fbpx

Christine fordypet seg i rådet om ”melk for kalsium.” Hun fant noe ille.

Rådet om kalsium og melk, hva ligger bak? I arbeidet med masteroppgaven ble Christine skremt. – For kultur viste seg minst like viktig som evidens.

Resultatet overrasket meg egentlig ikke. Det som overrasket meg, var at informantene innrømmet det så åpent.
I 2010 avdekket Christine Neumann (63) i masteroppgaven sin at evidens for rådet om kalsium mangler. Likevel består det: 800 mg kalsium hver dag. Hun fant evidens for kun halvparten, altså 400 mg. Resten? Bunner i vage begreper som kultur og tradisjon.

Som liten var Christine stadig syk. Mot atopisk eksem fikk hun behandling med steroider og antihistaminer. Som voksen fikk hun også ledd- og muskelsmerter. Eksemet bredte seg til hele kroppen. Hennes onkel døde av astma. Hennes tre barn var også plaget. Som fysioterapeut og sykepleier hadde Christine kunnskap. Men om sammenhengen kost/helse ville hun vite mer.

Stor motstand

Christine supplerte med ernæringsstudier, ved Universitetet i Bergen skrev hun masteroppgaven: «Kalsiumparadokset. En casestudie av prosessen fra kunnskapsgrunnlaget til utformingen av kalsiumanbefalingene» Motstanden var stor.

– Jeg fikk nesten ikke lov til å skrive om det.

– Jeg tvilte: kunne det være riktig å droppe melk, så viktig som melk ble hevdet å være?

– Etter årevis med plager, fikk jeg blant annet råd om å kutte ut melk. Kunne det være riktig da, så viktig som melk ble hevdet å være? Men det hjalp. Og det vekket min nysgjerrighet: Når myndighetene råder oss til å drikke melk, hva er kunnskapsgrunnlaget? Hva støtter Tine seg på når de inntar skolen? Hjemme hos oss gjorde meieriprodukter livet verre.

Norge på verdenstoppen i beinbrudd

I Norge brekker vi bein. Oftere enn i andre land. Og vi drikker mer melk enn de fleste. Kritisk kikket Christine på grunnlaget for kalsiumråd. Som dette:

”Tilføring av tilstrekkelig med kalsium i barne- og ungdomsårene, mens skjelettet enda er i vekst, er nødvendig for å oppnå så tett beinmasse som mulig. Lav beinmasse henger sammen med risiko for osteoporose. Tilbud om mager melk til skolemåltidet bidrar derfor til å forebygge kostholdsrelaterte sykdommer” (Dep 2007-2011: 49).

– Premisset holder ikke mål. Rekkefølgen er problematisk, sier Christine.

Melk er kultur

– Resultatet i oppgaven overrasket meg egentlig ikke. Det som overrasket meg, var at informantene innrømmet det så åpent. Sentrale folk innen ernæring og ernæringspolitikk sa det rett ut:

”Vi må hensynta det faktiske inntaket og den nordiske melke- og ostekulturen”.

Informant: ”Det evidensbaserte fører oss aldri helt fram til konkrete anbefalinger slik at det blir entydig, du kan si at det er en evidensbasert prosess hele vegen, slik er det dessverre ikke. Du kommer til du har et faglig grunnlag og det er ofte mangelfullt. Folk tror at dette er veldig godt dokumentert, men det er det dessverre ikke”.

Døren for evidens er smal. Døren for kultur er vidåpen.

Christine observerte at myndighetene ville øke deltakelsen i skolemelkordningen. Fordi ”melk i skolen vil forebygge kostholdsrelaterte sykdommer som osteoporose.”
– Døren for evidens er smal. Men døren for kultur er vidåpen.
– Opplysningskontorene som melk.no burde kanskje hatt et ærligere navn. Reklamebyrå?
– Kanskje det. De er eid av næringen selv, det er ikke riktig. Kanskje vil vi se søksmål på linje med den mot tobakksindustrien.
– På hvilket grunnlag?
– At ”melk for kalsium” er direkte feilinformasjon. Med viten og vilje. Mange blir syke av melkesukker og melkeprotein.

Melk er historie

I arbeidet med oppgaven økte Christines uro. Én ting var kultur som premiss for ernæringsråd. Men hun fant mer:
– At holdningen ”slik har vi det her” råder når de eldre skal veilede de yngre om ernæring. De snakket om ”kulturen i ryggmargen”. Jeg tenkte, hallo! – er ikke du professor? Det overrasket meg at kultur kontra faglig, evidensbasert kunnskap står så sterkt i akademiske miljøer.

Informant:

”Vi er små land og få og tunge fagpersoner innenfor hvert felt, det er kanskje bare et godt kalsium/D-vit. miljø i Norden, man må ta det man har, kombinert med at de helt i toppen de vil ofte ikke gå inn i slikt arbeid, det er en heft, det er ikke spesielt meritterende. Slik at de veldig ambisiøse, kjempetravle de vil ofte ikke delta i slikt arbeid, det er mye mer meritterende å ha 3 artikler i et høythengende tidsskrift enn det er å sitte i slike komiteer. Så lenge det ikke får bedre uttellingen, så er det også en del av kabalen her».

Informant:

”Det er jo mange som har gjort kostundersøkelser og undersøkt hvor mye kalsium som kommer gjennom kosten, men jeg har jo heller ikke egentlig arbeidet med kalsium på et vitenskapelig nivå, jeg kjenner mest kalsium via litteraturen, men jeg har arbeidet med D-vit. veldig mye, og kjenner det ut fra den synsvinkel. I hele verden er det veldig få, så det er noen få veldig dominerende personligheter, som har kalsium som sitt hovedområde”.

– Flere av informantene brukte begreper som ”historisk betinget”, ”melk er sunt og bra for kalsiumopptak”, ”kulturlandskap”, ”landbruk”, ”anerkjent kunnskap”, og ”dominerende kultur”, forteller Christine.

Informant:

”Jeg kan ikke huske at det var noen konkrete debatter eller skepsis til enkeltelementene som var i Helsedirektoratets anbefalinger for skolemåltidet, men at det ble tatt for anerkjent kunnskap som ble tatt til etterretning.”

Christine er kvitt eksem og andre helseplager. Uten medisinsk behandling. Hennes barn og barnebarn er friske. De har for lengst kuttet ut melk og alle dens slektninger.


Melk.no: «Mange med laktoseintoleranse kutter melken unødvendig. De fleste med laktoseintoleranse tåler moderate mengder av meieriprodukter som inneholder noe laktose, og i dag finnes det også mange laktosefrie produkter på markedet. Dette gjør det fult mulig å innta tilstrekkelige mengder meieriprodukter for å sikre kalsiuminntaket, også for de med laktoseintoleranse.»

Les mer fra hemali

Diffuse, vedvarende plager? Se symptomene på inflammasjon.
Spesialist om Hashimoto: – Nå rammes selv tenåringsjenter.
Mammografi: Én av tre blir overdiagnostisert.

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Tilsvar: Jo, 14.933 har faktisk dødd etter vaksinering i Norge på åtte måneder

Tallet over er uavhengig av utløsende dødsårsak. Vi ser det spres feilinformasjon fra Faktisk.no som har blitt gjentatt i NRK og Nettavisen.

Professor: – Mettet fett er ikke farlig.

Den danske professoren Arne Astrup er blant verdens mest siterte og publiserte. Men kanskje er han mer kjent for å tale mot makten etter at han snudde i synet på mettet fett.

Ivermectin er tåkelegging. Dette er årsak:

Det er fantastisk at legeindustrien har greid å få til en krangel om hvilke legemidler som virker eller ikke virker mot covid-19. Ivermectin er genialt som tåkelegging for å få fokuset bort fra årsaker.

Les mer om ...

Tilsvar: Jo, 14.933 har faktisk dødd etter vaksinering i Norge på åtte måneder

Tallet over er uavhengig av utløsende dødsårsak. Vi ser det spres feilinformasjon fra Faktisk.no som har blitt gjentatt i NRK og Nettavisen.

Professor: – Mettet fett er ikke farlig.

Den danske professoren Arne Astrup er blant verdens mest siterte og publiserte. Men kanskje er han mer kjent for å tale mot makten etter at han snudde i synet på mettet fett.

Ivermectin er tåkelegging. Dette er årsak:

Det er fantastisk at legeindustrien har greid å få til en krangel om hvilke legemidler som virker eller ikke virker mot covid-19. Ivermectin er genialt som tåkelegging for å få fokuset bort fra årsaker.

Marianne: –Allergisk mot Penicillin, så hvorfor tilbys jeg Pfizer igjen og igjen?

Grunnet allergi registrerte jeg meg ikke for vaksinen. Likevel fikk jeg så mange innkallelser og sms-er om å ta den at jeg til slutt kom ut av tellingen.

Åpent brev til kommuneoverlege Lyngen: – Du latterliggjør

Det du i realiteten gjør, med utmerket hjelp fra NRK og til stående applaus fra Folkehelseinstituttet (FHI), er å latterliggjøre alle dem som ikke deler ditt syn.