Denne sunne kokoskaken gjør susen!

Full av smak, fiber og sunt fett, men uten raffinert sukker. Helt rå!

Skulle det høyst usannsynlige skje at du får rester, så holder kaken seg supert i kjøleskap og fryser. Tusen takk til Helene Sundby for oppskriften. Sjekk bloggen hennes for flere flotte oppskrifter!
Rå extra virgin kokosolje er fettsyren for helsen: Den inneholder laurinsyre, som støtter immunforsvaret og kriger mot virus, sopp og bakterier.
Kokosolje virker også stabiliserende på blodsukkeret, og hjelper opptak av fettløselige vitaminer.
Kokos er en av de beste kildene til fett, se hvordan og hvorfor lenger ned i artikkelen. Se også at påstanden “kokos gir mettet fett og bør derfor begrenses” er utdatert kunnskap.

Bunn

2 dl tørket kokosmasse
4 ss fibersirup, lønnesirup eller honning
2 ss kaldpresset kokosolje
0,5 ts pulver av tørket vanilje
En liten klype salt

Smelt kokosolje. Ha alt i en bolle, bland godt.
Sødme er individuelt, smak deg til så den passer til dine smaksløker.
Trykk massen ut i en kakeform eller lignende.
Sett kaldt.

Topp

100 g 70-86% sjokolade
1 ts kokosolje

Smelt sjokoladen forsiktig, tilsett kokosolje.
Bre over bunnen med en slikkepott.
Sett kaldt.
Skjær opp i ruter og server når kaken har «satt seg».
Oppbevarer i boks i kjøleskapet, der holder den seg lenge. Eller frys den. Mest av alt: Nyt den!

Hemali Matdoktor: Spis mer, ikke mindre kokos!

Helsedirektoratet hevder fortsatt at vi ikke bør spise mye kokos fordi det “gir mettet fett og er forbundet med høyt kolesterol og risiko for hjerte- og karsykdom.”
Men sammenhengen mellom høyt kolesterol og sykdom er tilbakevist av utallige rapporter siste år.
Når befolkningen i Stillehavet historisk spiste mye kokos, var forekomsten av hjertesykdom meget lav.
Dessuten finnes ikke fett som enten mettet, umettet eller flerumettet.
Vi vet nå at mettet fett er alle varianter av fettsyrer. God helse trenger jevn leveranse av naturlige mettede fettsyrer.
Kokos gir mye næring, og det er en stabil fettkilde:
Kokosfett gir gode, mettede fettsyrer, de såkalte medium chain triglyceridene (MCT) – kaprylsyre(8%), laurinsyre (45-60%) og kaprinsyre (6%).
Omkring 90% av fettet i kokosfett består av “smarte” mettede fettsyrer.
Motsatt er mettede fettsyrer produsert ved å herde umettet fett både unaturlig og helseskadelig.
Kokosolje er trolig den beste å steke med, fordi den er meget stabil.
I motsetning til solsikke- og maisolje, som er ustabile, og som gir for mye Omega 6.
For mye Omega 6 kontra Omega 3 knyttes til inflammasjon.
Husker du programmet “Kokosbløffen” hos NRK? Professoren hevdet at programlederen hadde dårligere helseparametre etter å ha spist mye kokos over tid.
Men det tilbakeviste lege Erik Hexeberg og ernæringsfysiolog Viviam Veum meget grundig i denne rapporten.
Forfatterne viste tvert i mot at programlederen hadde redusert sykdomsrisiko etter inntak av mye kokos.

Studier viser at kokosfett kan:

bidra med drivstoff til hjerneceller som sliter med å ta opp blodsukker (f.esk. ved diabetes 2) og bedre symptomer på Alzheimers sykdom.
bedre hjernefunksjonen og hukommelsen
forebygge hjerte-karsykdom og høyt blodtrykk, ved å øke nivået av godt kolesterol (HDL) og store luftige LDL. Det er de små harde, klissete LDL-partiklene som lett avleirer seg i åreveggen og derfor fortjener betegnelsen ugunstig kolesterol. De produseres når du spiser raske karbohydrater.
beskytte leveren mot skade fra helseskadelige stoffer (dyrestudier)
styrke immunforsvaret, dempe inflammasjon og bedre leddbetennelser
ødelegge bakteriers fettvegger, og drepe magesårbakterien Helikobakter Pylori.
balansere hormoner og dempe plager i overgangsalderen.
forebygge benskjørhet (dyrestudier)
Kilde: Berit Nordstrand