fbpx

Bok om sukkeravhengighet selger mest

Bentes bok selger nå bedre enn Jo Nesbø.
– Så gøy! Jeg er helt satt ut!
«Jeg skal skrive en bestselger», sa Bente Josefsen i sitt første møte med Gyldendal. Slik ble det. 

Første opplag er utsolgt, og for andre uken på rad ligger boken «Bli frisk uten sukker» som nummer en hos ARK, uansett sjanger.
– Hvorfor treffer den?
– Veldig mange sliter med sukkeravhengighet, behovet for informasjon er stort, sier forfatter og terapeut Bente Josefsen (46). Hun er selv sukkeravhengig.
– Denne gruppen blir misforstått, latterliggjort, og får beskjed om å ta seg sammen i stedet for å få hjelpen de trenger. Boken går til kjernen av problematikken, og den gir trøst. Det er fysiologiske årsaker til avhengighet, og det finnes en vei ut. Jeg håper nå at temaet sukkeravhengighet kan løftes fram i Norge, det er på tide.

Spiser seg fra gård og grunn

Sukkeravhengighet er ikke godkjent som diagnose i Norge, mange harselerer med begrepet. Men Bente ser det hun ser. Som han som spiste seg fra gård og grunn, var syk og låst til sengen, og som etter noen dager på Bentes kurs kom seg opp og ut.
Bente er gründer av kompetansesenteret Frisk uten sukker.
– Kursdeltakeren jeg nevner over er nå «frisk», men sukkeravhengighet er som alkoholisme: Du kan være tørrlagt, men avhengigheten vil alltid være der. Å ikke gi etter er evig vedlikeholdsarbeid.
Mytene er mange. Som at den sukkeravhengige er overvektig.
– Kun en tredel av de sukkeravhengige er det. Mange er undervektige, de kompenserer ved oppkast, overtrening, periodespising…

Ernæring og avhengighet er to ulike fag

Som friskvernskonsulent innen ernæring trodde Bente at hun visste nok om sukkerets og raske karbohydraters påvirkning på kroppen. Flere utdannelser senere forstod hun mer: Avhengighetens vesen.
– At du har kunnskap om ernæring, betyr ikke at du forstår avhengighet. Det er to ulike fag. Akkurat som at søtsug og sukkeravhengighet ikke det samme. Vi som er avhengige trenger et eget program.

Søtsugen? Eller avhengig?

Grensen mellom søtsug og avhengighet, hvor går den?
– I faget avhengighet deles dette i tre kategorier etter hvordan du konsumerer sukker og alt som brytes ned til sukker i kroppen, som korn, poteter, ris osv:

Sosialt bruk.
Du kan klare deg med en rute sjokolade, du kan si nei takk til dessert fordi du er mett.

Skadelig bruk.
Forveksles ofte med avhengighet. I perioder spiser du mer enn du har godt av. Du har søtsug, gjerne på grunn av næringsmangler (feil kost), eller karborik kost. Disse kan komme i mål ved å gå over til lavkarbo.

Sykdom.
Avhengighet knyttet til hjernens belønningssenter. Tap av kontroll, du gjemmer, smyger, lyver, underrapporterer, du må øke inntaket for å få effekt fordi reseptorene i hjernen blir «sløve». Gjelder særlig produksjonen av «lykkehormonet» dopamin.

Bente forklarer at du kan ha avvent deg fra sukker for ti år siden, men én sjokoladebit kan trigge avhengigheten. 
– Sukker, alkohol, spilling… mange går fra den ene avhengigheten til den andre. Alkoholikere i behandling får ikke kunnskap om at de har forhøyet risiko for å gå over til andre «tilfredsstillere», som sukker.

En alkoholiker får støtte for å takke nei til vin. Rundt kakebordet går det i: Du kan da unne deg litt? Hvor lenge skal du holde på med dette, da? Du må da kose deg?

Bildet er tatt av pasja1000 fra Pixabay

Test deg selv med seks spørsmål

Dess flere du svarer ja på, jo mer sannsynlig er det at du er avhengig.
Har du i løpet av det siste året spist sukker eller raske karbohydrater:

1. Mer enn du hadde tenkt, og fortsatt etter at du bestemte deg for å slutte?
2. Forsømt daglige gjøremål fordi du har spist for mye?
3. Tenkt at du vil eller behøver å endre ditt mønster?
4. Har noen klaget på, påpekt ditt inntak? Om du smugspiser: Ville de reagert?
5. Vært slukt, besatt av tanken på neste inntak?
6. Anvendt sukker for å lindre følelsesmessig ubehag som trøtthet, slitenhet, nedstemthet, tristhet, smerte, irritasjon eller annet ubehag?

Ja på to til tre spørsmål: Du kan ha nytte av videre kartlegging.
Ja på fire til seks spørsmål: Sannsynligheten for avhengighet er stor.

Den avhengige hjernen har sitt eget språk

«Jeg kan like gjerne kjøpe to nå, for det er tilbud, jeg skal ha sjokoladene lenge…»
Men innen du er hjemme, er sjokoladene borte….
«Jeg skal slutte på mandag, da kan jeg like gjerne spise opp alt nå.»
– Av erfaring og logikk burde en ikke kunne lure seg selv slik, men gjør det likevel, sier Bente.
En alkoholiker får støtte og forståelse for å takke nei til vin. Rundt kakebordet går det i: «Du kan da unne deg litt?» «Hvor lenge skal du holde på med dette, da?» «Du må da kose deg?»
– Slikt snakker vi til oss selv også. Vi bør snu det språket til «Jeg unner meg god helse, et godt liv.»

Beiting

Hjernen roper etter mat, og fra våre myndigheter har vi lært betydningen av «mellommåltider for at ikke blodsukkeret skal falle».
– Slik utvikler vi et behov som genetisk ikke er der. Arten mennesket ville ikke overlevd dersom vi var avhengige av hyppige måltider. Småspising påvirker blodsukker og insulin, fordøyelsen får ikke ro, vi hindrer cellefornyelse og -reparasjon. Kroppen trenger matpauser.

Råd mot sukkersug

  • Fjern sukker, kunstig søtning og korn, ris, poteter.
  • Hold deg til karbohydrater fra grønnsaker, helst de som vokser over bakken.
  • Legg til kokosfett, avokado, gode oljer, smør…
  • MCT- olje (helsekost og store dagligvarer) kan dempe søtsug, og er en super fettkilde.
  • Aminosyren L-glutamin (helsekost) blandet i kaldt vann kan dempe søtsug.

Vanlige følger av sukkeravhengighet

  • Diabetes 2
  • Kroniske betennelser
  • Dårlig søvn
  • Depresjon og angst
  • Sliten, men rastløs, finner ikke ro
  • Dårlig impulskontroll
  • «Tåkehode», dårlig hukommelse og konsentrasjon

Video: Dette forsøket med mus antyder at sukker er mer avhengighetsskapende enn narkotika.

Les mer fra hemali

Ned i vekt med gode tarmbakterier
Seks grunner til å trene om morgenen
Marens superpannakaker
Superdigg lunsj

Referanser

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Poleszynski: – Dette gjør jeg for å unngå virus!

– Siden epidemien ble konstatert, har myndighetene kun snakket om smitte, vaksine, nedstenging, testing og munnbind. Men null om hva vi selv kan gjøre med kostholdet og tilskudd, sier Dag Viljen Poleszynski.

Far ble vaksinert, men han er like innesperret. Hva var vitsen da?

Vi er skeptiske til en vaksine som ikke er testet på fars aldersgruppe. Men lovnadene om frihet veide tyngre. Så slipper far likevel ikke ut. Hva var vitsen med vaksinen, da?

Mettet fett: – Vi har ikke forstått den biologiske mekanismen!

Striden går om mettet fett: Gir det risiko for sykdom, eller ikke? Ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker håper at vi nå står ved et sprang.

Les mer om ...

Poleszynski: – Dette gjør jeg for å unngå virus!

– Siden epidemien ble konstatert, har myndighetene kun snakket om smitte, vaksine, nedstenging, testing og munnbind. Men null om hva vi selv kan gjøre med kostholdet og tilskudd, sier Dag Viljen Poleszynski.

Far ble vaksinert, men han er like innesperret. Hva var vitsen da?

Vi er skeptiske til en vaksine som ikke er testet på fars aldersgruppe. Men lovnadene om frihet veide tyngre. Så slipper far likevel ikke ut. Hva var vitsen med vaksinen, da?

Mettet fett: – Vi har ikke forstått den biologiske mekanismen!

Striden går om mettet fett: Gir det risiko for sykdom, eller ikke? Ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker håper at vi nå står ved et sprang.

Christine fordypet seg i rådet om ”melk for kalsium.” Hun fant noe ille.

Rådet om kalsium og melk, hva ligger bak? I arbeidet med masteroppgaven ble Christine skremt. – For kultur viste seg minst like viktig som evidens.

Mange flere har cøliaki og intoleranser. Har vi blitt pysete?

Ifølge lege Jørgen Skavlan er vi blitt så velfødde at vi må skape oss diagnoser for å føle at vi står på beina. Eller?