Dess mer professor Johan Moan (74) studerer solen, jo mer helse finner han.
– Sol deg før klokken 12:00, oppfordrer han.
Sørg for nok vitamin D, for det er nærmest et mirakel for helsen. Men UVA-stråler gir ikke D-vitamin.
– Nyere forskning viser at UVA er knyttet til hudkreft. Stikk i strid med tidligere kunnskap, forteller Moan.
– Til nå har en trodd at kun UVB gir kreftrisiko.
Moan råder: før klokken 12:00 gir solen maks nytte og minst skade fordi solen da gir mest UVB. Om du venter til 16:00 med å sole deg, får du ikke D-vitamin, men UVA og risiko for hudkreft får du.
Dessuten: – Hudens evne til reparasjon varierer gjennom døgnet. Menneskers reparasjonsevne er dårligst mellom 12:00 og midnatt – altså enda et argument for å sole seg før klokken 12:00.
Tyveri av solskinnet
Professor emeritus Johan Moan beskriver fenomenet ”The sunlight robbery” – «tyveri av solskinnet.» Han har årelang erfaring som forsker, forfatter og professor ved Radiumhospitalet.
–Særlig i Storbritannia viser studier at forekomsten av kreft, hjerte-karsykdom, diabetes og MS ville vært lavere med mer D-vitamin. Spørsmålet er om advarslene om solskader er for sterke, og om de bidrar til D-vitaminmangel og uhelse, sier Moan.
Huden lager solkrem
Visste du at huden lager sin egen solkrem?
– Stoffet filaggrin er et bindevevsprotein som bidrar til å styrke huden, forklarer Moan.
– Av filaggrin lager huden sin egen solkrem! Filaggrin påvirker også immunapparatet. Jo mer filaggrin i overhuden, dess mer naturlig solkrem har vi. Ettersom vi her i nord lager mindre egen solkrem enn dem i sør, tar vi nordboere opp D-vitaminer mer effektivt. Under menneskenes vandring nordover ble hudfargen lys, og konsentrasjonen av filaggrin avtok. Altså en evolusjonsmessig forandring som understreker viktigheten av nok D-vitamin.
Men ikke bli solbrent!
Et kvarter uten solkrem
Moan understreker at rådet om å ikke bli solbrent fortsatt gjelder. Men de fleste av solens gode effekter forutsetter soling uten solkrem, forklarer han. Så hvor mye sol uten beskyttelse tåler en typisk nordmann?
– Mellom et kvarter og en halvtime. Etter det bør du beskytte huden, sier Moan.
Vi nordboere lager mindre egen solkrem enn dem i sør.
En nordmann i solveggen er gjerne en lykkelig en. Lykken er bevist.
– Det er fryktelig artig, smiler Moan.
– Når solen skinner på deg, produserer du hormonet betaendorfin. Det får deg til å slappe av, og det demper smerte.
– Når en kvinne føder gjør det veldig vondt. Det vet jeg, for jeg har vært med tre ganger. Da produserer hun masse betaendorfin.
Du lever lenger med nok D-vitamin!
– En fersk, svensk undersøkelse utført av P.G. Lindquist ved Karolinska Instituttet har undersøkt 30 000 kvinner gjennom 20 år. Resultatet viser at de som soler seg mest, lever lengst.
– Lindquist hevder at å unngå sol er like farlig som å røyke. Ved å undersøke kromosomlengden på et høyt antall kvinner USA, fant en at tilskudd av D-vitamin ga fem år lenger levetid enn hos kvinner uten tilskudd.
Behandling av MS og leddgikt med vitamin D
Solens gode virkninger stopper ikke der.
– Solen kan reparere skader i arvestoffet, stoppe celledeling, og slik hindre kreftceller i å formere seg. I tillegg kan det drepe nydannede kreftceller, sier Moan.
Dessuten dannes hormonet ACTH ved solskinn.
– Det brukes i behandling av multippel sklerose (MS) og leddgikt.
Les mer om oppdagelser av kortison.
Vitamin D senker blodtrykket
Solen gir flere gode effekter enn D-vitamin.
– Gassene CO og NO lages naturlig i kroppen, disse har to essensielle oppgaver: å senke blodtrykket, og øke farten i nervesignalene.
– Gassene lages når sola skinner på huden vår. Effekten kommer raskt, men varer dessverre bare noen timer, sier Moan.
kunnskapen om cellenes døgnrytme er for lite utbredt
Solfakta
- Tjue minutters midtsommersol midt på dagen uten solkrem i badedrakt gir like mye D-vitamin som 1/3 flaske tran.
- Hvit hud trenger en sjettedel så mye sol for nok D-vitamin som svart hud.
- Mangel på vitamin D er koblet til mange helseproblemer og sykdommer, blant annet depresjon og demens.
- Ingen har hittil blitt D-vitaminforgiftet av sol.
- En finsk studie av 2 601 menn viser at mangel også kan kobles til kronisk hodepine.
- Av funnene i forsøket hadde 68 prosent vitamin D-mangel. De som i tillegg rapportere at de hadde kronisk hodepine, hadde de laveste nivåene av alle.
- De med lavest nivå av vitamin D hadde dobbelt så stor risiko for å utvikle kronisk hodepine som dem med høyere nivåer. Studien viste større forekomst av hodepiner i vintermånedene.
- I mørketiden danner vi nordboere ikke vitamin D fra sollyset, mange trenger tilskudd.
- Ved varig hodepine bør en altså sjekke D-vitaminstatusen.
- Vitamin D er strengt tatt ikke et vitamin, men et hormon som ved hjelp av kolesterol lager vitamin D.
Mer fra hemali
Vitamin D mot virus, slik virker det.
hemali mening: NRKs farlige unnlatelsessynd om vitamin D
Gry Hammer om «skolemedisinere» og «alternativere»: – Vi må snakke sammen!
