Søk
Close this search box.

Ulike batcher: Dansk studie antyder enorm forskjell i risiko mellom koronavaksinene

sykepleier med munnbind holder vaksinesprøyte

En skulle tro at samme type koronavaksiner ga lik risikoprofil. Slik er det ikke, fant danske forskere. Noen partier viste seg å gi tusen ganger økt risiko for bivirkninger sammenlignet med tryggere partier.

Batcher viste ulik kvalitet: Studien ble publisert 30. mars i European Journal of Clinical Investigation. Forskerne er statistiker og økonom Max Schmeling, professor, Dr. med. Peter Riis Hansen, og lege, PhD Vibeke Manniche. De danske forskerne fant stor forskjell i risiko hos de ulike partiene av covid-vaksiner som studien undersøkte. Studien er ikke fagfellevurdert.

Ulike batcher, ulik forekomst av bivirkninger


Ifølge studien er risikoen for bivirkninger etter Pfizers koronavaksine i stor grad avhengig av hvilket parti, også kalt batch, som personen fikk. Forskere brukte den danske Lægemiddelstyrelses database over bivirkninger fra perioden 27.12.2020 til 11.1.2022 som grunnlag.
I denne periode ble det gitt 7. 835.280 doser Pfizer-vaksiner og innrapportert 43. 496 bivirkninger.

Hetteglass med vaksine med individuelle doser leveres i partier med streng kvalitetskontroll for å sikre likhet. Kliniske data om avvikende kvalitet mellom batchene var ikke rapportert før den danske studien ble utført. At sikkerhet og klinisk effekt for autoriserte vaksiner skulle variere, virket usannsynlig i medisinske miljøer. Likevel ville de danske forskerene studere saken.

-Annonse-


Hemali laget en liten film om nordmenn som fikk sine liv endret: Beretninger etter mRNA-vaksinering.


– Trenger et system som overvåker ulike batcher


– Ikke minst i lys av covid-vaksinenes betingede godkjenning og raske implementering. Vi undersøkte derfor frekvensen av SAE, mistenkte bivirkninger, mellom ulike BNT162b2-vaksinepartier, Pfizer-BioNTech, administrert i Danmark (befolkning 5,8 millioner) fra 27. desember 2020 til 11. januar 2022.
Forskerene konkluderer at studien peker mot behovet for et sikkerhetssystem som overvåker de ulike partiene av covid-vaksinene. Her trengs også flere studier for å utforske denne foreløpige observasjonen, mener forskerne.

Usikkerhet ved funnene

Funnene må dessuten tolkes i lys av flere begrensninger: Rapporteringssystemet for bivirkninger i Danmark er et passivt overvåkingssystem som tilsvarer Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS) i USA. Rapportene fra disse er gjenstand for usikkerhet, med potensial for både under- og overrapportering. Ufullstendige data og variabel kvalitet på den rapporterte informasjonen er andre usikkerhetsmomenter.

Tendenser fra disse systemene kan generelt ikke brukes til å fastslå årsakssammenheng, mener de danske forskerne.

Figuren over:
Antall mistenkte bivirkninger (SAE) etter BNT612b2 mRNA-vaksinasjon i Danmark (27. desember 2020–11. januar 2022) i henhold til antall doser per vaksinebatch. Hver prikk representerer en enkelt vaksinebatch. Trendlinjer er lineære regresjonslinjer.
Blå: R2 = 0,78, β = 0,0898 (95 % konfidensintervall [KI] 0,0514–0,1281), grønn: R2 = 0,89, β = 0,0025 (95 % KI 0,0021–0,0029), gul: R2 = 0,68, β = 0,000087 (95 % KI 0,000056–0,000118).
Vaksinepartier som representerer de blå, grønne og gule trendlinjene utgjorde henholdsvis 4,22 %, 63,69 % og 32,09 % av alle vaksinedoser, med henholdsvis 70,78 %, 27,49 % og 47,15 % (blå trendlinje), 28,84 %, 71,50 % og 51,99 % (grønn trendlinje) og 0,38 %, 1,01 % og 0,86 % (gul trendlinje) av alle SAE-er, alvorlige SAE-er og SAE-relaterte dødsfall.


Innen 11. november 2022 hadde 701 millioner doser av BNT162b2 mRNA-vaksinen (Pfizer-BioNTech) blitt satt. I samme tidsperiode forelå det 971,021 rapporter om mistenkte bivirkninger (SAE) i EU / EØS


Etter pandemien: Hvordan kunne splid oppstå? Hvordan bygger vi nå bro? Møt Guro, Julia og Silje på Litteraturhuset i Bergen! 2. mai.

Hva har frykt, moralisering og sensur gjort med oss som folk?
Hvordan bidrar tekgiganter, media og myndighet til å kontrollere ytringer og påvirke hva som er «god moral»?
Hvordan kan vi forstå nordmenns adferd de siste tre årene?
Med Hemalis journalist Guro Skjelderup, Hemalis redaktør Julia Schreiner Benito og psykologspesialist Silje Schevig. Se arrangementet her.


Hemali har møtt nordmenn med bivirkninger

Karl-Erik Hordnes har hatt plager siden andre dose i 2021. Nå lager han en arbeidsgruppe for vaksineskadde.
Sykehuset mistenkte hjerteposebetennelse, men det fikk ikke Julie (39) vite.
Marianne (44) fikk ME etter covid-vaksinen. – Sørger over det livet som er tapt.
Vi måtte blottstille oss i media for å få hjelp til Aksel (16).
Kjell (80): – Jeg har gått fra å være vital til å bli et kasus.
Line (36): – Jeg tok vaksinen for samfunnet. Dette er takken.


– Annonse –

– Annonse –

2 kommentarer

  1. Ulike batcher? Hvordan har det seg at et ektepar, hun 67 han 76 år reagerte ulikt? Hun hadde ikke før hun tok 3 dose vært plaget av noe som helst. Hun hadde jobb off shore og så frem til sin alders pensjon. De fikk begge 3 doser og var samstemte. Plutselig hadde hun kreft i nesten hele kroppen og døde etter 3 uker. Han er nesten frisk som en fisk, med sin diabetes. De ble vaksinert på same tid. Ble det som en form for bingo?

  2. Tillater meg å komme tilbake til det jeg skrev her. Har idag lyttet til en lege som forteller at du allerede med den første dosen får et redusert immunforsvar. Noe vi har visst. Men at den andre dosen inneholder noe som bidrar til at den første dosen eskalerer i kroppen. Og at den tredje gjør dette enda verre. Paret jeg omtaler her var samstemte og tok dosene på samme sted og samme tidspunkt (?) Han en gammel venn kalte meg sogar en konspiratoriker, det etter at han var blitt enkemann. Hvordan kan dette som denne legen hevdet forklares tatt min historie i betraktning. Ble kona valgt ut spesielt? Mia

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *