Trene for å gå ned i vekt? Glem det!

Trening er flott, men la oss oppdatere kunnskapen om at overvekt skyldes inaktivitet.

Bildet er tatt av Pexels fra Pixabay

Myten om å trene for vekten lever sterkt. Godt hjulpet av fagfolk og instruktører som gjentar den. Hvor mange ganger hører vi det etter treningstimen:
– Nå er dere “tomme”, sørg for mat!
Og resepsjonen renner over av proteinbarer og sportsdrikker ikledd “sunnhet”.
Om du nøyer deg med å “trene mer og spise mindre”, så oppnår du neppe varig vektreduksjon. For varige endringer handler mer om hva du spiser enn mengden du spiser.

Forskerene forstod at kroppen kan omdanne karbohydrater til fett.

Kunnskapen om at fettfri mat kan lagres som fett stammer fra 1970-tallet. Forskerene forstod at kroppen kan omdanne karbohydrater til fett. De så raske karbohydrater ga stigende blodsukker og økt nivå av insulin. Insulin er ikke bare signalstoffet som “åpner” muskelcellen for glukose (blodsukker) slik at blodsukkeret senkes igjen.
Det er også et hormon for lagring og vekst.

-Annonse-

Noen fysiologiske fakta

Overvekt skyldes at kroppen produserer for mye insulin, kroppens “fettlagringshormon”.
Det hindrer kroppen i å benytte lagret fett som energi. Fettet settes på “sperret konto”.
Insulinproduksjon skjer av raske karbohydrater: sukker, korn, poteter, pasta, ris fruktjuice, frukt. Samt de fleste melkeprodukter.
Resultatet av for høye nivåer av insulin over tid kan ende i metabolsk syndrom, insulinresistens og diabetes 2.
Smør, faste oster, creme fraiche, rømme og liknende har mye kalorier, men gir ikke høyt insulin.
Altså forblir du mett lenge, uten suget som typisk følger av at blodsukkeret svinger.
Fett er eneste form for energi som ikke øker blodsukkeret.
Men fett har mye kalorier, som du også må ta hensyn til dersom du vil ned i vekt.

Tarmflora styrer også fettlagring

Selv når vi spiser det samme, blir ikke alle insulinresistente. For også tarmfloraen påvirker hvor raskt vi omsetter raske karbohydrater til blodsukker. Dette er genetisk betinget. Historisk var ikke insulinresistens eller overvekt noe problem: kostholdet hadde ikke mye raske karbohydrater. Vårt lodd er altså: Å akseptere at vi genetisk er forskjellige, og foreta valg deretter. For første gang i historien kan ikke mennesker spise det samme. Dette har vi visst i 50 år, men myten om å trene for vekten består.