– Av kortidseffekter ser vi nå tre ganger flere alvorlige skader som av vaksinen mot svineinfluensa. Og elleve ganger flere dødsfall.
Om Kjetil Elvevold (57):
Dr. Scient. Doktorgrad i leverfysiologi fra Universitetet i Tromsø. Tidligere forsker hos Biotec Pharmacon.
Har siden 2015 forsket på lipide nanopartikler med mRNA (samme teknologi som brukes av Moderna og Pfizer).
Medgründer av, og var seniorforsker ved D´Liver AS, som driver oppdragsforskning for legemiddelindustrien.
Forskeren er meget skeptisk til vaksinene mot Covid-19. Han håper på bedre tider, han savner vitenskap som grunnlag for tiltak generelt, og vaksinene spesielt. Når eksperimentell behandling lanseres i rekordfart, vet vi for lite om sikkerheten, påpeker Elvevold.
– I testingen hoppet produsentene over stadiet med dyrestudier, jeg vet ikke om det noen gang har skjedd før. Vanligvis tar det minst seks-syv år å teste en ny medisin.
Du må se på effekter over tid før du vet om behandlingen er sikker.
-Annonse-
«Det kunne gå så fort fordi fagfolk har samarbeidet og jobbet parallelt, det har ikke gått utover resultatet», lyder forsvaret.
– Men det er uvitende. Dette er teknologi som aldri før har vært brukt på mennesker. Du må se på effekter over tid før du vet om behandlingen er sikker. Av kortidseffekter ser vi nå tre ganger flere alvorlige skader som av vaksinen mot svineinfluensa, og elleve ganger flere dødsfall.
- Produsentene “hoppet over” stadiet med toksiske forsøk.
- Det finnes ingen ADME-forsøk (absorption, distribution, metabolism, excretion).
- Det finnes ingen langtidsdata.
– Alt dette er et minimum for at et medikament kan sies å være grundig testet.
– Ville ikke stolt på legens uttalelser
– Spikeproteinet som produseres av cellene som tar opp partiklene med mRNA skal gi immunresponser. Som å lage antistoffer. Men spikeproteiner som ender i blodet, kan føre til at de binder seg til ACE2-reseptor på celler. Da får du symptomer som ligner Covid-19. Leger fremstiller det som positivt fordi «det viser at vaksinen virker». Men om du blir dårlig etter injisering, så skyldes det mer sannsynlig bivirkninger.
– Jeg synes at mange leger kan lite om dette, jeg ville ikke stolt på deres uttalelser. Jeg tror leger sier og gjør det de gjør fordi de stoler på FHI. Og det gjør mange. Men jeg synes det FHI ikke sier er problematisk. En viktig forskjell mellom legen og forskeren, er at forskerens jobb er å være skeptisk, kritisk, og å undersøke forskningslitteratur. Det er ikke en leges jobb. Elvevold smiler gjennom telefonen fra Tromsø, og sier:
– Min tidligere foreleser på universitetet, som var lege med doktorgrad, sa at legestudiet er en avansert yrkesskole.
En vaksine skal gi immunitet og forhindre smitte. Disse gjør ikke det.
Elvevold er blant de fagfolk som har undertegnet Doctors for Covid Ethics: «Vi er leger og forskere fra 30 land med mål om å ivareta medisinsk etikk, pasientsikkerhet og menneskerettigheter knyttet til COVID-19».
– Hvorfor undertegnet du?
– Blant annet fordi foreningen var blant de første som stilte kritiske spørsmål, ikke minst til geninjeksjonen.
– Du kaller dem ikke vaksiner?
– Nei, en vaksine skal gi immunitet og forhindre smitte. Disse gjør ikke det. En annen forening av fagfolk, Americas Frontline Doctors, har anlagt sak mot amerikanske helsemyndigheter for å få dem til å endre navnet fra «vaksine» til «behandling».
sml (Store medisinske leksikon): vaksiner {…} “brukes for å stimulere immunapparatet slik at den som vaksineres, blir immun uten å gjennomgå sykdom”.
Innholdet i injeksjonene ender nesten hvor som helst i kroppen
– Hva problematisk med mRNA-teknologien?
– I hovedsak at innholdet i injeksjonene må målrettes. Innholdet skal kun gå til de celler/organer som det skal ha terapeutisk effekt i. Men nanopartiklene her er ikke målrettet nok.
USAs VAERS og Europas EudraVigilance – rapporteringssystemene for bivirkninger av injiseringene – viser at 4000 ulike skader til nå er rapportert. Jeg snakker altså ikke om antall skader, men de forskjellige typene skader. Jeg tolker det som at nanopartiklene fra injiseringen ikke bare ender i lymfeknuter, som var planen. Men at de ender nesten hvor som helst i endotelceller over hele kroppen. Endotelceller er de cellene som danner alle blodårene i kroppen, fra de store blodkarene til de minste kapillærene.
Skaden vil oppstå etter hvilket organ som opptar innholdet.
– Hva betyr det?
– At innholdet fra injiseringen kan ende i hjernen, hjertet, lever og andre sentrale organer, og gi skade der. Skaden vil oppstå etter hvilket organ som opptar innholdet. mRNA er en kopi av et gen som inneholder instruksjoner til å lage et protein, i tilfellet med Covid-19 spikeprotein. mRNA fungerer som en budbringer av informasjonen fra genene til der proteinene lages i cellen. (m står for messenger).
– Hvordan kan dette gi skader?
– Spikeproteinet er et molekyl med bioaktivitet, ikke dødt, og det skal ikke passere blod/hjerne barrieren. Men det viser seg at det likevel skjer.
Toksiske studier er knapt gjort
– Toksiske studier på injiseringene er knapt gjort, det vil ta lang tid før vi ser langtidseffektene av dette. Ennå vet vi ikke om injiseringene gir «Antibody dependent enhancement», en autoimmun tilstand. Noe av grunnen til at vi mangler kunnskap om dette, er at svært få blir obdusert.
– Men da patolog dr. Arne Burkhardt obduserte 15 pasienter som døde etter injisering, fant han at 14 av dem døde av injseringen fordi spesielle lymfocytter var gått til hjerte og lunger. Lymfocytter er en type hvite blodceller. De som ble funnet av Burkhardt er “killercells” som finnes i kroppen vår for å drepe virusinfiserte celler.
– Han fant også at endoteler var ødelagt, det er «rørene» som former blodcellene. Konklusjonen var at disse endotelcellene hadde tatt opp nanopartikler med mRNA, dermed produserte de spikeproteiner. Og killercellene trodde at cellene var infisert med virus, og drepte endotelcellene. Når det skjer i mange nok celler, stopper blodsirkulasjonen.
– Ifølge Peter Doshi (redaktør av The British Medical Journal), viser ikke-publiserte rottestudier fra Japan at så mye som 80 prosent av innholdet i injeksjonene forlater injeksjonsstedet. Og opptas av endotelceller i små blodårer, kapillærer. I disse passerer blodet mye saktere enn i større blodårer, når blodet siger sakte, er det tid nok til at nanopartikler blir tatt opp i blodet.
– To hypoteser er at når flere celler produserer spikeprotein, kan uheldige ting skje:
- Spikeproteinene «stikker ut», og tetter igjen kapillærer, små blodårer.
- Spikeprotein som stikker ut «holder seg fast i cellene». Det aktiverer «killerceller», en umiddelbar reaksjon på et fremmed protein. Og en reaksjon på at endotelceller er infisert av virus.
Våre myndigheter må ha visst at det finnes behandling mot Covid-19
– Jeg håper at våre myndigheter skal måtte stå til ansvar, de må ha visst at det finnes tidlig behandling mot Covid-19 som redder liv. Honduras, Japan og den indiske delstaten Uttar Pradesh er eksempler på at kombinasjonen av ulike tilskudd og medisiner, som Ivermectin, sink og antibiotika, fungerer. I desember 2020 ble det publisert en fagfellevurdert artikkel der 57 forskere viste at med tidlig behandling, ble innleggelse på sykehus redusert med 85 prosent. Men studien fikk null oppmerksomhet.
Med tidlig behandling, ble innleggelse på sykehus redusert med 85 prosent. Men studien fikk null oppmerksomhet.
På samme tid kom Pfizers «vaksine», de oppga at den skulle være 95 prosent effektiv. Men Pfizer oppga ingenting om innleggelse eller død. Våren 2021 publiserte The Lancet studien «COVID-19 vaccine efficacy and effectiveness – the elephant (not) in the room». Den viser at Pfizers absolutte risikoreduksjon er 0,84 prosent. Det tallet, sammenlignet med Pfizers fremstilling at de er 95 prosent effektive, er så kliss inntil løgn som det går an.
– Gjør ikke injeksjonene noe godt?
– Jo, de reduserer symptomer på covid. Men tidlig behandling er løsningen, og bør umiddelbart iverksettes slik som i Honduras, Japan og India. Jeg skrev en e-post til Legemiddelverket om dette, og fikk i det minste svar: «Takk for informasjonen».
– På jordet å påstå at fordelene ved injeksjonene oppveier ulempene
– Å påstå at fordelene ved injeksjonene oppveier ulempene, er på jordet. Vi vet nå litt om de kortsiktige bivirkninger, det er graverende nok. I tillegg vet man fra tidligere at bare 1-10 prosent av bivirkninger rapporteres. Så her er store mørketall. Selv om det går bra med de fleste, så må man være helt sikker på at det ikke fører til skader når man injiserer i friske mennesker. I tillegg vet vi ingenting om langtidsvirkningene. La oss si at én prosent utvikler kreft som en langtidsvirkning, og at én prosent utvikler en autoimmun sykdom i løpet av den neste fem års perioden. Det vil være en katastrofe.
Selv om det går bra med de fleste, må man være helt sikker på at det ikke fører til skader når man injiserer i friske mennesker
– Du er ikke redd for å bli syk av Covid-19?
– Nei, for jeg vet hva de gjorde i Japan, Honduras og India, og vitamin D er vesentlig. Nyere forskning viser at doseringen våre myndigheter anbefaler er altfor lav. Vitamin D regulerer 2500 gener i kroppen, og er et nøkkelvitamin for velfungerende immunforsvar.
– Jeg tar tilskudd, det er lite sol her i Tromsø.
Les Dr. Fedon Lindberg: – Graverende at ikke mangel på vitamin D nevnes!
Elvevold om injiseringene mot Covid-19
- Eksperimentell genterapi som ikke kan sammenlignes med tidligere vaksiner.
- Vanlig vaksinering er å injisere patogen med adjuvans, (hjelpemiddel for å fremheve virkningen). Disse aktiverer immunceller, du får en lokal irritasjon, og lager antistoffer slik at du så er beskyttet.
- Men ved injiseringene mot Covid -19 brukes virusets gen, kroppen lager kopier av genet, og antistoffer mot spikeproteinet.
- Studier indikerer at deler av virusets RNA (og/eller mRNA fra gen-injeksjonene) kan bli integrert i ditt DNA.
- Ikke-publisert studie på rotter fra Japan om Pfizer: 70-80 prosent av innholdet i injeksjonen forlater injeksjonsstedet, og slippes i sirkulasjon i kroppen. Da har du ikke kontroll på hvor spikeproteinet produseres. Hvis innholdet opptas der blodet går sakte, i små kapillærer, mener forskere at det kan gi gir små, lokale blødninger, altså små blodpropper.
- Om det skjer i hjertet eller i hjernen og celler dør her, så regenereres ikke disse cellene. Altså kan det gi varige skader.
- Injiseringene kan redusere immunforsvaret, fordi andre, nyttige antistoffer i kroppen forvises, forklarer virolog Gert Vanden Bossche i denne videoen.
- En rekke studier viser at gjennomgått infeksjon gir 27 ganger bedre beskyttelse enn injiseringene.
- Dagens injiseringer er de samme som ble utviklet for variant alfa, det er en del av forklaringen på dårlig effekt. Injisering tilpasset omikron kommer kanskje i mars 2022.
- Blant virologer er det bred enighet om at injisering gir mutanter, det tar kun sekunder for viruset å lage en mutant, mens det tar uker å danne antistoffer. Å fortsette injisering isteden for tidlig behandling vil forlenge pandemien.
- Det finnes flere nettsider satt sammen av tusenvis av leger/forskere for tidlig behandling mot Covid-19. flccc.net aapsonline.org worldcouncilforhealth.org
- Dr. Vladimir Zelenkos protokoll: ivermectin, hydroksoklorokin, vitamin D og C sink, quersitin (kosttilskudd).
Om sensur:
- Peter McCullough: Forskeren og legen utviklet en protokoll for behandling av Covid-19, i samarbeid med leger fra Italia. McCullough har 600 fagfellevurderte publikasjoner, og har behandlet seg selv for Covid-19. Da han delte sine erfaringer på Youtube, ble det timer senere fjernet.
- Diskusjonen i september mellom Dr. Robert Malone og Geert Vanden Bossche ble kalt misinformasjon, og fjernet.
–At en faglig diskusjon blir kalt misinformasjon, er antiforskning, sier Elvevold.
Les mer fra hemali
hemali lager film med nordmenn som har vonde erfaringer etter vaksinering, se traileren
Professor emeritus Jan Raa: – Ta vaksinen, sier de. Med hvilken begrunnelse?
Jusprofessor: – Aldri i fredstid sett så mange overgrep på lov og grunnlov.
Fire “konspirasjonsteorier” som ble virkelighet i 2021.
