– Først ble jeg på gråten, er det slik jeg skal drive som lærer framover? Jeg satt der med læreboktekstene i hånden og lurte på hvordan dette kunne skje.
Anne-Karin Eiken er norsklærer i ungdomsskolen. Hun er blant de mange som reagerer på utdrag i kapittelet om korona i læreboken Fabel 10. Eksempler fra boken:
“Heilt sidan koronapandemien braut ut, spreidde korona-fornektarar og vaksineskeptikarar feilinformasjon gjennom sosiale medium. Dei hevda mellom anna at covid-19 ikkje var meir døyeleg enn vanleg influensa, at vaksinen var farleg, og at smitteverntiltaka var unødvendige.»
– Dette er ikke i tråd med læreplanen. Som forelder ville jeg ha vist til det som står i overordnet del, tverrfaglige tema og kompetansemål i planen. Og bedt om at det blir etterfulgt. Læreplanen er tydelig på at elevene skal jobbe mot å forstå hverandre. Jeg kan ikke se at forfatterne har forstått det når de bruker ord som «koronafornektere».
Er det ikke heller de som nekter andre å stille spørsmål som er uvitenskaplige?
Vi vet ikke utfallet av denne pandemien, da er det ikke lurt å skrive så ensidig, skråsikkert og ureflektert om den i en lærebok
Et annet eksempel fra boken Fabel 10: “Konspirasjonsteoretikarar avviser vitskapleg kunnskap. Dei forklarer naturlege hendingar som at dei er sette i scene med vilje av hemmelege alliansar mellom mektige personar. Mange konspirasjonsteoriar kan verke overtydande og er godt skrivne, medan andre kan minne om vandrehistorier og rykte. Til dømes seier ein konspirasjonsteori at månelandinga i 1969 ikkje fann stad, og at filmopptaka er gjorde i eit treningsstudo. Koronafornekting er eit døme på feilinformasjon som er vanskeleg å stanse. Ofte vil dei som trur på konspirasjonsteoriar, finne støtte for ulike teoriar på nettstader og sosiale medium, der dei blir innvigde i ei ny sanning».»
-Annonse-
Bildet over viser utdrag fra det tverrfaglige temaet «demokrati og medborgerskap» i norskfaget. Kompetansemålet lyder: «utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon».
– Én dag vil kanskje disse utdragene bli brukt som eksempel på nettopp dette; at mennesker blir påvirket av medias framstilling, og at måten vi snakker om og med hverandre på dermed kan endre seg. Tekstutdragene illustrerer at forfattere av det som skal være saklige og objektive tekster kan være subjektive. Både i sitt utvalg av stoff, og i sin fremstillingen av det. Derfor må vi og elevene alltid være kritiske.
– Lærerplanen sier at elevene skal få uttrykke egne meninger, vise respekt for og kunne ta andres perspektiv. Samt å utvikle evne til konstruktiv samhandling. Tenk om vi voksne hadde greid det ungdommen skal mestre etter 10. klasse!
Læreplanen sier at skolen skal bidra til kritisk tenkning
– I overordnet del av læreplanen står det: «Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.» I Fabel 10 blir «koronafornektere» lagt under samlebegrepet «konspirasjonsteoretikere», som blir påstått å skulle avvise «vitskapleg kunnskap». Som eksempel på en konspirasjonsteori bruker forfatterne et som neppe noen av de såkalte «koronafornekterne» vil kjenne seg igjen i – påstanden om at månelandingen bare er et filmopptak fra et treningsstudio. Er det ikke heller de som nekter andre å stille spørsmål som er uvitenskaplige? Og burde ikke en sannhet tåle noen spørsmål?
Rollespill der en elev skal “berolige” en som er redd for vaksinen
Anne-Karin reagerer også på delen i Fabel 10 der elevene skal ha rollespill. Den ene spiller sykepleier som skal berolige en elev som er redd for å ta vaksinen, og som skal bli beroliget ved å få «kunnskap om hvordan mRNA virker».
–Som om kunnskap er det som skal til for å roe ned. Nettopp kunnskap om vaksinens teknologi, usikkerhet og de mange rapporterte bivirkningene er grunnen til at mange er urolige. Så er det jo også mange elever som nå enten kjenner noen eller selv sliter med bivirkninger. Hvordan må det ikke være for dem å skulle utføre denne seansen?
Å belyse ulike syn er demokrati i praksis og en motvekt til fordommer og diskriminering. Når Fabel 10 setter merkelapper på mennesker, og fremstiller dem som farlige for samfunnet, så skaper det fordommer. vi vil få elever som føler seg utenfor fellesskapet. Det er farlig, det!
I norskfaget skal vi stille spørsmål, utforske og reflektere. Vi skal utvide horisonten vår. Der denne læreboken slår fast at vaksineskepsis «botnar i grunnlaus frykt», så burde en heller spørre; hva kan være grunnen til at noen kan være skeptiske til vaksiner? Det vil være i tråd med overordnet mål om å forstå hverandre.
– Skal vi kunne ta bevisste valg, så må vi se en sak fra ulike sider. Å belyse ulike syn er demokrati i praksis og en motvekt til fordommer og diskriminering. Fabel 10 setter merkelapper på mennesker. Boken fremstiller dem som farlige for samfunnet, det skaper det fordommer, og vi vil komme til å ha elever som føler seg utenfor fellesskapet. Det er farlig, det!
Forbundet oppfordrer oss lærere til å bruke ytringsfriheten vår
– Hvorfor ytrer du deg om dette?
– Det er nedfelt i Lærerprofesjonens etiske plattform at vi lærere skal verne om elevene våre. De skal ikke bli utsatt for indoktrinering eller fordomsfulle vurderinger. Vi lærere må være oss selv bevisste den makten vi har i kraft av vår rolle. Utdanningsforbundet oppfordrer oss til å delta i samfunnsdebatten og bruke ytringsfriheten vår.
– I disse dager er mange redde for å si hva de mener, kanskje blir det lettere for dem når flere gjør det. Vi må snakke om dette. Mine ord bør tåles, og om de ikke gjør det, så kan jeg uansett ikke ta hensyn til det. Vi lærere plikter å følge læreplanen, og alle barn har rett til å være trygge og verdsatt på skolen.
– Vi vet ikke utfallet av denne pandemien, da er det ikke lurt å skrive så ensidig, skråsikkert og ureflektert om den i en lærebok. Selv om mange mener at det er «feilinformasjon» å være uenig i myndighetenes framstilling av korona og vaksinene, så vet vi jo at myndigheter har tatt feil før, sier Anne-Karin.
Å belyse ulike syn er demokrati i praksis og en motvekt til fordommer og diskriminering.
I én uke har Hemali bedt om svar fra forlaget. Vi fikk et saksnummer.
I én uke har journalist Guro Skjelderup forsøkt å få ansvarlig redaktør av Fabel 10 og forlaget Aschehoug i tale.
– Jeg fikk ikke vite navnet på redaktøren, og ble bedt om å legge igjen min e-post slik at redaktøren kunne kontakte meg. Det gjorde hun ikke. Da jeg purret i går morges, fikk jeg beskjed om å legge igjen mitt mobilnummer. Ingen ringte, jeg purret igjen på ettermiddagen, da fikk jeg beskjed om å sende en e-post. Stemningen ble amper da jeg prøvde å få svar på noen spørsmål. Mitt opprinnelige mål med henvendelsen til forlaget var å få en kommentar fra redaktøren om den faglige vurderingen rundt kapittelet om korona. Men etterhvert syntes jeg at det var relevant å få svar på flere spørsmål: Har trykket blitt så stor at forlaget vil fjerne kapittelet? Revidere det? Hvordan har publikum reagert i løpet av den siste uken? Vil det komme en offisiell forklaring fra Aschehoug? sier Guro.
Til orientering så er Hemalis saks-id hos Aschehoug: 390261 :))
Hemali har altså ikke fått svar på hvor mange kritiske henvendelser Aschehoug har fått om Fabel 10. Men det har kommet nok til at et standardsvar er utarbeidet av forlaget:
Aschehougs skolebøker utvikles i tett samarbeid med forfattere, fagkonsulenter, pedagogiske konsulenter og vår interne redaksjon. De skal hjelpe lærere og elever til å nå kompetansemål i læreplanen. Vi tar med oss alle henvendelser (også de kritiske) inn i vurderingene rundt videreutviklingen av læremidlene våre.
Med vennlig hilsen
Thor Kristensen
Leder, grunnskole Aschehoug
Les mer fra Hemali
Skoleleder: – Fabel 10 er ikke skolen verdig
Lærebok med faktafeil: – Elevene skal alle gjennom den samme kverna av meninger
Test deg selv: Er du avhengig av skjerm?
Tid for sopptur! Se ekspertenes råd
