fbpx

Lege Torp (43) fikk kreft: –Jeg hadde ikke tid til å vente på «mer forskning»

– Jeg har ikke tid til å vente på store studier om kreft og kostens betydning. Men i mindre studier fant Øyvind ti grep som selvforsvar. Han praktiserer dem hver dag.

Alle heier på «mer forskning». Men noen har dårligere tid enn andre.
– Da jeg fikk kreft, hadde jeg ikke tid til å vente på store, randomiserte studier om kreft og kostholdets betydning. Få vil dessuten utføre dem. Hvem skal finansiere slike studier? Det ligger ingen økonomisk gevinst i å bevise at brokkoli kan være positivt for kreftpasienter. Så lenge det er gode holdepunkter i forskningen for at noe virker, og det verken er skadelig eller dyrt, så har jeg lite å tape.

For meg er det åpenbart at det som kan forårsake kreft, også kan forverre kreft. Rådet om å «leve som før» overrasker meg.

Som lege, derimot, er rollen en annen:
– Du skal gi råd som er strengt vitenskapelige. For eksempel kan du ikke gi råd om en spesifikk matvare.
Men personlig trodde han ikke på å «leve som før», slik rådet lød fra Radiumhospitalet.
– Hvilken betydning tror du dine grep har hatt?
– Utad kan jeg ikke si at jeg er en kreftoverlever grunnet dem. Jeg er bare én, det er ikke bevis. Men personlig er jeg overbevist om at de har hatt og har effekt.

Legen rystes av egne MR-bilder

Sommeren 2016 på legekontoret på Gjøvik. Mellom pasientbesøk sjekker Øyvind innboksen. De lyser stygt mot ham: hans egne MR-bilder. Legen leser kreft i bein og brusk. Fire svulster i bukspyttkjertelen. Han leser død.
Øyvind søker kunnskap, handling, håp og følelsen av mestring. I forskningen finner han en rekke grep som selvforsvar. Han er overbevist om tiltakenes bidrag til at han i dag lever godt, selv om Øyvind fortsatt har kreft i kroppen. Kunnskapen og erfaringen ble til boken «Selvforsvar mot kreft».
– Jeg skal se sønnene mine som konfirmanter. God helse er en livslang innsats, enten du er frisk eller syk. Hver dag prøver jeg å gjøre alt jeg kan.

På Radiumhospitalet blir du møtt av «tre boller til prisen av to». Kreftpasienter er de siste som bør ha det.

I offentlig regime skiller en skarpt mellom det som gir kreft, og det som kan gjøre en fri fra kreft. Øyvind finner ikke grunn til det skillet.
– For meg er det åpenbart at det som kan forårsake kreft, også kan forverre kreft. Rådet om å «leve som før» overrasker meg. Jo mer jeg lærte, dess mer overbevist ble jeg om at det ikke finnes enkle løsninger. Derfor gjør jeg flest mulig tiltak samtidig.

Ti kjennetegn ved kreft

Rapporten «Ten Hallmarks of Cancer»  (Ti kjennetegn ved kreft) overbeviste Øyvind ytterligere:
– Alle kreftceller har fellestrekk. En kan tenke seg at man kan benytte grep gjennom kosthold og livsstil som svekker kreftens egenskaper basert på disse fellestrekkene. I boken min skisserte jeg ti grep du kan ta, og som jeg selv gjennomfører hver dag. (Du ser de ti lenger ned.)

To teorier om kreft, kun den ene fikk milliarder til forskning

For bare tiår siden rådet to hovedteorier om årsak til kreft. Den ene at kreft handler om endringer i cellenes stoffskifte (metabolisme, dvs Warburg-effekten). Den andre at kreft skyldes genfeil og uflaks.

Da DNA ble utforsket på 50-tallet, ble siste teori dominerende. Målet virket opplagt: når vi finner kreftgenene, kan vi kurere kreft. Milliarder av forskningskroner senere måtte en innse at kreftgenet forble i mørke. Det var ikke bare noen få gener, det var tusenvis, selv innenfor en og samme svulst.
Til sammenligning har knapt noen kroner gått til å forske på den andre teorien om årsak til kreft. Men de forskerne som har fordypet seg i temaet, blant dem professor Thomas Seyfried ved Boston College, er sikre: Kreft skyldes dårlig cellemiljø, ergo er kuren å forbedre cellemiljøet.
– Cellegift er et blindspor, sier professoren. Og mange med ham.

Hva om mutasjon er symptom, ikke årsak?

– Rådende teori om årsak til kreft er at tilfeldige mutasjoner fører til uhemmet celledeling, samt uflaks. En annen teori er at noe annet er ødelagt først, at mutasjonene et resultat av det. Altså mutasjon som symptom, ikke årsak, forklarer Øyvind:

  • Friske celler og kreftceller har ulikt stoffskifte: kreftceller kan oftest ikke lage energi på vanlig måte fordi kreftcellene har ødelagte eller ikke fungerende mitokondrier.
  • Kreftcellen må sørge for energi på annet vis, da åpner den for mye mer sukker (glukose) enn friske celler. Kanskje 2-400 ganger så mye.
  • Kreftcellen fermenterer (gjærer) så glukosen til energi og andre byggeklosser.
  • Kommandoer fra ødelagte mitokondrier til cellekjernen kan føre til mutasjoner.
  • Det kan tenkes at samme faktorer som en har tenkt fører til mutasjoner, egentlig gir skadde mitokondrier – som igjen fører til mutasjoner.
  • Mitokondriene er cellens kraftsentra, altså motoren som lager energi, ATP.

– Om en tenker på kreft som stoffskiftesykdom på cellenivå, gir det mer mening å innlemme kost, som å redusere sukker og for store mengder proteiner. Ketogen kost fremstår som en god løsning: Når du reduserer karbohydratene til et minimum, hindrer du energi til kreftcellene. Mens de friske cellene dine fint kan få energi fra ketonmolekyler. Ketogen kost ble en av mine hjørnesteiner av tiltak, forteller Øyvind.

Det er synd å la slik kunnskap ligge brakk bare fordi vi mangler de store studiene.


Hva synes Øyvind om at kreftpasienter får Twist, Bamsemums, vafler og saft som «trøst»?
– Misforstått empati. Jeg forstår at kreftlegene er opptatt av at pasientene ikke skal gå farlig ned i vekt, men det går an å gi tilstrekkelig med kalorier uten boller og Bamsemums. Innenfor hovedinngangen til Radiumhospitalet blir du møtt av «tre boller til prisen av to». Kreftpasienter er de siste som bør ha det. Til dette innvender onkologene at det uansett alltid vil være sukker i blodbanen. Det stemmer, men kun en halv teskje i våre fem liter blod er tilgjengelig for cellene dersom vi fjerner sukker og stivelse fra kosten. Dess mer glukose, jo mer fôr til kreftcellene.

Fra kreftlegene er interessen for Øyvinds tiltak moderat, erfarer han.
– For dokumentasjonen finnes ikke. Den må bygges sten på sten, men den luksusen å vente tiår har ikke kreftpasienten. Det er synd å la slik kunnskap ligge brakk bare fordi vi mangler de store studiene. Veien å gå er studier med kreftmedisin og kost kombinert.

Taust når hemali etterlyser norske forskere som har studert temaet

hemali har flere ganger etterlyst norske fagfolk som forsker på «den andre forståelsen av kreft», men ikke fått svar. Verken fra Radiumhospitalet, eller fra onkologer. Redaksjonens erfaring er at den jevne kreftlege knapt har hørt om forskningen på «kreft som stoffskiftesykdom på cellenivå». Og at Warburgs oppdagelse blir ansett som foreldet og irrelevant.
– Men Thomas Seyfried er blant dem som er optimistiske, han mener at det nå finnes nok forskning som dokumenterer at kreft er en stoffskiftesykdom på cellenivå. Og at det nå kun gjenstår å spre budskapet, sier Øyvind.

Mitt «prosjekt» ga meg styrke, mening, motivasjon og håp.

Selvforsvar mot kreft er mer enn ytre tiltak. Selvforsvar er også mestring.
– Skjulte ressurser kommer fram i krise. Mitt «prosjekt» ga meg styrke, mening, motivasjon og håp. Det reduserer stress, som igjen gir bedre prognose. Jeg har gode folk rundt meg, min kone og to sønner. Jeg skal følge dem, jeg skal holde meg i live, sier Øyvind.  


Fedon Lindberg, Lise Askvik og Terje Toftenes
Les mer om seminaret. Se det på din egen skjerm, når du vil, så ofte du vil.

Se hemalis videoer:

Øyvind Torp: – Prekært behov for annen type kost til kreftpasienter.
Dag Viljen Poleszynski, redaktør av Helsemagasinet: – Slik oppstår kreft, og dette bør du gjøre.
Filmskaper og kreftoverlever Terje Toftenes: – Kreft skyldes ikke genfeil og uflaks.
Trine Sagerud har tarmkreft med spredning: – Jeg takket nei til cellegift. Betyr det at jeg må stå helt alene?
Torstein Pedersen: – De sa at kreften var uhelbredelig. Da kunne jeg jo like gjerne takke nei til belastende behandling.
Lege Fedon Lindberg: – Grep som forebygger kreft.

Øyvinds ti tiltak

1.Spis mat som ødelegger kreftcellens blodforsyning
Noen næringsstoffer kan motvirke nydannelse av blodårer, slike finnes i frukt, bær og enkelte grønnsaker. Daglig spiser jeg blåbær, bringebær, hvitløk og olivenolje. Og drikker grønn te.

2. Unngå skadelige stoffer
Det som fører til kreft, kan trolig forverre kreft. Slutt å røyke, drikk mindre alkohol. Spis kost med antioksidanter som støtter avgiftning: Frukt og bær. I jordbær, bringebær og nøtter finnes ellaginsyre som hindrer miljøgifter i å omdannes til skadelige substanser.

3. Reduser stress
Ikke bare viktig for mental helse, men har også fysiologisk effekt. Stresshormoner som kortisol kan dempe immunforsvaret.

4. Reduser uheldige hormoner
Enkelte kan stimulere kreftvekst. Det kan forklare sammenhengen mellom overvekt og kreftrisiko. Insulin og IGF-1 stimulerer vekst. Kun karbohydrater gir vesentlig utskillelse av insulin.

5. Demp betennelser
Betennelser og kreftspredning hører sammen. Eksempler på betennelseshemmende mat: Gurkemeie, ingefær, omega 3, grønnsaker. Ferdigmat og mat med mye sukker stimulerer betennelser. Samt alkohol.

6. Effektiviser immunforsvaret
Fysisk aktivitet og vitaminer styrker immunforsvaret. Sørg for nok vitamin C, D, E, K1 og K2. Ta gjerne tran og omega3- tilskudd.

7. Tren
Kreftceller kan «lure» immunforsvaret, men danske studier viser at intensiv trening kan «vekke» det igjen med adrenalin. Muskelsammentrekninger utskiller stoffet IL-6, som hjelper immuncellene til kreftsvulstene. Intensiv intervalltrening har god effekt.

8. Hem spredning
Noen urter har fettsyrer, terpener, som noen studier viser kan ha effekt. Disse finnes blant annet i rosmarin, oregano, basilikum, mynte og timian. I oregano, chili og valnøtter finnes dessuten NF-Kappa B, som kan hindre spredning.

9. Drep kreftcellene
Dyreforsøk har vist at noen stoffer, som salvesterol, angriper kreftceller.
Du finner dem blant annet i blåbær, tranebær, solbær og avokado.

10. Kutt sukker og stivelse
Kreftceller trenger mye glukose (sukker) for å trives, vokse og spre seg. Du kan ikke «sulte ut» en svulst, men det er lurt å begrense «forsyningen». Jeg har kuttet ut alt sukker, samt brød, ris, pasta og poteter fordi karbohydrater omdannes til glukose i tynntarmen.

Les mer fra hemali

Øyvind Torp: – Prekært behov for annen type kost til kreftpasienter.
hemali Mening: – Det mangler ikke varme hender, men god behandling mangler.
Kjeks, saft og sjokolade på venterommet for kreftpasienter.
– Kreft skyldes ikke genfeil og uflaks.
hemalis webinar om kreft: Se grep du selv kan ta.

Referanser

«Ti kjennetegn ved kreft» – vist på YouTube
dyreforsøk fant Thomas Seyfried at en kunne få kreftceller til å skrumpe med ernæringsterapi. Metoden var å blokkere glutamin. Thomas N. Syfried: Cancer as a metabolic disease.
Thomas Seyfrieds bok: Cancer as a metabolic disease
Travis Christofferson: Tripping over the truth
Professor Azra Raza: Why wer`re loosing the war on cancer.
Professor Azra Raza bok: The first Cell.
Kaipparettu: Crosstalk from non-cancerous mitochondria can inhibit tumor…
Detoxifying Cancer Causing Agents to Prevent Cancer.
Tomato consumption and prostate cancer risk.
Tumor angiogenesis as a Target for Dietary Cancer Prevention.
Insulin increases the release of proinflammatory mediators.
The importance of the ratio of omega-6/omega 3 essential fatty acids.
Otto Warburg mottok Nobelpris i 1931

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Siste tall om bivirkninger etter vaksinering: – Høye tall for de unge

Med tiden får vi bedre data om vaksinenes fordeler og ulemper. Som tall fra over 166 sider fra Eudravigilance.

«Alle» leser steigan nå. –Om vi slapp sensuren, ville tallene eksplodert.

Pål Steigan startet blogg i 2011. Nå er steigan.no landets største motstandsavis. – Jeg kan ikke tro det, hvor ble de andre av?

Slik har barnehagen vært med restriksjoner og smittevern

På tide å la barnehagene organisere seg selv etter barnehagelovens paragraf tre. For barnets beste.

Les mer om ...

Siste tall om bivirkninger etter vaksinering: – Høye tall for de unge

Med tiden får vi bedre data om vaksinenes fordeler og ulemper. Som tall fra over 166 sider fra Eudravigilance.

«Alle» leser steigan nå. –Om vi slapp sensuren, ville tallene eksplodert.

Pål Steigan startet blogg i 2011. Nå er steigan.no landets største motstandsavis. – Jeg kan ikke tro det, hvor ble de andre av?

Slik har barnehagen vært med restriksjoner og smittevern

På tide å la barnehagene organisere seg selv etter barnehagelovens paragraf tre. For barnets beste.

Debatten med Svein Østvik: Kjennes det godt, NRK?

Jeg har fått innsikt i noe som skjedde i forkant av Debatten med Svein Østvik. «Folkeopplysning», kalte NRK det da kritikken kom. Nei. Mine skattepenger gikk til regissert, offentlig ydmykelse.

Når Aftenbladet setter stråmenn i gapestokk

Så gjennomsyret av nedlatende holdninger, at man lurer på om den anonyme kommentatoren egentlig er uinteressert i et fritt ordskifte. Eller bare har hatt en dårlig dag på jobb.