Søk
Close this search box.

Hanne Kristin Rohde: Hjernen er ikke stjernen!

Dame med rosa skjerf smiler og ser i kamera, glatt hår
Hanne Kristin Rohde

– Vestens eksperiment rundt idéen om at hjernen er stjernen er i ferd med å frata oss evnen til å glede oss over naturen, til å innse at vi ER naturen, mener den tidligere politisjefen.

Foto Guro Skjelderup

Jeg ser at folk trenger noe som er større enn menneskene. Vi må jorde oss igjen, sier Hanne Kristin Rohde (61).
– Universet guider oss. Om du bruker magefølelse, også kjent som intuisjon, din sjels visdom, eller klatrer over tanken til en høyere bevissthet, da er sjansen større for at du får tak i den høyere intelligensen.

Tidvis blåser det rundt Hanne Kristin. Når hun formidler om et nytt liv etter å ha kuttet ut gluten og melk eller om fenomener som ikke vitenskap kan forklare. Om temaet er helse eller universets storhet – da svinger det i feltet.

Faktum er at man ikke kan debattere spiritualitet med tradisjonelle argumenter.

-Annonse-

– Den ekstreme mangelen på toleranse forskrekker meg. Jeg forklarer det med egoavhengighet, et begrep jeg har laget. Egoavhengighet er fryktstyrt og næres av frykt, jeg kjenner det i energien hos de argeste, at de kanskje er redd for det de selv ikke tror på?

– Egoavhengighet er dessuten begrensende. Om noen har brukt hele livet på å komme til en konklusjon, som deretter rokkes ved av fagfeller eller såkalte utenomvitenskapelige metoder, da er det egoet som snakker: «Hva om det jeg har tenkt hele livet er feil?» Folk blir sinte, krenket og såret.

Hjernen er ikke stjernen, og det som er for stort for hjernen er ikke galskap.

Hjernen er ikke stjernen

– Tenkeren og forfatteren Eckhart Tolle har forstått at egoet identifiserer seg med tanken. Vi blir sinte når vi opplever at motstridende meninger ikke bare utfordrer argumentene våre, men meg. Ubevisst har jeg identifisert meg med mine tanker og meninger; at jeg er det jeg tenker. Først når vi erkjenner at vi ikke er våre tanker, kan vi diskutere og debattere uten at det handler om å vinne.  

– Hjernen er ikke stjernen, og det som er for stort for hjernen er ikke galskap.
– Hva er stjernen, da?
– Sjelen, eller universet, om du vil. Universet lever ett liv gjennom meg, og ett gjennom deg. Når vi dør går vi tilbake til kilden og er del av samme høyere intelligens. Jeg understreker at dette er min sannhet.

Feil kost, lekk tarm

Kaffen hennes er svart, dagen er lys. Etter 30 år med smerter og slapphet har Hanne Kristin reist seg fra sofaen. Hun pleide å være låst til den etter middagstid. Med lege Berit Nordstrands program «Omstart» fikk hun vitterlig en omstart ved å kutte ut alt det som kroppen hennes ikke skulle ha.

– Jeg hadde spist feil, og det skulle vise seg at jeg hadde lekk tarm. Etter 30 år med «sunn kost anbefalt av folkehelsa» kuttet jeg ut gluten, gjær, egg, melk og en del annet. Vanlige blodprøver kunne ikke avsløre de allergier og intoleranser jeg hadde, jeg betalte dyrt, men det var verdt det.

– 14 dager etter at jeg hadde innført endringer kjente jeg på hendene mine; hva har skjedd? Huden var ikke tørr lenger, i årevis hadde jeg slitt med en type tørrhet som ingen krem kunne kurere. Det ble mitt første bevis på at omstarten hadde effekt.

Når noen skal ha meg til å være kvakksalver, vet jeg at det er en større mening i det.

– Det pussige er at Berits kunnskap og forskning er nok til å provosere, erfarer Hanne Kristin.
– Når de sinte flekker tenner, puster jeg dypt og lærer mer om egoet, både eget og andres. Og når noen skal ha meg til å være kvakksalver, vet jeg at det er en større mening i det. Jeg har indre fred. Målet mitt er ikke at vi skal være enige, men større fleksibilitet. «Det er lettere å sprenge et atom enn en fordom», sa Albert Einstein.

Forsiden på VG

Som barn forstod hun ikke at ikke alle så hva hun så. Når lyset var slukket om kvelden var det som om luften rørte på seg, og hun så dansende, levende prikker. I dag kaller hun det energi.

– Etter hvert kom evnen til å ta imot små, hurtige blå lys, i dag leser jeg dem som beskjeder.
De dansende blå inspirerte henne til å skrive ungdomsserien Blålys. Da boken «Pyramidemysteriet» ble lansert i 2019 og Hanne Kristin møtte VG, så hun ikke for seg den påfølgende førstesiden:

«Hevder hun har skjulte evner: − Jeg har en uforklarlig side».

Senneset anbefalte øyelege

Det ble drama. Aftenpostens spaltist Ingeborg Senneset: «…hvis det skyldes en netthinneløsning kan det utvikle seg og gi varig synstap, så det er bra du går jevnlig til øyelege.»

– Jeg skrev en personlig melding til Senneset:
«Jeg ser at du harselerer med min virkelighet, jeg inviterer deg til en kaffe». Jeg fikk aldri noe svar, enda jeg inviterte henne to ganger og så at meldingen min var lest. Jeg var ikke ute etter hevn eller bråk. Faktum er at man ikke kan debattere spiritualitet med tradisjonelle argumenter. Det som funker best er toleranse, fleksibilitet, nysgjerrighet og respekt for at vi ikke er på jorda for å tenke likt.

Jeg hadde jo med meg min spirituelle side som leder i politiet, men jeg avslørte den ikke.

Bråk da sønnen fikk hjelp av “Snåsamannen”

Furore ble det også etter at hennes den gang niårige sønn møtte «Snåsamannen» Joralf Gjerstad.

– Sønnen min hadde ikke vært på skolen hele den høsten. Han hadde vondt i magen og katastrofetanker, legene fant ikke noe. Om det var Joralfs klarsynthet, varme hender eller nestekjærlighet, vet jeg ikke. Men den påfølgende skoledagen var gutten min der og siden hadde han ikke noe fravær. Som takk til Joralf tegnet sønnen min en dør med et hjerte på. Jeg var redd han hadde tenkt til å gi en tegning av en utedo til Joralf, ler Hanne Kristin.
– Men i hjertet var to øyne. Han skrev «Kjære Joralf, her står du og ser inn til meg.»

– Jeg blir rørt av å snakke om det. Våre to sønner er gamle sjeler.

Han lener seg fram: Men seriøst, Rohde, du som er politi, du tror vel ikke på Snåsamannen?

I tiden for behandlingen hos Joralf Gjerstad var Hanne Kristin leder for Seksjon for volds-og seksualforbrytelser ved Oslo politidistrikt. Det ble bråk på Twitter: «Vi kan ikke ha et slikt politi, hun må avskjediges». Så fulgte kritiske spørsmål fra programlederen for NRKs Dagsnytt 18.

– Han lener seg fram: Men seriøst, Rohde, du som er politi, du tror vel ikke på Snåsamannen?
– Nei, selvsagt ikke, svarte jeg og lot svaret henge litt mens programlederen strevde med å forstå svaret mitt. Så la jeg til:
– Jeg trenger ikke å tro, for jeg har opplevd ham.

Meningspoliti og definisjonsmakt

– Det er et meningspoliti der ute som hevder monopol på definisjonsmakten av hva som er «sannheten». Som tradisjonell jurist og politileder ble jeg respektert og verdsatt. Da «avsløringen» om Snåsamannen kom, fikk jeg noen pussige kommentarer som at «jeg likte deg bedre før».

– Jeg hadde jo med meg min spirituelle side som leder i politiet, men jeg avslørte den ikke. Da bobla sprakk i VG, kunne journalister like godt fotografert meg naken under klesskift. Jeg skulle strippes, og det var ubehagelig. Heldigvis kom hatmeldingene i skyggen av takknemligheten; Jeg gikk ikke i fred på gaten, folk gråt, klemtet hånda mi og takket. Det var stort. Jeg ante ikke hvor mange som gjemmer seg for meningspolitiet.

Da bobla sprakk i VG, kunne journalistene like godt fotografert meg naken under klesskift.

Hanne Kristin vokste opp på Nordberg i Oslo. Som enebarn fikk hun høre at hun var sart og bortskjemt.

– Jeg visste at det på en måte var sant, jeg hadde ikke brynet meg på søsken. Samtidig bar jeg på noe… en slags barnlig, indre visshet, en rikdom jeg ikke forstod. Ofte visste jeg hva som var riktig for meg, men så gjorde jeg det motsatte fordi hjernen overstyrte. Konsekvensen var at jeg i mange år stengte for evnen til å ta imot informasjon fra universet. Jeg ble sliten og stressa fordi jeg undertrykte intuisjonen min. Helt til jeg sa stopp og begynte å åpne opp.

Bedre som kommunikatør enn jurist

Elleve år gammel leste hun en krimnovelle i A-magasinet om en advokat som briljerte i retten. Sånn skal jeg bli, tenkte hun og studerte siden jus.

– Som jeg ikke hadde talent for. Kommunikasjon, derimot, skulle vise seg å være min vei. I politiet var jeg kjerringa mot strømmen, politiet er hierarki og struktur.

«Under min ledelse skal medarbeidere blomstre», stod det på en gul post-it lapp på kontoret mitt. Jeg visste ikke hvordan jeg kunne bruke min spirituelle side som leder, dessuten mente jeg og mener fortsatt at etterforskning skal baseres i fakta og bevis.

Da feministene ble sinte

Fra øst og vest, og særlig fra feminister, glødet det etter en medieuttalelse fra Hanne Kristin:
«Ut ifra politiets lokale statistikk, ser vi at dersom en kvinne går gjennom en mørk park sammen med en ukjent mann og er beruset, da øker risikoen for voldtekt.»

– Da kom meningspolitiet, og jeg ser paralleller til i dag når vi diskuterer kosthold eller legemiddelindustri. Eller når jeg sier at jeg snakker med dyr, slikt er ikke lov å si. Heller ikke at jeg er skeptisk til koronavaksinene selv om jeg har tatt tre doser.

I 2014 sa hun opp som politisjef.
– Etter å ha vært utbrent to ganger. Kanskje jeg kunne unngått det om jeg hadde levd mer helhetlig.

– Hvor er vi på vei, hva tror du om framtiden?
– Det vet jeg ikke, men alt blir som det skal, og lyset er sterkere enn skyggen. Jeg stoler på at når jeg kombinerer tanke og sjelsvisdom, da får jeg informasjon til mitt liv og mine valg. Dette er noe annet enn å være skjebnetro. Jeg er åpen for at universets intelligens er tilgjengelig. Universet er så vakkert om du tør å ta det imot! Jeg aner ikke om det kommer til å skje et energetisk gjennombrudd i min tid.

Men om jeg kan bidra til lysende fotavtrykk for våre etterkommere slik at de kan leve slik de ønsker … det ville vært stort.


Siste fra Hemali

Drikker du mye te? Vær obs på dette.
“Konspirasjonsteoriene” som viste seg virkelige.
Overdødeligheten fortsetter å øke. Historiens dom kan bli brutal.
Autoimmune tilstander? Slite, slapp, smerter, deppa? Råd finnes!

– Annonse –

– Annonse –

3 kommentarer

  1. Vi nordmenn har en historie med å leve i takt med naturen, men mye av verktøyene vi brukte kulturellt ble først fjernet i takt med kristningen, hvor Volvene og de vise mennene ble heksepekt av kirkens folk og brent på bålet. Det samme skjedde med samene men i mye mindre grad og her finnes det fortsatt kunnskap om det gamle natursynet.
    Som Hemali tidligere har skrevet litt om er sopp fremtiden, og det gjelder ikke bare mat men også hygge da Semilanceata og Amanita Muscaria var våre forfedres hyggemiddel.
    Soppens effekt er åpnende og terapautisk og er idag godkjent som behandlingsform for depresjon, deprogrammering og såkalt deconnectivness.
    Sopp gjør i tillegg alle som prøver mer i kontakt med naturen, og “treehugging” er et kjent fenomen hos denne hyggelige gruppen.
    Men idag er dessverre Semlianceata fortsatt ulovlig å plukke, oppbevare og bruke, så her må det en ny folkeopplysning til for en endring på regelverket.

  2. I mine øyne er bevissthet det ultimate. Bevisthet er å vite det som er, både materielt og immaterielt, I følge forskere bruker vi kanskje mellom 0,1 – 10 prosent av vår bevisthets potensiale. Mange forveksler det med hjernen og avfeier det som tøv. Men tenk på det, vi snakker om bevissthet og ikke hjernemasse.

    Hvor mye husker du av alt du har sett, hørt, lært og erfart. Knapt toppen av isfjellet. Hvor ofte husker du ikke ting fra du var barn som følge av en lukt, et bilde eller annet som gir deg en aha opplevelse. – Og hvor mye har vi aldri lært?

    Gå inn i et av verdens største biblioteker og forestill deg å vite alt som står der. Likevel er det svinnende lite av alt som er.

    Jeg sammenligner bevissthet med en lyspære. 0,1 – 10 prosent lys er svakt (åndssvakt) og gir lite innsikt. Hva er da opplysthet? Kan man bli opp mot 100 prosent bevisst?

    Det er noe som heter at; sannheten er livets absolutte analyse, både materielt og immaterielt, kropp og sinn, materie og ånd..

    Jeg mener det finnes individuell bevissthet, kollektiv bevissthet og universell bevissthet. Av en eller anen merkelig grunn er vi avskåret fra den universelle bevistheten, men jeg er overbevist om at den finnes.

    For mange år siden så jeg mitt eget liv i revy, og i en slags multidimensionell opplevelse. Jeg så min egen fødsel og hele veien til der jeg var i livet. Jeg så hvordan alt henger sammen som i en vev av mønstre, og hvordan mine valg påvirket omgivelsene og også hvordan andres valg påvirket mitt liv, på godt og vondt, men jeg så også hvordan vår verden i dag påvirkes av tidligere forhold, og slik sett vil du evne å kunne tilgi alt og alle. Vi er et produkt av den verden vi vokser opp i, og den verden er et produkt av foregående mennesker og samfunn.

    Vi går i “opptråkkede spor” og gjør de samme feilene som de før oss og arver de samme lidelsene.

    Slik sett kan vi ikke klandre hverandre for det som skjer i dag. Vi trenger en høyere sannhet og slik sett finner jeg Jesu ord om å tilgi våre fiender troverdige. Det er nemlig tilnærmet umulig om man ikke har en dypere innsikt. Bak skyene er himmelen alltid blå, og om jeg kan forandre meg, så kan alle det, under de riktige forutsetninger.

    Jeg opplevde kjærligheten som det essensielle og jeg opplevde to former for kjærlighet. Den moderlige og betingelsesløse. Man stiller f.eks ikke betingelser for at barnet skal få mat og klær. Den faderlige kjærligheten derimot stiller betingelser og det må den. Det finnes ting vi ikke kan oppnå uten at vi er kvalifisert.

    En slik opplevelse knuser det verdensbilde du har. Denne verden er et kaos og bygget på helt feil grunnlag. Det maskuline og det feminine prinsipp (Yin/Yang om du vil) er ikke i balanse og det skaper uvitenhet, frykt, misunnelse, hat, krig og sykdom, etc. Vi har ikke den rette kunnskapen for å kunne skape en balansert og fredlig verden.

    Vi fødes og vokser opp i en verden som er bygget av menn og hvor den maskuline tankegang regjerer. Vi kommer ingen vei, enten vi er kvinner eller menn, om man ikke adopterer denne tankegangen som betyr undertrykkelse av det feminine prinsipp, det introverte, Yin, mm.

    Dette bunner i det kjente ordtak; Menneske kjenn deg selv! Det er der vi må begynne.

    Se på polaritet i vårt duale elektromagnetiske univers. IQ (vitenskap) + EQ (Religion) = SQ

  3. PS. Jeg skrev feil. Jesu ord var; elsk deres fiender!. Det er stor forskjell på det å tilgi og det å elske. Det er dermed tilnærmet umulig å lære å elske sine fiender, folk som ønsker en ondt, om man ikke har noe mer å gå på, men det er ikke umulig å tilgi, selv om at det ofte er vanskelig.

    Mange mødre har en evne til å elske sitt barn uavhengi av hva galt det måtte ha gjort. Den kjærligheten verdsetter jeg høyt og er overbevist om at den er universell.

    I debatter på nettet er det faktisk dem som provoserer meg mest som jeg lærer mest av. Først har man lyst å ta igjen med samme mynt, men det er viktig å heve seg over det. Dermed jobber jeg med å finne et konstruktivt svar og søker opp informasjon. Ofte holder jeg på I dager da det ene leder til det andre og opplever etterhvert takknemlighet for all kunnskapen som dukker opp.

    Dermed har jeg lært å bli glad I disse menneskene og får stadig vekk en bedre forståelse, også om meg selv. Igjen kan jeg bruke et Jesu ord; tilgi dem fordi de vet ikke hva de gjør!

    I verden er det det negative som driver sannhet frem. Lidelse får oss til å søke årsaken, og bare når vi forstår kan vi helbrede. Slik sett er det negative fremdeles viktig, og slik sett er alle mennesker like verdifulle. Din verste fiende kan også ende opp med å bli din beste venn, under de rette omstendigheter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *