far likevel ikke ut. Hva var vitsen med vaksinen, da?

Mettet fett: – Vi har ikke forstått den biologiske mekanismen!

Striden går om mettet fett: Gir det risiko for sykdom, eller ikke? Ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker håper at vi nå står ved et sprang.

Christine fordypet seg i rådet om ”melk for kalsium.” Hun fant noe ille.

Rådet om kalsium og melk, hva ligger bak? I arbeidet med masteroppgaven ble Christine skremt. – For kultur viste seg minst like viktig som evidens.

Mange flere har cøliaki og intoleranser. Har vi blitt pysete?

Ifølge lege Jørgen Skavlan er vi blitt så velfødde at vi må skape oss diagnoser for å føle at vi står på beina. Eller?