fbpx

Derfor bør du nyte solen!

Desto mer professor Johan Moan (78) studerer solen, jo mer helse finner han.
– Sol deg før klokken 12:00, oppfordrer han.

Sørg for nok vitamin D, for det er nærmest et mirakel for helsen. Men UVA-stråler gir ikke D-vitamin.
– Nyere forskning viser at UVA er knyttet til hudkreft. Stikk i strid med tidligere kunnskap, forteller Moan.
– Til nå har en trodd at kun UVB gir kreftrisiko.
Moan råder: før klokken 12:00 gir solen maks nytte og minst skade fordi solen da gir mest UVB. Om du venter til 16:00 med å sole deg, får du ikke D-vitamin, men UVA og risiko for hudkreft får du.
­Dessuten: – Hudens evne til reparasjon varierer gjennom døgnet. Menneskers reparasjonsevne er dårligst mellom 12:00 og midnatt – altså enda et argument for å sole seg før klokken 12:00.

Professor emeritus Johan Moan: – Sol deg før 12:00, da får du maks vitamin D!

Tyveri av solskinnet

Professor emeritus Johan Moan beskriver fenomenet ”The sunlight robbery” – «tyveri av solskinnet.» Han har årelang erfaring som forsker, forfatter og professor ved Radiumhospitalet.
– Særlig i Storbritannia viser studier at forekomsten av kreft, hjerte-karsykdom, diabetes og MS ville vært lavere med mer D-vitamin. Spørsmålet er om advarslene om solskader er for sterke, og om de bidrar til D-vitaminmangel og uhelse, sier Moan.

– Selv om soling er en viktig årsak til hudkreft, er det større fordeler enn ulemper av å sole seg uten å bli brent. Det samme gjelder bruken av solarier. Ultrafiolett stråling (UV) er hovedårsaken til de fleste hudkrefttilfeller, men samtidig er UV-stråling fra sola hovedfaktoren i kroppens produksjon av vitamin D, selv i vårt solfattige land.

– Nylig har vi fått kjennskap til en rekke andre positive effekter av UV-eksponering: Dannelse av karbonmonoksid (CO) og nitrogenmonoksid (NO) i blodet, nedbrytning av et protein som kalles resistin, dannelse av filagrin, adrenokortikotropt hormon (ACTH) og en viktig vekstfaktor for nervevev, BDNF (fra eng. brain derived neuro-tropic factor). 

Hudkreft


– Hudkreft er den viktigste av de skadelige virkningene solstråler kan påføre oss. Over 10 000 nordmenn får hudkreft hvert år. Heldigvis er de fleste tilfellene forholdsvis ufarlige. Det gjelder både plateepitelkreft og basalcellekreft.

– Den tredje hudkreftformen, føflekkreft, eller ondartede melanomer, er langt mer farlig. Over 1000 personer får hvert år denne kreftformen, og omtrent 200–300 av disse dør av kreften, siden den ofte sprer seg fra huden til andre organer. Det er liten tvil om at mer enn halvparten av alle hudkrefttifellene i Norge skyldes solstråling, selv om Norge er et solfattig land. Dette ser vi ved at hudkreft oftest oppstår på deler av kroppen som får mye sol, og at hudkreft er tre ganger mer hyppig på Sørlandet enn i Nord-Norge, sier Moan.

Huden lager solkrem

Visste du at huden lager sin egen solkrem?
– Stoffet filaggrin er et bindevevsprotein som bidrar til å styrke huden, forklarer Moan.
– Av filaggrin lager huden sin egen solkrem! Filaggrin påvirker også immunapparatet. Jo mer filaggrin i overhuden, dess mer naturlig solkrem har vi. Ettersom vi her i nord lager mindre egen solkrem enn dem i sør, tar vi nordboere opp D-vitaminer mer effektivt. Under menneskenes vandring nordover ble hudfargen lys, og konsentrasjonen av filaggrin avtok. Altså en evolusjonsmessig forandring som understreker viktigheten av nok D-vitamin.

Men ikke bli solbrent!

Et kvarter uten solkrem

Moan understreker at rådet om å ikke bli solbrent fortsatt gjelder. Men de fleste av solens gode effekter forutsetter soling uten solkrem, forklarer han. Så hvor mye sol uten beskyttelse tåler en typisk nordmann?
– Mellom et kvarter og en halvtime. Etter det bør du beskytte huden, sier Moan.

Vi nordboere lager mindre egen solkrem enn dem i sør.

En nordmann i solveggen er gjerne en lykkelig en. Lykken er bevist.
– Det er fryktelig artig, smiler Moan.
– Når solen skinner på deg, produserer du hormonet betaendorfin. Det får deg til å slappe av, og det demper smerte.
– Når en kvinne føder gjør det veldig vondt. Det vet jeg, for jeg har vært med tre ganger. Da produserer hun masse betaendorfin.

Du lever lenger med nok D-vitamin!

– En fersk, svensk undersøkelse utført av P.G. Lindquist ved Karolinska Instituttet har undersøkt 30 000 kvinner gjennom 20 år. Resultatet viser at de som soler seg mest, lever lengst.
– Lindquist hevder at å unngå sol er like farlig som å røyke. Ved å undersøke kromosomlengden på et høyt antall kvinner USA, fant en at tilskudd av D-vitamin ga fem år lenger levetid enn hos kvinner uten tilskudd.

Behandling av MS og leddgikt med vitamin D

Solens gode virkninger stopper ikke der.
– Solen kan reparere skader i arvestoffet, stoppe celledeling, og slik hindre kreftceller i å formere seg. I tillegg kan det drepe nydannede kreftceller, sier Moan.
Dessuten dannes hormonet ACTH ved solskinn.
– Det brukes i behandling av multippel sklerose (MS) og leddgikt.

Les mer om oppdagelser av kortison.

Vitamin D senker blodtrykket

Solen gir flere gode effekter enn D-vitamin.
– Gassene CO og NO lages naturlig i kroppen, disse har to essensielle oppgaver: å senke blodtrykket, og øke farten i nervesignalene.
– Gassene lages når sola skinner på huden vår. Effekten kommer raskt, men varer dessverre bare noen timer, sier Moan.

Kunnskapen om cellenes døgnrytme er for lite utbredt

Solfakta

  • Tjue minutters midtsommersol midt på dagen uten solkrem i badedrakt gir like mye D-vitamin som 1/3 flaske tran.
  • Hvit hud trenger en sjettedel så mye sol for nok D-vitamin som svart hud.
  • Mangel på vitamin D er koblet til mange helseproblemer og sykdommer, blant annet depresjon og demens.
  • Ingen har hittil blitt D-vitaminforgiftet av sol.
  • En finsk studie av 2 601 menn viser at mangel også kan kobles til kronisk hodepine.
  • Av funnene i forsøket hadde 68 prosent vitamin D-mangel. De som i tillegg rapportere at de hadde kronisk hodepine, hadde de laveste nivåene av alle.
  • De med lavest nivå av vitamin D hadde dobbelt så stor risiko for å utvikle kronisk hodepine som dem med høyere nivåer. Studien viste større forekomst av hodepiner i vintermånedene.
  • I mørketiden danner vi nordboere ikke vitamin D fra sollyset, mange trenger tilskudd.
  • Ved varig hodepine bør en altså sjekke D-vitaminstatusen.
  • Vitamin D er strengt tatt ikke et vitamin, men et hormon som ved hjelp av kolesterol lager vitamin D.
  • Johan Moan (f. 1944) er professor emeritus ved Fysisk institutt, UiO, og tidligere leder for Gruppe for biofysikk og PDT (fotodynamisk terapi) ved Avdeling for strålebiologi ved Det Norske Radiumhospital (DNR) i Oslo.
  • Moan har doktorgrad i lysbiologi og fysikk og har forsket på lysbiofysikk og fotokjemisk behandling av kreft i 45 år.
  • Han er tildelt en rekke priser, blant dem er Universitetet i Oslos og Forskningsparkens 1. pris i prosjektkonkurranse, Radiumhospitalets og Forskningsstiftelsens ”Nyskapingspris” og Ærespris fra den Europeiske Forening for Fotobiologi.
  • Moan har publisert over 550 fagfellevurderte artikler i internasjonale tidsskrifter ved siden av en rekke populærvitenskapelige artikler. 

Mer fra Hemali


Vitamin D mot virus, slik virker det.
Dr. Fedon Lindberg: – Graverende at ikke vitamin D-mangel nevnes i forbindelse med covid
Hemali mening: NRKs farlige unnlatelsessynd om vitamin D
Gry Hammer om “skolemedisinere” og “alternativere”: – Vi må snakke sammen!

- Annonse -
- Annonse -

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow
- Annonse -

Les mer om ...

- Annonse -