Skolen: “Hvem vil du ha i musa di, og hvor vil du putte penis?”

En overseksualisert undervisning for barn. Det er dit vi har kommet. Etter at klassen til mitt yngste barn har hatt jevnlige besøk av helsesykepleier for å lære om seksualitet, vurderer jeg å bytte skole.

Skribenten ønsker å være anonym, Hemali kjenner vedkommendes identitet.

Min sønn er fortsatt langt unna puberteten. Han bryr seg lite om han er sammen med jenter eller gutter, bare om hvorvidt de er gode i fotball. Han har aldri vært forelsket. Men noen av jentene i klassen har begynt å smake på puberteten, og jeg tipper at noen har vært forelsket. Derfor ble det viktig med litt informasjon til de unge elevene. Så langt er ingenting problematisk.

Etter et par uker med besøk fra helsesykepleier og samtaler, har barna fått informasjon om at
man kan være homofil eller lesbisk. Dessuten at det finnes et mangfold av kjønn, og at vi skal
ha respekt for hverandre.

Det er uinteressant å diskutere seksuell legning med barn.

-Annonse-

Mobbing etter seksualisert undervisnin

Naturlig nok oppstår det mobbing der én elev annonserer at hun er lesbisk, hvorpå det blir kastet skjellsord i alle retninger og min sønn blir kalt jævla homo. Lærer er skuffet, må ha nye samtaler med klassen og forklarer at de som sier at de har en annen legning er modige. Dette blir som om de skulle mobbe noen for å være heterofil, sier læreren. «Hva er heterofil?» spør et barn.

Det er uinteressant å diskutere seksuell legning med barn. Barn trenger saklig informasjon som passer dem i deres egen utvikling; hva som skjer med en ung kropp i puberteten. At det er forskjell på gutter og jenter, at jentene gjerne kommer i puberteten først. At de produserer mer av de kvinnelige kjønnshormonene, at det gir kroppslige og emosjonelle følger.

Fortell gjerne elevene at ikke alle er jenter eller gutter, og at setningen «Gutter, jenter og andre kjønn» gjerne kan brukes.
Fra undervisningsopplegget Fri 5.-7. trinn.

Farlig å si til barn at kroppen deres er feil

Det er revnende likegyldig hvilket kjønn barnet føler seg som. Det er derimot essensielt at barnet får vite hva eggstokkene driver med. Kanskje er det livsviktig at spesielt jenter får vite at de nye hormonene kan gjøre dem redde og usikre. Mange jenter i puberteten føler seg ikke lenger hjemme i egen kropp. Det er potensielt livsfarlig å si til barn i denne sårbare fasen at de har rett i at kroppen deres generelt er feil. For i denne fasen kjennes kroppen fryktelig imperfekt!

Med mindre problemene går over av seg selv, er det lite annet å gjøre enn å operere/korrigere når de blir eldre.
Min sønn har nå lært av mennesker han stoler på at det er relativt vanlig å være født med feil
kropp. Samtidig prøver jeg å lære storesøster at vi må ta vare på og lære å elske den kroppen
vi har fått.

Følgende er hva mitt barn ikke husker å ha hørt etter flere uker med seksualundervisning for barn:

• Hvordan forelskelse føles. At man kan få sommerfugler i magen, at det kan være forferdelig skummelt, spennende og deilig på en gang.
• Hva som kan være lurt å gjøre eller ikke gjøre hvis man blir forelsket.
• At man ikke får bestemme selv hvem man blir forelsket i. At mange ikke blir forelsket før de er ganske gamle.
• At det er fint og vanlig at man koser med- og blir kjent med sin egen kropp.
• Hvorfor noen jenter begynner å oppføre seg annerledes.
• Hvorfor noen av dem oftere må på do, også i timen. Hva utflod er.
• At de vanskeligste følelsene ofte går over når puberteten avsluttes, og at det kan ta noen år.
• At alle som sitter i klasserommet er helt riktige sånn som de er.

I stedet er mitt barn nå gjort oppmerksom på:

• At det homofile venneparet vårt er mer spesielle enn han trodde. Før var de bare vanlige gjester.
• At han har en transseksuell voksen fetter. Før var han bare en fetter.
• Hvor guttene i klassen har mulighet og muligens lyst til å putte sin penis.
• Hvem som liker hva i skjeden, og hvem som ikke er komfortabel med kjønnsorganet sitt generelt.
• At det er fint og modig å si at man ikke liker kroppen sin.
  
  Under fanen “Rosa kompetanse” ligger undervisningsopplegget som nå tilbys barnehager og skoler. Her kan du laste ned FRIs undervisningsopplegg fra 1-10.klasse.

Siste artikler fra Hemali

Hanne Kristin Rohde: – Hjernen er ikke stjernen!
Glyfosat i sprøytemidler: – Hvordan påvirkes mennesker?
Autoimmune sykdommer: Slapp, sliten, smerter? Råd finnes!
Vil du være med på laget? Hemali selge aksjer!