Marlina mistet førligheten i beinet etter første dose. Nå er hun innkalt til dose to.

Portrett av Marlina Andersen

Få timer etter vaksinen mistet hun førligheten i beinet. Marlina fikk ingen hjelp. Men innkallelse nummer to, det fikk hun.

Marlina Andersen (35) var skeptisk til vaksinen. Dessuten anså hun den unødvendig fordi hun har hatt Covid-19 to ganger.
– Da jeg var i Albania, men det gjelder ikke for det norske systemet. Bekreftelsen fra Albania var uten verdi her. Jeg hadde korona to ganger uten å vite det, det eneste jeg merket den ene gangen var nedsatt smakssans.

Etter få meter på hjemveien kjente jeg stikking i venstre bein, samme side som sprøyten.

– Min teori er at om du har godt immunforsvar, og har gjennomgått Covid-19, så er du beskyttet. Legen som møtte meg på akuttmottaket etter lammelsen i beinet spurte meg hvorfor jeg tok vaksinen ettersom jeg trolig er beskyttet. Fordi jeg vil reise!

Marlina bor med sine tre barn i Oslo. Den tidlige julidagen spaserte hun til Solli plass for vaksinen.
– Etter få meter på hjemveien kjente jeg stikking i venstre bein, samme side som sprøyten. Da jeg kom hjem, begynte beinet å svikte. Jeg kunne ikke stå på det. Etter legevakten ble jeg lagt inn på Ullevål, da hadde jeg ingen førlighet i beinet. Den kommer tilbake i morgen, tenkte jeg.

-Annonse-

Legene skyldte på “belastninger i livet”


– Overlegen sa at han aldri hadde sett liknende: Jeg var helt frisk, røyker ikke, går ikke på p-piller, ingen allergier, ingen medisiner. Jeg er helt sikker på at lammelsen skyldtes vaksinen, men legene ville ikke innrømme det. De bare antydet en mulig sammenheng, og nevnte autoimmun reaksjon. Etter hvert prøvde legene å skylde på «belastninger jeg hadde i livet».
– Ikke skyld på livet mitt! Dette livet med belastninger har jeg hatt i årevis, og jeg har taklet det med trening og sterk psyke. Min kropp tålte ikke vaksinen, kan dere ikke bare si det?
– Jeg orket ikke å ta den kampen, eller å få historien min ut. Om ikke du hadde ringt meg, så ville ikke dette blitt kjent. Noen leger hadde hjerte og forståelse, de sa at mange historier som min aldri fortelles.


To dager etter vaksinering. Marlina var ut og inn av Ullevål, håpet stadig på bedring. Men to måneder senere er ennå ikke beinet bra.

– Legene snakket om laboratorietester, men ennå har ingen slike blitt utført. Jeg er innkalt til dose nummer to av Pfizer, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvorfor samkjører de ikke systemet slik at jeg kan komme til bunns i dette før jeg blir innkalt til dose to? Ingen kan garantere at jeg ikke får alvorlige bivirkninger igjen.

Krabbet til do, klarte ingenting

Dagene gikk på Ullevål, hver dag håpet Marlina på bedring, men nei.
– Om du har begått en forbrytelse, så er du forberedt på straff. Det gjør noe med hjernen din å havne «i fengsel» – helt uforberedt. Jeg overlevde fordi jeg er sterk psykisk, hva med dem som ikke er det? Som ikke har venner og familie til å hjelpe?
Marlina ville ikke vise sine tre mindreårige barn at hun krabbet til do, at hun falt og slo seg, var fange i livet, at hun var så skamfull at hun trente opp beinet i smug, slepende ute om natten, at hun var så langt nede som hun aldri hadde vært.
Barna ble med sine besteforeldre til Albania der Marlinas foreldre kommer fra. Marlina øvde seg tilbake til et slags liv. Det krevde alt av henne.

– Jeg fikk ingen assistanse, ingen fysioterapi. «Det er sommerferie, lite hjelp å få nå, og lang ventetid på Sunnaas», lød svaret.

– Hadde det ikke vært for sykepleier Cecilie på Ullevål… hun var menneskelig, hun så meg, ble min venn. Hun forstod at jeg stod i noe av det verste et menneske kan oppleve.
I starten orket ikke Marlina mer enn noen dager på Ullevål, hun tenkte at om hun bare kom hjem… Men hjemme krabbet hun, måtte ha hjelp til å dusje, lage kaffe, handle – alt. Så bar det tilbake til Ullevål, men beinet ble ikke bedre og legene kunne lite si.

Se video med Marlina fra Ullevål.

Hjelp fra utlandet

Slik gikk sommerukene. Marlina fikk låne en «prekestol» fra Ullevål.
– Første gang jeg kjente litt førlighet var i sjøen. Hvorfor fikk jeg ikke slik trening av det offentlige, altså i vann? Livet mitt stoppet, men ingen fra det offentlige brydde seg. Jeg var i overgang til ny jobb, det måtte jeg utsette. Via familien har jeg fått en fra utlandet til å flytte inn. Beinet mitt kan plutselig svikte, da trenger jeg noen som kan hente barna, lage middag osv. Barna kjenner meg ikke igjen, de er vant til en aktiv mamma.
– Jeg har gitt opp å få hjelp fra det offentlige, det eneste er innkalling til kontroll i september. Jeg trodde at en fikk hjelp i Norge.

Jeg vil advare dem som skal ta vaksinen: Sørg for at du har hjelp først!

Hun har nettopp kastet krykkene.
– Jeg måtte lære beinet mitt å gå, som et barn. Koblingen er blokkert, signalene fra hjernen som gjør at en går på autopilot. Når jeg stopper opp, må jeg igjen «fortelle» beinet mitt at det skal gå. Jeg kan ikke trene, eller spille fotball med barna som før. Beinet svikter når som helst, trapper er nesten umulig. Jeg vil advare dem som skal ta vaksinen: Sørg for at du har hjelp først! I tilfelle noe skjer, for det offentlige er der ikke for deg.

Hun står godt, men strever fortsatt med å gå. Førligheten er svak.

Riksmediene formidler lite om negative erfaringene etter vaksinering. Her er noen eksempler på slike. Hentet fra Facebookgruppen «Erfaringer med Covid-19 vaksinering.» Gruppen har over 4000 medlemmer.


«Blå flekker på huden, smerter. Legevakten mente det var senebetennelse. Jeg viste bilder av skadene til fastlegen, han og kollegene mente det ikke hadde sammenheng med injeksjonene siden det var gått mer enn to uker. Jeg spurte om det var lurt å ta dose to:
–Jo, en må bare ta den.
–Det er ikke logisk ettersom jeg har fått påvist antistoffer for Covid-19, sa jeg.
–Du må ikke tenke logisk, bare ta vaksinen.»

«Jeg har mistet all respekt for legebestanden. Som avfeier dere som opplever bivirkninger, jeg er sjokkert av arrogansen.»

«En uke etter første dose ble jeg forferdelig dårlig, med feber og smerter over hele kroppen. Så begynte det bak øynene, og konstant hodepine. Det pågikk ca. 10 dager. Så har jeg plutselig mistet følelsen i begge bein, fra lysken og til knærne. Smerter og hodepinen fremdeles, samt total utmattelse. Kontaktet lege om mine symptomer, men fikk bare beskjed om at dette måtte jeg leve med. Burde jeg droppe dose 2?»

«For noen uker siden fikk jeg konstatert blodpropp i en fot og begge lunger. Skrev et eget innlegg på denne siden om dette, og at det var liten vilje til å vurdere eventuelle sammenhenger med første stikk.”

“Nå er jeg innlagt igjen med blodpropp i den andre foten, og fortsatt i begge lunger. Enten virker ikke behandling som forutsatt (Eliquis), eller så dannes det nye propper til tross for behandling. Kart og terreng stemmer uansett ikke.”

“Jeg har fortsatt ikke tatt flere enn første stikk, og skal heller ikke ta flere. Har heller ikke lagt innsats på å debattere eventuelle sammenhenger med personalet her, det førte ikke til særlig resultat forrige gang.»

Her kan du melde bivirkninger til Statens Legemiddelverk.


Les mer fra hemali

Prisbelønnet hjertespesialist: – En epidemi av feilinformerte leger.
KrF-politiker: – Opphev koronasertifikatet nå!
Lekkasjer fra avtalen: – En kontrakt mest for Pfizer? Eller for borgerne?
Data: De er de vaksinerte som nå sprer det muterte viruset.


– Annonse –

– Annonse –