fbpx

Pål Steigan: – Et samfunn som ikke tåler korreksjon, vil råtne

Steigan: – Samfunnet vårt degenerer så fort at du kan lukte at det råtner. Et friskt samfunn vil tåle debatt og korreksjon.

Jeg skjønner hvorfor Steigan.no blir strupet. Vi var en viktig opposisjonskanal under korona, og vi er det nå med krigen i Ukraina, sier redaktør Pål Steigan til Hemali.
Intoleransen blir stadig mer åpenbar. Nylig advarte Facebook om at Steigans side med 16 000 følgere kunne bli stengt for alltid. Hemali har fått samme advarsel.

Den økonomiske støtten er større enn noen gang, og vi har flere skribenter, folk melder seg til innsats.

– Vi er delvis ute av Facebooks fengsel, men terskelen for hva vi kan dele der er lav. I løpet av fire uker nådde vi 330 000. Nå er vi nede i 15 000. De har tatt mer enn 95 prosent av spredningen vår. Men vi får flere nye abonnenter enn noen gang, vi har 7000 nå. Den økonomiske støtten er også større enn noen gang, og vi har flere skribenter, folk melder seg til innsats. Vi har vunnet mer enn vi har tapt, og vi ble tvunget til å avvenne oss med narresmukken Facebook. 

Da Steigan i september ble satt i fryseboksen av Facebook, var det etter en artikkel om Ukraina. Den omtalte en nasjonalsosialistisk partistifter som er åpent nazist og som viste nazihilsen, noe som var relevant for artikkelen. Den ble stemplet for å “ikke følge Facebooks standard”, og som kjent er ikke Facebook kjent for sin åpenhet eller kundeservice.
– Jeg prøvde å klage, men jeg vet ikke om den nådde fram, og jeg fikk aldri svar.  

Arne Næss utviklet seks normer for saklig diskusjon, jeg kan ikke se at de brukes i dag.

Systemet for nyhetsbrev stengte Steigan

Steigan.no har styrket innsatsen på andre kanaler, som den sosiale plattformen MeWe. Nyhetsbrev er viktig, desto verre var det da leverandøren Mailchimp stengte Steigan.no ute, trolig fordi Steigan.no i nyhetsbrev kritiserte koronapolitikken. 4 000 e-postadresser kunne ha gått tapt.
– Det rammet hovedpulsåren vår, heldigvis hadde vi en backup. Nå har vi gått over til leverandøren Substack, den er mye bedre. 

Faktisk.no og Facebook har gjort oss en tjeneste, de har lært oss å svømme.

Faktisk.no og Facebook har gjort oss en tjeneste, de har lært oss å svømme. Men vi lever i et meningsdiktatur, godt beskrevet i filosof Einar Øverengets siste bok Intoleransens inntog. Den viser at vi er på vei mot det totalitære, og at sosiale medier er en årsak. Vi ser at mennesker dyrker selvkontrollert intoleranse, en selvjustis som griper inn det svake i oss mennesker. 

Professor i filosofi Einar Øverenget i sin siste bok Intoleransens inntog, når sosiale medier truer friheten:

Det kan utvikle seg fellesskap som i økende grad belønner lydighet, motstandsløshet og tankeløshet. 

Pål omtaler Steigan.no som Norges viktigste opposisjonskanal, mens Facebook og norske politikere hevder at nettavisen sprer «feilinformasjon og russisk propaganda.» 
– Vi var i mot nedstengning, og vi er imot krigen i Ukraina. Ellers formidler vi analyse og informasjon, ikke meningsytringer.

Verre sensur

Sensuren blir verre og verre, mener Pål. 
– Det er ikke smart å prøve å drepe en tanke. Jeg var veldig i tvil om det var riktig å etablere oss på Facebook da vi startet i 2014. Jeg sa at Facebook var et vindu som kom til å lukke seg, vi bestemte oss for å bruke plattformen så lenge det var åpent. 

Lesertallene for Steigan.no har økt betydelig siste to år, og demografien er endret.
– Vi har yngre lesere nå, og mange flere kvinner. 

Verken ytringsrom eller tankerom

Hvordan vil du karakterisere ytringsrommet i Norge?
– Hva kalte du det? ler han. 
– Det finnes ikke ytringsrom i Norge. 
Hva med tankefrihet?
– Om du skal utvikle tanker, så bør det skje i samspill med andre mennesker. Det kan ikke bli tankerom i ekkokammre der opposisjonelle blir stemplet og ekskludert. Som ung leste jeg mye filosofi, jeg var tilhenger av Aristoteles og Arne Næss. Næss utviklet seks normer for saklig diskusjon, jeg kan ikke se at de brukes i dag. (Se de seks lenger ned.) 
– En forutsetning for vitenskapelig diskurs er at den kan skje med fri utveksling av tanker. Da kan vi ikke framstille motstanderes synspunkter på en måte som gjør at han ikke kjenner seg igjen, sier Pål Steigan. 

En målrettet bruk av sosiale medier gir en eventyrlig mulighet til å bygge narrativer. Einar Øverenget.

Det er simpelthen visse ting du ikke kan si eller diskutere, skriver professor Øverenget i sin nye bok

Næss´ seks normer for saklig diskusjon.

Unngå tendensiøst utenomsnakk
Eksempler: Personkarakteristikker, påstander om motpartens motiver, årsaksforklaringer til argument.

Unngå tendensiøse gjengivelser
Gjengivelsen må være nøytral med tanke på stridsspørsmål.

Unngå tendensiøs flertydighet
Flertydigheten gjør at argumentet kan tilpasses kritikken.

Unngå tendensiøs bruk av stråmenn
Dette vil si å tillegge motstanders standpunkt et innhold han ikke står inne for.

Unngå tendensiøse originalfremstillinger
Informasjon som legges frem, må ikke være usann, ufullstendig, skjev og/eller holde tilbake relevant informasjon.

Unngå tendensiøse tilberedelser av innlegg
Eksempler: ironi, sarkasme, skjellsord, overdrivelser eller trusler.


Siste artikler fra Hemali

Folkeopplysningens Andreas Wahl avslører sin uvitenhet om vitamin C
Genene våre påvirkes av miljøet, men også av hvordan vi oppfatter miljøet.
Bill Goates and the Forest. Frode vil vekke verden med eventyr.
Derfor velger kreftpasienter alternativ behandling.

- Annonse -
- Annonse -

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow
- Annonse -

Les mer om ...

- Annonse -