Hjelp ungdommen din til frie valg: Hold munn!

– Jeg vet ikke hva jeg vil bli, jeg har ingen anelse. Hørt det før? Slik hjelper du ungdommen til egne, frie valg.

Bildet er tatt av Jackie Ramirez fra Pixabay

Jeg vet ikke hva jeg skal bli!
Ordene er fra en ung kvinne som har kommet halvveis i en bachelorgrad, og opplever at valget var feil.
Hun skal gjøre den ferdig, fordi hun «sikkert får bruk for det en gang». Men hun er helt sikker på at dette ikke er noe hun har lyst til å jobbe med. En jobb innenfor dette fagfeltet vil være for «stillesittende» for henne.
Men hva hun egentlig vil, klarer hun ikke å finne ut.

– De sier at jeg må velge selv. Men…

Hun vet hvordan de har det, de som virkelig vet hva de vil. Hun kjenner en som vil bli lærer. Han visste det allerede fra han var ung, og stortrives på lærerstudiet. Hvordan klarte han å finne ut det? Og hvorfor klarer andre det ikke?
– De sier jo at jeg må velge det jeg vil selv, men når jeg snakker om noen yrker jeg kunne tenke meg, ser jeg at de rynker på nesa, forteller jenta.
Hun snakker om foreldrene.

Yrkesvalg går i arv

De har begge høy utdannelse, og jobber i det offentlige. I ord sier de at det er opp til henne, at hun må velge selv. Likevel skinner det godt igjennom hva de egentlig mener hvis hun tenker fritt og foreslår yrker som er litt utenfor «normalen».
Yrker og karrierevalg går i arv. Barn av foreldre med høy utdannelse tar gjerne høy utdannelse, barn med foreldre uten høy utdannelse gjør det ikke. Dette handler både om mulighetene de har, og om forventningene som ofte følger med livet i en familie. Men det er også omgivelsene ellers som påvirker.

-Annonse-

Når ungdommen skal velge etter videregående, velger hun dermed ikke fritt.

Den svenske karriereveilederen og teoretikeren Linda Gottfredson har utviklet sin teori om hvordan mennesker inngår kompromisser og stadig snevrer inn sitt eget «mulighetsrom». Når barna er små, velger de yrker ut ifra det de leser om i bøker og ser på TV. Da er yrker som postmann, politi, sykepleier eller nå også «Youtuber» populært.
Etter hvert som de blir eldre, ser de at det er noen yrker som ofte er mer vanlig for kvinner, og noen for menn. De blir kjønnsbevisste, og velger deretter.
Når de blir enda eldre, begynner de å se at det finnes sosiale klasser, og at noen yrker medfører større prestisje enn andre. Avhengig av hvor ungdommen og hennes familie plasserer seg i dette landskapet, styres også valgene hennes inn i hennes sosiale gruppes mulighetsrom.
Når en ungdom står der og skal velge en retning etter videregående, velger hun dermed ikke fritt. Hun velger kun innenfor de yrkene som er igjen etter at hun har kompromisset bort svært mange gjennom denne innsnevrende prosessen.

Når foreldre setter rammer

For jenta som holder på med «feil» bachelorgrad, kan problemet ha vært at det hun egentlig ønsket seg ikke lå innenfor de rammer som omgivelsene og foreldrene satt.
Det eneste hun visste, var at hun ønsket seg en jobb hvor hun ikke måtte «sitte stille».
I et miljø hvor høy utdannelse er en selvfølge, klarte hun ikke å finne fram til jobber som passet det kravet. Derfor følte hun seg rådvill.

Hold heller munn

Hvordan motvirke dette? Å være det bevisst er i alle fall en start. Å kjenne igjen ytre påvirkning, og være bevisst at valg styres av dette, kan kanskje gjøre at man klarer å utvide horisonten.
Selv om familien og alle i omgivelsene har blikket rettet mot ingeniørstudier på NTNU, juss eller økonomi, går det an å stoppe opp og tenke på om dette virkelig er det rette.
For foreldre er det viktig å ikke skape for mange forventninger og begrensende rammer for ungdommens valg.
Om du ikke kan gjøre noe med hvem du er eller hva du gjør, kan det være en ide å holde munn! Eller å konsentrere deg om å respondere på ungdommens tanker, uten å være styrende eller dømmende.
Og ikke rynk på nesa!