Blodtrykksmedisiner – er det sant at vi må ha det?

Når legen ser deg i øynene, alvorlig og bekymret og sier at du kommer til å dø snart om du ikke tar medisinene, hva gjør du?

Tekst Pia Welde

Høyt blodtrykk: De fleste reagerer med frykt og vil lydig ta turen til første apotek. Slik jeg gjorde. Listen med bivirkninger er uviktig, det handler om å overleve. Medaljen har ikke bare én, men mange baksider.

Min mor døde av hjertestans 61 år gammel og brukte blodtrykksmedisiner i 20 år. Det skjedde etter at hun hadde hatt styrtblødning fra nesen og gått med masse vatt stappet i nesehulen og bihulene. Det hadde satt frykten i meg.

Jeg ble syk bare av å lese om alle bivirkningene.

-Annonse-

Heldigvis våknet likevel den logiske delen av meg tidsnok. Jeg gikk lydig til apoteket, men før jeg tok en tablett, leste jeg pakningsvedlegget. Jeg ble syk bare av å lese om alle bivirkningene.

Legen var hissig på at jeg måtte ta tabletter mot høyt blodtrykk. Jeg spurte om det ikke var en bakenforliggende årsak til at jeg hadde høyt blodtrykk.

– Nei, dette er noe du er disponert for, og du må bruke medisinen resten av livet.

Jeg er av dem som får bivirkninger

Jeg tilhører dem som får de svært sjeldne bivirkningene, én av tusen. Derfor tar jeg ingen sjanser ved det jeg anser som alternativ medisin; skolemedisiner.

For meg er medisin naturens egen: mat og drikke, planter og vekster, det som kalles funksjonell medisin.

Jeg tror at kroppen selv kan ordne opp om den får riktig hjelp og støtte. Til nå har det aldri slått feil. Med unntak av den gangen da jeg slet mellom frykten for å dø av slag og å bli plaget med bivirkninger. Frykten lammet min logiske sans. Jeg tok en tablett og prøvde å tro på legen.

En halvtime etter at jeg tok blodtrykksmedisinen følte jeg meg dårligere enn på lenge. Jeg bannet inni meg og sverget at jeg aldri mer skulle ha i meg alternative kjemikalier tuftet på pengemaskineriet uten å lytte til kroppen først.

Tok meg en tur i skogen

Irritert og nervøs gikk jeg en rolig tur i skogen med litt godt drikke og niste. Jeg ventet til “medisinens” effekt avtok og forsvant fra kroppen. Så iverksatte jeg min egen plan.

Først: Hva gir meg høyt blodtrykk?
– Stress! Jeg erkjente at jeg slet med det.
Jeg valgte å meditere, nøt musikk, spilte piano, tok en god dusj og masserte meg selv. Fant meg noen koseklær og begynte å tenke på kostholdet.

Drikker jeg noe som kan gi meg høyt blodtrykk?
– Cappuccino!

Datteren min og jeg pleide å gå turer i Bymarka i Trondheim den gangen, og etterpå nøt vi en god kopp “jålekaffe”. Men det var jo så sjeldent! Vel, jeg måtte eliminere alle mulige risikofaktorer. Kaffen måtte bort.

Koffeinfri kaffe? Den fra Starbucks smakte himmelsk og ble et godt valg. Hva mer?
– Lakris!
Søren, jeg elsker jo lakris … men den måtte bort. Verden er full av så mye annet godt, slik som blodtrykkssenkende mat. Jeg finjusterte kostholdet, og ved neste kontroll hos legen tre dager etter hadde blodtrykket sunket betraktelig.
– Medisinene virker tydeligvis godt på deg, sa legen fornøyd.
Jeg smilte bare tilbake.

Ifølge legen hadde medisinene virket utrolig godt, og jeg kunne bruke dem resten av livet.

Normalisert blodtrykk

Etter tre uker var blodtrykket mitt fullstendig normalisert. Ifølge legen hadde medisinene virket utrolig godt, og jeg kunne bruke dem resten av livet. Da jeg fortalte at jeg kun hadde tatt én tablett, blitt veldig dårlig og deretter endret kostholdsvaner, ble hun sint. Jeg visste ikke hva jeg drev med og hva jeg risikerte! Det var visst bortkastet tid å prøve hjelpe slike som meg. Vel, jeg fikk ta ansvar selv for konsekvensene, sa hun. Hun fastholdt at jeg måtte ta medisinene.

Ny runde

Årene gikk med altfor mye innhold, livet var som en voldsom film i alle sjangre. Da jeg nylig hadde kommet meg unna et destruktivt forhold, overlevd to år i kuldehelvetet i Nord-Norge og kommet meg til Østlandet etter tre døgn i bil med campingvogn på slep og med nyvrikket ankel og krykker, fant jeg meg en ny fastlege. Hun var smilende og blid og tok noen generelle prøver første time: Høyt blodtrykk!
– Veldig høyt.

Igjen erkjente jeg at jeg hadde latt stress og mas invadere meg. Jeg laget en strategi for å bli mer bevisst på pust, ro og lykke.

Neste legetime for oppfølging av blodtrykket kom, og var beskjeden klar:

– Blodtrykket ditt er faretruende høyt. Hvis du ikke begynner med medisiner nå, vil du dø innen et halvt år, det kan like gjerne skje i morgen. Du vil få slag. Husk at du lever bare én gang, du er ung, her har du ikke noe valg. 

Jeg fant en søppeldunk og kastet pillene.

Hva var feil?

Ville ikke kroppen akseptere alle mine tiltak? Hva mer var feil? Kostholdet var bra, jeg trente regelmessig, ivaretok meg selv. Jeg tok turen til apoteket, betalte egenandelen på blåresepten for den livsvarige medisinen. Hjertet slo hardt, hodet sprengte, fingrene sitret. Etter litt nøling tok jeg en tablett før datteren min og jeg skulle gå en tur. Bedre føre var. Vi ble sittende i bilen og vente litt. Plutselig ble verden rar. Jeg fikk tungt for å puste.
– Hjelp meg, sa jeg stille.

Det føltes som om hjertet slo sakte, datteren min ble livredd og ba meg drikke vann. Jeg var vissen, slapp, søvnig. Hodepinen var blitt til ulldotter, jeg klarte ikke å tenke klart eller snakke tydelig.

Jeg klarte å snøvle at jeg hadde fått blodtrykksfall og trengte noe for å få opp energien. Jeg fikk i meg en sunn sjokolade og mer vann. Etterpå lo vi litt av situasjonen, her hadde jeg lydig tatt tabletten, men endte opp med å bli verre enn før jeg tok medisinen som liksom skulle gjøre meg frisk. Ble fast bestemt på at disse medisinene aldri mer skulle inn i min kropp, jeg fant en søppeldunk og kastet pillene.

Hvorfor hadde jeg høyt blodtrykk?

Nå kom den vanskelige jobben; å finne ut hva som forårsaket det høye blodtrykket denne gangen. I bakhodet lå skrekkbeskjeden fra legen. “Du kommer til å dø..”

Jeg begynte med drikken, hva drikker jeg?

Økologisk juice og smoothies. Vann, Yogi-te. Jeg leste grundig om alle frukter, bær og alt jeg hadde i meg. Tok en titt bakpå en av mine favoritt Yogi-teer, Choco-chili. Hva søren?
– Lakrisrot! Mye lakrisrot!

Jeg hadde fått i meg en av de verste ingrediensene for høyt blodtrykk, systematisk og over lengre tid. Trist fjernet jeg all Yogi-te i huset, og finpusset enda mer på kostholdet. 

En lege har ikke nødvendigvis kunnskap om mat og drikke.

Ny legetime

Ny legetime. Jeg fortalte at jeg hadde fått et voldsomt blodtrykksfall kort tid etter første tablett.
– Normalt, sa legen.
– Det stabiliserer seg etter hvert. Du vil få langtidsvirkningen etter ca en måned.
Jeg sa at jeg ikke ønsket å bli sykere av å ta «alternative» medisiner. Legen stusset på ordbruken, jeg forklarte at for meg er alternativ medisin det folk flest kaller skolemedisin. Legen sa at jeg kom til å få svi mens hun brettet opp og plasserte borrelåsbåndet på overarmen.
– Nå får vi se, i verste fall må jeg legge deg inn på sykehuset.

Jeg fulgte med på tallene. Det hadde nå gått nesten to uker siden forrige sjekk.

Da hun slapp ut luften, gikk også luften ut av henne.
– Blodtrykket ditt er normalt, sa hun.
– Hvordan er det mulig?
– Kanskje fordi jeg fjernet årsaken, sa jeg.

Dette er tre år siden, og jeg har ikke hatt høyt blodtrykk siden da.

Mitt råd er: lytt til egen kropp, bruk naturen og lær å forstå hva som er bra for deg selv.

En lege har ikke nødvendigvis kunnskap om mat og drikke, de har mest kunnskap om medisiner, derav tittelen «medisinstudier». Mange med samme diagnose spiser velvillig blodtrykksmedisiner daglig og kan få bivirkninger i form av andre sykdommer.

Jeg spør: hvor mange over 40 år bruker blodtrykksmedisiner fast uten å vite at de kanskje hadde blitt friske ved noen mindre kostholdsendringer?

---

Ifølge NHI – norsk helseinformatikk – kan bivirkninger av blodtrykksmedisin være, sitat:

• Økt utskillelse av vann gjør at du oftere må late vannet. Det anbefales å ta disse medisinene tidlig på dagen for å unngå hyppige toalettbesøk om natta. Den hyppige vannlatningen blir vanligvis mindre uttalt etter relativt kort tids bruk. 
• Noen menn kan oppleve ereksjonsproblemer.
• Svimmelhet, hodepine.
• Svakhet, slapphet, leggkramper.
• Økt risiko for podagra/urinsyregikt.
• Mulig en liten økning av risiko for å utvikle diabetes type 2 ved bruk av stor dose

En mulig risiko for hudkreft er oppdaget etter lang tids bruk. Det gjelder basalcellekreft og plateepitelkreft, ikke-melanom hudkreft – altså mindre farlige hudkrefttyper.

---

Siste fra Hemali

God trening uten treningssenter
Trond Skaftnesmo: – Det globale helsetyranniet
Ernæringsfysiolog: – Faste pluss mat er lik sant
Professor i juss om endringene i WHO: – Manglende åpenhet og debatt setter demokratiet i fare