Av Anne Lene Lie
De fleste vet at vi trenger et velbalansert tilskudd av vitaminer og mineraler for at kroppen skal fungere og holde seg frisk. Apoteket og helsekosten har et bredt utvalg av vitaminer og helsefremmende produkter, men visste du at i hagen og ute i naturen finner vi en rekke nyttevekster og ville urter som inneholder mye av de samme vitaminene og mineralene, men uten tilsetningsstoffer av forskjellige slag.
Det er viktig å minne om at også urter og nyttevekster må tas i begrenset mengde og at det ikke må erstatte legemidler.
I denne artikkelen går jeg ikke inn i alle virkestoffene nyttevekstene har, men kun nevner de mest gjenkjennelige innholdsstoffene.
-Annonse-
Lykken er en liten urt
Visste du at gulrotstilkene/bladene inneholder vitamin A, C, vitamin B6 og K, i tillegg til folat, kalium, mangan m.fl. og er ypperlig i smoothie, supper og sauser.
Når du plukker solbær, så vit at solbærblader også bør sankes. Bladene er deilig som en tedrikk alene eller sammen med annen te. Den er også effektiv mot revmatisme og gikt. Bladene inneholder mindre forekomst av vitamin C, garvestoffer og eteriske oljer enn selve bærene, men absolutt verdt å sanke inn når bladene er ganskeunge.
Krydderurten salvie er et fantastisk middel mot sårt tannkjøtt, mageproblemer og vond hals. Med sine sterke eteriske oljer har den vært anerkjent i flere tusen år og fått navnet sitt etter det latinske navnet salvare (redde, frelse).
Den allestedsværende mjødurten legger seg som et teppe av intense sommerdufter over åkre og langs grøftekanter og anses som ugress, men er en av de beste medisiner mot feber, hodepine og influensa. Den inneholder store doser av naturlig salisylsyre og vitamin C. Bør tas i begrenset mengde for sensible mager grunnet salisylsyren. Å ha noen flasker mjødurtsaft i frysen utover vinteren vil hjelpe deg når høstbasillene lever sine egne liv og ikke spør om lov når de banker på.
Min absolutte favoritt er kvannen, Angelica Archangelica. En skjermplante som ikke må forveksles med andre arter innen skjermplantefamilien. Alt på planten kan brukes. C-vitamin og store mengder eteriske oljer finnes i hele planten.
Kvannen har vært benyttet blant annet mot en rekke mageproblemer, leddsmerter og luft i magen m.m. Kvannete av unge blader hjelper mot anspenthet og søvnproblemer.
Prøv å kandisere unge kvannestilker, eller bruk roten som smakstilsetning av brennevin. Og ikke å forglemme kvannesirupen, en gyllen nektar som får lønnesirupen til å blekne. Denne hellige planten, Angelica Archangelica, fikk sitt latinske navn da vikingene eksportert den ned til klosterhagene i Europa. Man mente den var beskyttet av erkeengelen Mikael.
Når samene en sjelden gang besøkte samfunn med nybyggere og andre fremmede, hadde de gjerne en bit av en kvannrot i munnen. Formålet med dette var nok både å få bedre ånde og å beskytte seg mot infeksjoner i det nye miljøet. Når kvannrot ble benyttet som beskyttelse og medisin mot pest rundt om i Europa, ble den anvendt på samme vis.
Naturens diamant
Bjørkesoppen chaga er en forholdsvis ny bekjentskap i Norge, selv om den har eksistert i uminnelige tider. Men i Russland, Kina og Japan har chagaen vært brukt i flere hundre år.
Gjennom medisinsk forskning har det vist seg at chagaen har bemerkelsesverdig god effekt på kreft. I 2005 fant man et endopolysakkarid i chaga som produserte en indirekte antikreft-effekt via immunstimulering. Den japanske professoren og forskeren, Akiko Saitoh, publiserte en artikkel om den antimutagene virkningen av chaga i 1996, og den japanske doktor Mizuno m.fl. har publisert artikler om den krefthemmende og blodsukkersenkende virkningen av polysakkarider fra chaga.
Få vestlige mennesker hadde hørt om chagaen før den russiske forfatteren og nobelprisvinner Aleksander Solzhenitsyn ga ut boken Cancer Ward i 1968. Her skriver han om overraskelsenover chagaens virkning på kreftsykdommer. I boken skriver han følgende:“He could not imagine any greater joy than to go away into the woods for months on end, to break off this chaga, crumble it, boil it up on a campfire, drink it and get well like an animal. To walk through the forest for months, to know no other care that to get better! Just as a dog goes to search for some mysterious grass that will save him.
Solzhenitsyn fikk kreft og mener at det var chagaen som på mirakuløst vis helbredet ham.
Chaga har vært brukt av bønder og skogsfolk i Sovjet i mer enn 400 år.
Urtens historie
Så langt tilbake mennesker har vandret på denne planeten har ville vekster vært brukt til helbredelse av sykdom og skader.
I arbeide med boken Gudinner Hekser Urter Magi besøkte jeg både Canada, Egypt og Kartago. Det jeg fant var bemerkelsesverdig. I oldtidens kilder finner man mange av de samme virkeområdene blant urfolk i Amerika/Canada, som hos de gamle legekyndige i Samaria og gamle Egypt.
I førkristen tid mente man det var gudinnen Isis og prestinnene som innehadde kunnskap om legevitenskap.
Selv Hippokrates som vi anerkjenner som legevitenskapens far, fikk mye av sin kunnskap gjennom prestinnenes læring i templene. Kunnskap og bruk av medisinplanter ble ansett som hvit magi og var høyt verdsatt.
Ved innføring av kristendommen fulgte klosterkulturen, og klosterhagene spredte seg utover i Europa. De første klostre og klosterhager i Norge ble etablert på midten av 1100-tallet. Det var både nødvendig og utbredt at bygdefolk hjalp til i klosterhagene. Slik ble kunnskap om medisinplanter overført til lokalbefolkningen. Ikke bare spredte kunnskap om nyttevekster seg fra klosterhagene og rundt i nærmiljøene, men også selve plantene dukket opp i nærmiljøene.
I dag kan vi finne tette forekomster av spesielle vekster rundt og i nærheten av gamle kirkebygg fra før reformasjonen.
Med klosterhagene kom også innføring av nye urter og nyttevekster. Denne kunnskapen fikk også almuen nytte av. I forbindelse med epidemiske sykdommer som blodpest, lungepest m.m., økte interessen og kunnskapen om urtemedisin, signeri og hvit magi. Disse tre begrepene handler om det samme. Før legevitenskapens tid var hvit magi anerkjent, nyttig og viktig for små og store samfunn, og folk var avhengig av slik hjelp.
Når kirkens maktstruktur ble svekket i forbindelse med reformasjonen, og uro spredte seg blant folk, økte spenningen. Troen på trolldom, svart magi og djeveldyrkelse vokste fram.
Kunnskapsrike legekyndige kvinner gikk en utrygg tid i møte.
I følge bibel-tolkninger var spesielt kvinner utsatt for mørke krefter.
Gjennom alle tider har enkelte kvinner blitt ansett for å være farlige og inneha større makt enn akseptabelt var. Medisinkunnskap som i tidligere tider var ansett som hvit magi, ofte kombinert med magiske formler, ble nå ansett som svart magi og fordømt av kirken.
I en tid da Europa var hjemsøkt av uår og pest, valgte pavekirkens og statens ledere å finne forklarende årsaker til at troen ikke holdt dem rene. Da ble ansvaret for slike ulykker søkt forklart gjennom Den hellige bok.
Plutselige ulykker og sykdommer mente man skyldtes trolldom. Mer eller mindre tilfeldig valgte offer ble utpekt, dømt og henrettet i rask rekkefølge.
Men også sjalusi og misunnelse kunne få alvorlige konsekvenser for den det rammet.
Hekseprosessene er en blodig og brutal virkelighet som det tar for lang tid å komme innpå her.
Som tidligere nevnt hadde Norge nyttevekster som Europa trengte da svartedauen herjet Europa 1346-1353.
Kvannen – Angelica Archangelica – ble og fortsatt er en kraftfull medisinplante av skjermplantefamilien. Man mener den var Norges første eksportartikkel. Vikingene skal visstnok ha solgt den til klosterhagene i Europa. Allerede i hedensk tid var kvannen en viktig nytte- og urteplante. Den står beskrevet i Snorresagaen som en viktig nytteplante som man dyrket i store kvannegårder, særlig på Vestlandet. I Gulatingsloven fra 1194 og i Magnus Lagabøtes lover fra 1274 reguleres håndhevingen av kvannegårdene ved straff dersom man stjeler kvann fra sin frendes kvannegård.
Kvannen ble først og fremst benyttet til å helbrede pest og sott. Historien forteller at da pesten brøt ut i Milano i 1510 var det takket være kvannen at de reddet så mange som de gjorde.
Langt opp til vår tid ble kvanneblader røkt som tobakk. Samtidig som den ga nytelse hadde den også en desinfiserende effekt.
I dag sanker man kvann til kandisering.
