Genene våre påvirkes av miljøet, men ikke bare det; også av hvordan vi oppfatter miljøet. Det muliggjør en dynamisk kontroll av vår biologi.
Oversatt og forkortet av Kjetil H. Johannessen fra PhD Bruce Lipton. Dette er tredje del av en serie artikler basert på Liptons arbeid.
Første artikkel Visst blir vi hva vi tenker, viser hvordan sinnets “bilde” blir oversatt av hjernen til kjemi.
Andre artikkel Kjemikalier til cellene, viser hvordan blodets sammensetning kontrollerer cellens genetiske respons.
Bildet er tatt av Jill Wellington fra Pixabay
Cellebiolog PhD Bruce Lipton utfordret teorien om genetisk determinisme. Altså at dine medfødte gener bestemmer dine karaktertrekk og din skjebne. Problemet med teorien er at miljøet rundt oss stadig er i forandring: Dersom våre gener var designet for et liv i miljø A, hva ville da skjedd om miljøet forandret seg til miljø B?
Det mest karakteristiske ved mennesket er vår evne til tilpasning. Dersom genene alene styrte våre liv, ville vi ikke ha overlevd omveltninger i miljøet, som klimaforandringer.
Banebrytende forskning
Bruce Lipton var tilknyttet det medisinske fakultet ved University of Wisconsins School of Medicine (1973-1982). Siden utførte han banebrytende stamcelleforskning ved Stanford Medical School (1988-1992). Her en oversikt over noe av forskningen Lipton har ledet eller deltatt i.
-Annonse-
Liptons forskning på klonede stamceller fra mennesker forutsa dagens revolusjonerende felt epigenetikk. Hans bøker The Biology of Belief og The Honeymoon Effect er bestselgere. I 2009 ble Lipton tildelt den prestisjetunge Goi Peace Award (Japan) for sitt «vitenskapelige pionerarbeid til verdens harmoni».
Epigenetikk er læren om hvordan faktorer i miljøet, som livsstil, stress og søvn, kan aktivere eller deaktivere gener. Epigenetikk påvirker hvordan cellene «leser» genene. I sine bøker fremhever Bruce Lipton hvordan epigenetikk kan berike våre liv med kunnskap om hvordan vi påvirker våre geners utrykk. Epi betyr over/på, epigenetikk viser at miljøet og vår oppfattelse av kontroller vår genetiske aktivitet.
Da denne kunnskapen brøt fram, revolusjonerte den tanken om genetisk determinisme. Altså oppfatningen om at vi er «ofre» for genene våre og at vi i liten grad kan påvirke våre liv.
Noen vil på en eng av roser bare se tornene. Andre ser bare villblomster der ugress gror. Persepsjon er hovedkomponenten til takknemlighet. Og takknemlighet en nøkkel til glede. Amy Weatherly
Denne innsikten er viktig fordi den gir oss valg og muligheter. Genene våre blir kontrollert av miljøet, men ikke bare det: også av hvordan vi oppfatter miljøet. Det muliggjør en dynamisk kontroll av biologien vår. Om genene skulle kontrollert våre liv, ville vår skjebne vært forseglet uavhengig av miljøet. Om du mener at du har et «kreftgen» og du frykter at det kan aktiveres, da kan den tankegangen manifestere en kjemi som kan skape kreft fordi du oversetter din persepsjon, oppfattelse og tro til kjemi.
Vi påvirker vår genetiske aktivitet
Ifølge Lipton har kun ti prosent av krefttilfeller en arvelig komponent. Vi kan forandre miljøet vi lever i, og vi kan forandre vår oppfatning av det. Med andre ord er vi mestre i å bestemme vår genetiske aktivitet, på godt og ondt. Dersom du ser deg selv som et offer, kan den overbevisningen «oversettes» til biologi. Kunnskapen om epigenetik gir oss fantastiske muligheter: Vi kan ta kontroll gjennom gode livsvalg og slik leve våre beste liv. Vi kan forandre vårt forhold til miljøet eller hvordan vi sanser dette. Det gir oss kraft.
Trond Skaftnesmo i boken Genparadigmets fall: sammenbruddet av det sentrale dogmet (2005):
Da opptellingen av genene i vårt genom ble kjent, var det mange som innså at fokus måtte skifte fra det strukturelle til det prosessuelle, fra genkodene til genreguleringen. Altså hvordan organismen ”leser” og anvender sine gener. Skaftnesmo
Siste artikler fra Hemali
Facebook straffer Hemali. Vi har oss selv å takke.
Med eventyret Bill Goates and the Forest vil Frode vekke verden.
Kreft: Derfor velger pasienter alternativ behandling
Nederlandske Max var isolert og deprimert, så fant han en svensk stue.