fbpx

– I framtidens helsevesen er pasienten drivkraften, ikke legen

– I framtidens helsevesen er ikke legen drivkraften, men pasienten. Vi vil forvente mer av den enkelte, sier Anders Krokfoss. Ved hans institutt heter det ikke pasient, men aktient.

For ingen andre enn du kan endre livet ditt.
Anders (bildet) leder Funksjonellmedisinsk institutt i Oslo. Han følger spent med på EUs program for «framtidens helsevesen», et resultat av «epidemien» av kroniske sykdommer.
– Pasienten har mer kunnskap om alt fra ubalanser til kosthold, immunforsvar, miljøgifter og endringsarbeid. EU mener vi står ved et paradigmeskifte, det handler om å sette borgerne i stand til å ta vare på egen helse.
EU mener endring ikke nødvendigvis skjer uten motstand. Størst er den innad i helsevesenet, erfarer EU.
Hos Anders og kollegene av leger og terapeuter blir «aktientene» satt på skolebenken: Gjennom seks måneder lærer de å tolke prøver, å forstå immunologi, mikrobiologi, mikrobiota…
– Felles er forståelsen av at «jeg kan gjøre noe selv».

WHO betegner kroniske betennelser som dagens største utfordring. Det er en myte at vi ikke kan gjøre noe.

Hos Anders startet interessen for sin egen helse med en betent tarm:
– Jeg fikk ikke diagnosen ulcerøs kolitt før jeg hadde blitt godt voksen, men jeg hadde aldri vært frisk, selv om legene sa at jeg var det. Jeg hadde en rekke symptomer, og var veldig redd.
Han er ikke med på begreper som «frisk» og «syk».
– Diagnoser som ulcerøs kolitt er bare et navn på masse symptomer. Jeg trenger ikke navn, men kunnskap: Hvorfor blør det fra tarmen? Hvorfor blødde ikke folk like ofte fra tarmen for femti år siden?
– For noen tiår siden var slike alvorlige autoimmune sykdommer sjeldne. WHO betegner kroniske betennelser som dagens største helseutfordring. Det er en myte at vi ikke kan gjøre noe. WHO mener de fleste kroniske sykdommer kan forhindres om vi var villige til å gjøre noe med risikofaktorene.

Fra redsel til dødsangst

Som liten tok moren ham med til legen:
– Alltid småsjuk, den gutten.
– Ja, sånn er det, svarte legen.
Virkelig elendig ble Anders da han ventet sin første sønn. Han lå an til å bli en ubrukelig far. Redsel ble til dødsangst.
– Jeg var villig til å gjøre det som trengtes. Når jævelen står bak ryggen, går jeg til angrep. Jeg var i ferd med å dø, langsomt. I en autoimmun, inflammatorisk karriere.
Han måtte snu spiralen.
– Som kanskje startet før jeg ble født.

– Helseprat pirker i andres dårlige samvittighet

Genetisk har Anders dårlig evne til avgifting. Han var full av miljøgifter, kostholdet og søvnen var dårlig, stresset for høyt. Anders la om alt.
– Sosialt kan det være ugreit å være opptatt av egen helse. Jeg tror det pirker i andres dårlige samvittighet. Mange går rundt og lurer på om de har noen «underliggende greier». Få tør eller ønsker grave dypt for å finne det ut. For resultatet kan jo medføre at man bør gjøre store endringer. Og endringer er noe mange av oss har et trøblete forhold til.
– Med mine gener må jeg være forsiktig, mens naboen kanskje kan dytte i seg hamburgere og ha det helt fint. Det er greit.

Jeg er uenig i at vi bør «kose oss mer og bekymre oss mindre»

Men at kjendisleger kaller helsebevissthet for tyranni, er mindre greit, mener Anders.
– Jeg er uenig i at vi alle bør «kose oss mer og bekymre oss mindre», for det er et ubestridelig faktum at vestlig livsstil fører til en epidemi av kroniske sykdommer.
– Når er du ferdig med dietten din, undret folk da Anders la om. Dess mer han lærte, jo mer fikk han lyst til å gi motsvaret «når er du ferdig med dietten din av hamburgere, sukker, gluten, melk og tilsetningsstoffer»?
– Jeg spiser det mennesker har spist i hundretusener år. Det er det moderne kostholdet som er et eksperiment, ikke mitt. Så hvorfor er det jeg som må forsvare meg?
Han er ikke like redd lenger.
– Nå som jeg har det bra.
Han ser fram mot «framtidens helsevesen».  

Jeg var i ferd med å dø, langsomt. I en autoimmun, inflammatorisk karriere.

Les mer fra hemali

Henriette Lien: – Folk får tro hva de vil.
Linn holdt slankekurs: – Angrer min vranglære.
IBD: Magesmerter, utmattet. Hun søker heller svar i sosiale medier enn hos legen.
Langtidskokt viltgryte!

Sukker knyttes til tarmbetennelse

  • Sukker kan skade den beskyttende slimhinnen i tarmen. Ny forskning viser at slimet i tarmen er en viktig beskytter mot betennelse. Svekket barriere kan blant annet utløse betennelser i tykktarmen.
  • Nylig kom studien som bekrefter dette, publisert i Science Translational Medicine. Den viser til mye sukker som mulig årsaksfaktor. Ettersom tarmsykdommer er vanligst i vestlige land, så forskerene på vestlig kosthold for å finne svar.
  • Professor Hasan Zaki fant en mulig faktor: Mye fett, sukker og animalsk protein. At fett kan gi risiko for tarmbetennelse var kjent, men til nå har sukkerets rolle hittil vært omstridt.


Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

17 180 meldinger om bivirkninger ikke behandlet. Legemiddelverket ønsker neppe å bli à jour.

Det later ikke til at Legemiddelverket ønsker å bli a jour med sitt register. Siden vaksineringen startet i 2021, har Legemiddelverket systematisk latt det akkumuleres et etterslep på «behandling» av innmeldte data.

– Koronasituasjonen øydela livet mitt. Både privat og profesjonelt.

Helsefagarbeidar: Koronasituasjonen øydela livet mitt. Det er mitt største ønske at denne historia kjem ut.

Mettet fett: – Vi har ikke forstått den biologiske mekanismen!

Striden går om mettet fett: Gir det risiko for sykdom, eller ikke? Ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker håper at vi nå står ved et sprang.

Les mer om ...

17 180 meldinger om bivirkninger ikke behandlet. Legemiddelverket ønsker neppe å bli à jour.

Det later ikke til at Legemiddelverket ønsker å bli a jour med sitt register. Siden vaksineringen startet i 2021, har Legemiddelverket systematisk latt det akkumuleres et etterslep på «behandling» av innmeldte data.

– Koronasituasjonen øydela livet mitt. Både privat og profesjonelt.

Helsefagarbeidar: Koronasituasjonen øydela livet mitt. Det er mitt største ønske at denne historia kjem ut.

Mettet fett: – Vi har ikke forstått den biologiske mekanismen!

Striden går om mettet fett: Gir det risiko for sykdom, eller ikke? Ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker håper at vi nå står ved et sprang.

Lege Fedon Lindberg: – Mine beste råd for å forebygge kreft.

Alle kan få kreft. Genetikk spiller inn, men heldigvis er svært få kreftformer så genetisk betinget at de vil utvikles uansett hva du gjør. Det er miljøet som trigger genene, sier Fedon Lindberg.

NRKs nyhetssjef svarer hemali

hemali er kritisk til det vi mener er statskanalens lydighet overfor myndighetene. Dette utdypet vi i en ytring, og ba om svar fra NRK.