Ernæringsfysiolog: Faste + mat = sant

Spising og faste er vanligvis ikke synonymer, men med fasteimiterende diett er det mulig. – Faste gir cellene en pause slik at de kan hvile, fornye seg og bygge seg opp igjen.

Faste og spise: Inge Lindseths siste bok “Femdagers nullstilling” viser deg hvordan.
Se for deg at du er midt i livet. Det har kommet en pille på markedet som fra det øyeblikket du tar den, vil:

Gjøre at du kan leve lenger
Gi deg bedre helse siste del av livet
Beskytte deg bedre mot flere aldersrelaterte sykdommer
Opprettholde muskelstyrken lenger.

Forfatterne av boka “Femdagers nullstilling. Forny kroppen innenfra med spisende faste” er klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth og Susann Stave. Sammen har de over de fire siste årene veiledet hundrevis av mennesker gjennom fasteimiterende diett (FID). Boka bygger på disse erfaringene og gir svar på det du trenger å vite for å gjennomføre din første runde med FID.

Aldringsbremsen

– Det handler ikke om å hindre at alderdommen kommer, men om å trykke på “aldringsbremsen” for å redusere risikoen for sykdommer og plager som gjerne kommer med alderen, sier Lindseth.

– Faste gir cellene en pause slik at de kan hvile, fornyes og bygge seg opp igjen. Slik får de muligheten til å kvitte seg med “søppel”. Denne prosessen evner ikke kroppen å gjøre like godt når den konstant fylles med mat, lagrer overflødige kalorier og overbelaster celler og organer, sier Lindseth.

-Annonse-

Fasting forbindes gjerne med null inntak av kalorier. Med fasteinimiterende diett vil kroppen klare denne søpppeltømmingen, autofagi på fagspråket, til tross for at du får i deg 700 kalorier per dag over fem dager. Bestemte oppskrifter følges og mengden mat må veies på fasteimiterende diett. Slik sikrer du at kroppen holder seg i tilstrekkelig fastemodus hele perioden.

Lege Stig Bruset faster minst 14 timer hver dag.
Periodisk faste, virker det?
Om det fantes en mirakelpille, ville den inneholdt dette.

– Faste gir cellene en pause slik at de kan hvile, fornye seg og bygge seg opp igjen.

Mer skånsom enn vannfaste

Tilbake i 2018. Lindseth kommer over Valter Longos studier og blir fascinert. Longo har i snart tre tiår forsket på gjærceller og hvordan disse lever lenger når de blir utsatt for faste. Etter disse oppdagelsene testet Longo og hans medarbeidere hva periodisk matmangel kunne bety for dyr og menneskers beskyttelse mot sykdommer og aldring. Men med en interessant vri; faste med en lav, men ikke ubetydelig mengde mat. Dette resulterte i konseptet “fasting mimicking diet”. På norsk fasteimiterende diett.

– Måltidene på FID er små nok til at du aldri bryter fasten, men store nok til at fasten blir mer skånsom for kroppen enn vannfaste. Ferske studier gir også visse holdepunkter for at FID gir bedre effekt enn om du ikke spiser noen ting under fasten, forklarer Lindseth.

Susann Stave og Inge Lindseth under lansering av boken “Femdagers nullstilling” tidligere i januar.

Hva skjer i kroppen?

Endringene i kroppen under FID er omtrent de samme som når kroppen utsettes for totalt fravær av mat.

– Vi forbrenner i hovedsak fett og karbohydrater for å få energi. Fett har vi store lagre av i kroppen, nok til å vare i flere uker. Karbohydrater har vi et lite lager av i leveren, men det brukes opp av en lang nattfaste. Allikevel oppstår det ingen krise, selv med total mangel på karbohydrater i flere dager. Dette fordi kroppen forbrenner mindre karbohydrater under en faste og mer av de andre næringsstoffene. Etter noen dagers faste vil kroppen produsere større mengder ketonlegemer. Det er stoffer som dannes fra fett, og som cellene kan forbrenne som alternativ til sukker.

– Dette er bare en beskrivelse av hvordan kroppen får tilgang til næringsstoffer. Lindseth presiserer i tillegg at

at kroppen endrer sin måte å beskytte seg selv på
at faste påvirker immunsystemet
at faste gir interessante effekter på aldringsprosesser som følge av at kroppen er i en «krise», som faste innebærer

Proteinenes viktige rolle

Proteiner har en sentral rolle for å forstå hvordan faste og FID fungerer – og hvorfor autofagi skjer.

– Kroppen har ikke et eget lager av proteiner, men proteiner har den egenskapen at kroppen kan gjenbruke dem. Når cellene ikke får tilgang til nye proteiner gjennom kosten, starter de å gjenbruke mer av de mindre nyttige strukturene i cellene. Dermed bryter cellene ned proteiner og andre komponenter som ikke lenger fungerer godt. Kroppen kvitter seg med det som som er ødelagt og resirkulerer det som fortsatt kan brukes. Denne oppryddingen, autofagien, er noe av det viktigste med med FID og andre former for flerdagersfaste, sier Lindseth.

Kroppen henger igjen i et miljø der blant annet matmangel var vanlig i perioder.

Hva er autofagi?

Autofagi er en samlebetegnelse for prosesser hvor celler pakker inn og fordøyer deler av sitt eget innhold (cytoplasma).
Autofagi spiller en viktig rolle i å opprettholde et stabilt indre miljø i cellene (homeostase), og finnes hos alle eukaryote celler, som i gjær, sopp, planter, dyr og mennesker.
Materialet brytes ned til små molekyler som seinere kan resirkuleres av cellen selv eller av organismen. Autofagi er derfor en viktig forsvarsmekanisme i kroppen ved langvarig sult.
I tillegg kan autofagi påvirke utviklingen av visse sykdommer, som for eksempel kreft, Alzheimers sykdom og infeksjoner.
Kilde: Store medisinske leksikon

Periodisk livsstil

Fasting er en del av det Lindseth omtaler som periodisk livsstil.

– Miljøet vi moderne mennesker lever i, er drastisk forandret bare de siste tiårene. Men genene våre har endret seg i liten grad, og vi har fortsatt en kropp som reagerer på mulige trusler slik den ville gjort for mange tusen år siden. Kroppen henger derfor igjen i et miljø der blant annet matmangel var vanlig i perioder.

Periodisk livsstil handler om å i perioder utsette kroppen for én type belastning, mens vi resten av tiden lever uten denne belastningen.

– Hvilke signaler sender vi til koppen når vi er i komfortsonen hele tiden? Det er ikke da kroppen vil stimuleres til å gjøre seg klar for utfordringer. Gjennom kalde dusjer, badstue, fasting og intens fysisk aktivitet settes det i gang prosesser som fører til at kroppen bygger seg opp til å bli sterkere og mer funksjonell. Den forbereder seg på at det kan bli mer av disse utfordringene framover. Det fine er at du ikke trenger å ta alle disse grepene samtidig. Ha dem i verktøykassen og velg hva som passer deg når, oppfordrer Lindseth.

– Fasting har et kjempepotensial for folkehelsen!

Paradigmeskifte

“Kunnskapen om betydningen av faste for vår helse har brakt oss til et paradigmeskifte”, skriver Marit Kolby i bokens forord.

De senere årene er det bygget opp et solid kunnskapsgrunnlag som forteller at pauser fra mat både er nødvendig for å opprettholde kroppens normale funksjon, og at det kan benyttes som behandling.

– Forskning har vist at faste gjør dyr og mennesker mer motstandsdyktige mot kjemoterapi, stråling, sårskader i huden og infeksjoner. Videre viser forskning at faste gir en økning av opioidreseptorer i hjernen som kan bidra til å redusere smerter. Til tross for stadig mer forskning, er det mye vi fremdeles ikke vet. Min påstand er at det har et kjempepotensial for folkehelsen, sier Lindseth og presiserer:

– Det er viktig å ikke overdrive. For eksempel kan faste gi økt risiko for infeksjoner om den pågår for lenge og med for lite mat.

Bedre livskvalitet med cellegift

Nylig var en pasient innom Lindseth på Balderklinikken der han jobber.

– Pasienten har en alvorlig kreftform. Med faste har hun hatt bedre livskvalitet under siste runde med cellegift fordi hun fastet underveis. Hun ble ikke kvalm og følte seg fin. Det var en slående forskjell fra tidligere runder.

– Dette er én av flere bekreftelser på det som forskningen har antydet kan skje når det gjelder bedre toleranse for belastninger.

Tidsbegrenset spising endret genuttrykk i mus, og disse funnene kan ha betydning for en rekke sykdommer. Temaet er omtalt i en fagartikkel i Cell Metabolism 3. januar.