Tore Midtvedt er ridder av første klasse i St. Olavs orden. – Jeg sier hva jeg mener, og jeg mener hva jeg sier. Jeg tror at SARS-CoV-2 er menneskeskapt.
Først publisert i Helsemagasinet desember 2022. Julia Schreiner Benito jobber også som journalist der.
Skadevirkninger av glyfosat. Årsaker til autisme. Jukset med antiparasittmidlet narasin. Skyggesider ved antibiotika og vaksiner.
Det er noen av temaene Midtvedt er opptatt av. Dog er han mest kjent for sin kunnskap om bruk av avføring – fersk, frosset eller dyrket – for å bedre tarmfloraen. Professor emeritus Tore Midtvedt har ofte vært alene i sin tale mot industri og makt. Det har ikke stoppet ham.
– Jeg sier hva jeg mener, og jeg mener hva jeg sier.
Såkalte boostere er høl i huet.
-Annonse-
– SARS-CoV-2 er menneskeskapt
Også i forståelsen av covid-19 går Midtvedt motstrøms. Han er «meget imponert» over den svenske boka Virus varning 1 fra 2022 som han ble bedt om å kvalitetssikre.
– Den handler om hvordan viruset SARS-CoV-2 ble til. Jeg tror at viruset er menneskeskapt, at det ikke ble funnet hos flaggermus eller i naturen. Det kommer fram at det har vært et årelangt samarbeid mellom forskningsavdelingen i Wuhan i Kina og forskere i USA.
– I Wuhan hadde de topp moderne utstyr og en mer liberal holdning til forskningsetikk enn i USA. Dette skapte stor interesse hos amerikanske forskere. Sammen ville de se om de kunne påvirke egenskaper hos et allerede eksisterende virus, såkalt gain of functions. Det foreligger en rekke topp publikasjoner om dette.
– Å manipulere et virus slik gir selvfølgelig fordeler og ulemper. Det kan bekjempe farligere virus, og det kan brukes militært for å slå ut store deler av en befolkning og gjøre dem krigsudyktig for kortere eller lenger tid. Det sies at koppeviruset er utryddet, men det finnes fortsatt hos militære stormakter.
Myndighetene er kjent med at vaksinen kan påvirke arvestoffet, men fokuserte mindre på bivirkninger enn å bekjempe covid-19.
Ridder av første klasse i St. Olavs Orden
I 2018 ble Tore Midtvedt utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden. Legens meritter er omtrent så mange som hans år (f. 1934). Han takket ja til koronavaksinen, men på Wikipedia kategoriseres han som «vaksinemotstander».2
– Jeg er ikke imot vaksiner, men den som nå brukes, er lite utforsket. Myndighetene er kjent med at vaksinen kan påvirke arvestoffet, men valgte å fokusere mindre på bivirkninger enn å bekjempe covid-19. Jeg var veldig skeptisk til mRNA-vaksinen, men våre tre sønner, alle leger, oppfordret min kone og meg til å ta den.
– Nå ser vi bivirkninger, og med nye varianter av viruset hjelper ikke vaksinen fordi immunapparatet er opptatt med å lage antistoffer mot det gamle viruset. Såkalte boostere er høl i huet.
Viruset påvirker også tarmfloraen
Koronaviruset og influensaviruset tilhører samme gruppe, for begge er primært luftbårne.
– Viruset går i luftveiene, men det kan også nå tarmen og gi betennelse der. Da får du en såkalt dysbiose, ubalanse i tarmfloraen. Tarmfloraen er ufattelig viktig fordi den sender signaler til ulike organer: Hjerne, hjerte, lunger og lever blir endret når du ikke har de bakteriene med signalstoffer som svarer til de ulike organene. Da gjelder det å reetablere de bakteriene som snakker med våre celler og som kan slå av og på gener.
Hans skjegg er bustet, men hans ord ryddige:
– Tarmceller og bakterier snakker sammen. Både det de kaller post covid (senvirkninger av sykdommen) og mRNA-vaksinen kan gi forstyrrelser på en rekke organer.
Legen ser mer på paragrafen enn pasienten, og legefriheten blir mindre og mindre.
Professor mot strømmen
En professor mot strømmen. Et eksempel var da Midtvedt i 2001 forsvarte den britiske forskeren Andrew Wakefield.3
– Wakefield sa ikke at MMR-vaksinen gir autisme, men han stilte spørsmålet om den kunne gi autisme. Journalisten som frontet angrepet mot Wakefield, var betalt av industrien.4
Midtvedt hevdet at Wakefields hypotese om en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme ikke ble avvist. I 2015 var Midtvedt oppnevnt som sakkyndig for en pasient som i Høyesterett fikk erstatning for å ha utviklet sykdommen multippel sklerose etter å ha tatt MMR-vaksinen.5
Økt dødelighet og sykdom – skyldes det «senvirkninger etter covid» eller mRNA?
Vi observerer nå økt sykdom og dødelighet. Skyldes det senvirkninger etter covid-19 eller langtidseffekter av mRNA-vaksiner?
– Det er veldig vanskelig å vurdere. Før SARS-CoV-2 ble vaksinen kun testet på fisk, sier Midtvedt og viser til ett av flere eksempeler som uroer visse forskere:
– Det er risiko for at en del av det som er i vaksinen, koder for et protein likt det som dannes i placenta (morkake) når du er gravid. Da kan det gå hakkende gærent.
– Utprøvningene hadde aldri blitt godkjent om vaksinene hadde vært et vanlig legemiddel. Forskningen på mRNA-vaksinen er meget mangelfull, men det er umulig å jakte på produsentene. Dette kommer ikke i fram i media fordi media er styrt.
– Det finnes verken forskningsfrihet eller ytringsfrihet i Norge.
Om jeg ikke hadde reist til Stockholm, ville jeg aldri fått den posisjonen jeg har hatt.
Professor på Karolinska Institutet
Etter to år på Rikshospitalet som bakteriolog fikk Midtvedt et tilbud fra Karolinska Institutet i Stockholm om en treårig forskerstilling.
– En drømmestilling. Jeg havnet midt i vogga av moderne molekylær, biokjemisk og fysiologisk forskning. Det satt fire nobelprisvinnere meter unna meg, smiler Midtvedt bak skjegget.
Siden var han tilbake på Rikshospitalet og ble bedt om å søke et professorat på Karolinska. I 1983 fikk han det.
– Derfor våget ikke den norske makten å røre meg. Om jeg ikke hadde reist til Stockholm, ville jeg aldri fått den posisjonen jeg har hatt.
Stoppet farlig antibiotikum etter kontrovers med Legemiddelverket
– Jeg var vel den i Norge som vurderte flest legemidler alene da jeg jobbet for Institutt for farmakoterapi på 60-tallet. Da kom mange nye antibiotika på markedet, og for Statens legemiddelverk var jeg med i en gruppe som vurderte nye midler.
– Ved årtusenskiftet gjaldt det antibiotikumet ketokonazol, som kunne tilsettes i salve. Det var farlig å smøre denne på spedbarn, da den ble absorbert og ga hjerneskade. Jeg skrev at dette ikke måtte blandes i salve, og ble innkalt til Det europeiske legemiddeltilsynet EMA. Der fikk jeg beskjed om å ikke si noe uten at jeg ble spurt. Jeg satt i fem timer og ble aldri spurt. På veien hjem skrev jeg til Statens legemiddelverk at dersom de ikke gjorde noe med saken, ville jeg bryte mitt løfte og gå ut med informasjonen. Da ble ketokonazol forbudt.
Folkehelseinstituttet sitter på begge sider av bordet.
Skulle sykle, ikke bli lege
Det var ikke lege han ville bli. Midtvedt syklet, han skulle vinne Tour de France. Den 18. juni 1952 sitter han ved sin mors leie på Radiumhospitalet, hun er 52 år og dødssyk av kreft. Da sønnens artiumskarakterer kommer for dagen, sier moren: Lov meg at du studerer medisin.
– 15 minutter senere var hun død.
Mer enn de fleste har Midtvedt erfart at fagfolk er bundet til stat og industri.
– En uheldig sammenblanding. Om du søker EU-midler til forskning, bør du ha en industriell partner i søknaden. Det er også uheldig at Folkehelseinstituttet har en dobbeltrolle, mener Midtvedt.
– De driver både forskning og er statens forlengede arm. Folkehelseinstituttet sitter på begge sider av bordet. I Sverige er forskningsbiten skilt fra folkehelseinstituttet slik det bør være.
Hvordan vurderer du legers frihet til å behandle pasienter basert på sin egen fagkunnskap?
– Myndighetene ønsker at legen skal holde kjeft, og den vanlige legen er redd for å gå utenfor reglene. Legen ser mer på paragrafen enn pasienten, og legefriheten blir mindre og mindre. Dessuten skal forskning reguleres av myndighetene. Dette er vår tids dilemma.
En kan bli motløs av mindre?
– Ikke bli motløs, det må komme en endring, og den må komme fra folket og massemedia. For på toppen henger de sammen som erteris, sier Tore Midtvedt.
Kilder:
1 Ennart H, von Hall G. Virus varning. Bookmark forlag 2022.
2 https://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Midtvedt#cite_note-7
3 Midtvedt T, Flatabø G, Walker HB. Sunn skepsis. Morgenbladet 18.3.2011. https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2011/03/18/sunn-skepsis/
4 Alliance for Human Research Protection. How the case against Andrew Wakefield was concocted.
https://ahrp.org/how-the-case-against-andrew-wakefield-was-concocted/. Lest 28.11.2022.
5 Norges høyesterett, 2015. https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2015/avdeling-avgjorelser-novembe-2015/sak-2015-596-anonymisert.pdf
Om Tore Midtvedt
- Tore Midtvedt fra Horten (f. 1934) er spesialist i medisinsk mikrobiologi og professor emeritus ved Karolinska Institutet i Stockholm.
- I 1967 publiserte han sin første vitenskapelige artikkel om tarmfloraens fysiologiske betydning. Siden har han fordypet seg i emnet.
- Midtvedt har blant annet forsket på diagnosen irritabel tarm (IBS) og hvordan transplantasjon av avføring fra friske personer kan bidra til å gjenopprette ubalanse i tarmfloraen.
- Han har også tatt til orde for å behandle fedme med samme metode. Midtvedt bor i Bærum med sin kone.
Siste artikler fra Hemali
Sykepleier skylder en halv million til Hamar kommune, nå er den anket til Høyesterett.
Julian Assange er livstruet, varsleren som viste overdødelighet risikerer sju års fengsel.
Kan vi uvaksinerte håpe på et unnskyld nå?
