fbpx

Covid-19: – Leger opphøyde seg selv til debattledere.

Det har vært interessant, men tidvis foruroligende, å følge koronadebatten blant norske leger.

Av lege Ingrid Hokstad, spesialist i medisinsk biokjemi ved Sykehuset Innlandet.
Kronikken ble først publisert i Tidsskriftet Den norske legeforening, og gjengis med tillatelse.

Bildet over er tatt av Darko Stojanovic fra Pixabay

Givende fordi så mange har opplyst og engasjert oss, urovekkende fordi flere tok til orde for at alle andre enn epidemiologer og myndigheter skulle holde munn. Leger opphøyde seg selv til debattledere med makt til å avgjøre hvem som burde få ytre seg i pandemidiskusjonen. Viruset påvirket ikke bare de smittede pasientene, men hadde en polariserende effekt på legestanden i tillegg.

Lege Ingrid Hokstad

Tidlig ble det etablert skillelinjer mellom dem som tok til orde for strengere tiltak, og dem som ville ha mindre strenge tiltak. Kolleger på begge sider ga uttrykk for at de følte at det ikke var aksept for å ytre visse meninger. Hashtaggen #ImNotAnEpidemiologistBut ble en trend på Twitter – som en latterliggjøring av alle ukvalifiserte stemmer som kastet seg inn i debatten.

Trenger flere stemmer

Det skulle jo ha tatt seg ut om taxisjåføren som mister levebrødet sitt, skulle få ha en mening om hvordan vi håndterer pandemien? Eller de pårørende til barnet med alvorlig lungesykdom? Eller fastlegen som frykter mer vold og alkohol i pasientens hjem med nedstengning av samfunnet? Jeg mener åpen debatt er et ubetinget gode. Vi trenger stemmene til både fastleger, sykehjemsleger, pårørende, samfunnsøkonomer, forskere, laboratorieansat­te og pasienter. Den vitenskapelige prosessen er tuftet på premisset om kontinuerlig kritisk argumentasjon.

Det er ingen motsetning mellom å støtte opp om myndighetenes råd og samtidig diskutere nytten av ulike tiltak

Da kan vi ikke sensurere synspunkter vi ikke liker. «Vi må ikke sette kritisk tenkning i karantene» skrev Ivar A. Iversen i Aganda Magasin da Stavanger Aftenblad proklamerte at «debatt om smit­tevern er uansvarlig og skadelig» (1). Iversen siterte videre fra Direktoratet for sikkerhet og beredskaps veileder: «krisekommunikasjon skal (…) inkludere åpenhet for usikkerhet og motforestillinger».

Diskusjon kjennetegner et velfungerende demokrati

Det er ingen motsetning mellom å støtte opp om myndighetenes råd og samtidig diskutere nytten av ulike tiltak – det er tvert om et kjennemerke på et velfungerende demokrati. Det betyr ikke at alle er beret­tiget til å «ha sine egne fakta» eller at konspirasjonsteorier skal få blomstre fritt. Men en saklig debatt er trolig uansett en mer fruktbar tilnærming enn å gå i skyt­tergravene og nekte å høre på motparten. Gode løsninger krever kompromisser. Det får man bare om ulike synspunkter kommer frem i dagen.

Politikk er ikke vitenskap

Som leger veier ordene våre tyngre. Vi har et ekstra ansvar for å ikke dele uvitenskapelige råd. Det betyr ikke at vi må være stumme marionet­ter som lydig følger myndighetene i alt. Politikk er ikke vitenskap. Politikk er hvordan vi velger å forholde oss til den kunnskapen vi har. Det avhenger igjen av hvilke verdier og prioriteringer man legger til grunn. Derfor kan ikke fagpersoner alltid danse blindt etter politikernes pipe. Vi må kunne diskutere tiltak ut fra vårt faglige ståsted, og så er det opp til politikerne hva de velger å gjøre med kunnskapen. Politikere skal vinne valg og vise handlekraft, mens vi skal tenke på helsa til dem som rammes av virus og dem som rammes av tiltak. Da må ikke frykt, eller ønske om å være «politisk korrekt» komme i veien.

Samme kunnskapsgrunnlag kan gi ulike forståelser

Som filosof Einar Øverenget sa: «Utbredt frykt kan undergrave vår vilje og evne til å utfordre autoriteter med kritikk og krav om saklige begrunnelser. Frykten kan i neste omgang føre til en stilltiende aksept for svært autoritære grep i politikken» (2). I en situasjon som nå med koronapandemien – hvor usikkerheten er enorm – økes rommet for fortolkning og personlige preferanser. Dermed kan det samme spinkle kunnskapsgrunnlaget gi opphav til vidt forskjellige virkelighetsforståelser.

Vi ser de data som støtter vår oppfatning

Alle har ulike ståsted som påvirker hva man vektlegger: egen dødsangst, frykt for å miste sine nærmeste eller bekymring for skadevirkningene blant dem som mister jobben. Vi overser data som ikke passer med våre eksisterende oppfatninger, mens vi legger merke til det som støtter våre verdier og prioriteringer. Selv ønsket jeg så inderlig at barnehagen skulle holde åpent. Jeg bet meg nok derfor ekstra godt merke i forskning som støttet opp om dette.

I USA skal leger ha blitt sjikanert og latterliggjort i det som beskrives som krigslignende tilstander mellom leger med ulike standpunkter

Hvis vi er nysgjerrig på hverandres ståsted og forsøker å se det beste i motparten, tror jeg vi får en mer opplysende diskusjon enn om vi forsøker å stilne dem som mener noe annet enn oss. Vi har alle gode intensjoner, vi er bare uenige i hvordan man best kan hjelpe flest mulig. For all del – sammenlignet med andre har nok Norge hatt en nyansert og åpen debatt. I USA skal leger ha blitt sjikanert og latterliggjort i det som beskrives som krigslignende tilstander mellom leger med ulike standpunkter (3, 4). Heldigvis har diskusjonen hos oss stort sett vært positiv og lærerik.

Takk til alle som har engasjert seg via kronikker, sosiale medier og TV. Dere har lært oss masse og vist frem den allsidigheten og imponerende kunnskapsmengden som finnes blant oss!

Les mer fra hemali

Sykepleier: – Nok er nok, åpne samfunnet igjen!
Det finnes effektive tiltak mot korona, men de kan ikke patenteres.
Overlege: – Dette ville jeg gjort om jeg ble syk av Covid-19
hemalis redaktør: – Rundt en million oppslag om korona i norske medier i 2020, altfor få var kritiske.

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

– Angelica(10) skal bli frisk med mat som medisin!

Når barn får kreft, prøver legene å skåne foreldrene. Men mamma Ekaterina ville ikke skånes, hun ville vite: Kunne vi gjort noe annerledes?

Helsedirektoratet om dosering av vitamin D: – Vi følger WHO

Helsedirektoratet: – Høye doser av D-vitamin er toksisk.

Lege Torp (43) fikk kreft: –Jeg hadde ikke tid til å vente på «mer forskning»

Jeg har ikke tid til å vente på store studier om kreft og kostens betydning. I forskning fant Øyvind ti grep som selvforsvar mot kreft. Han praktiserer dem hver dag.

Les mer om ...

– Angelica(10) skal bli frisk med mat som medisin!

Når barn får kreft, prøver legene å skåne foreldrene. Men mamma Ekaterina ville ikke skånes, hun ville vite: Kunne vi gjort noe annerledes?

Helsedirektoratet om dosering av vitamin D: – Vi følger WHO

Helsedirektoratet: – Høye doser av D-vitamin er toksisk.

Lege Torp (43) fikk kreft: –Jeg hadde ikke tid til å vente på «mer forskning»

Jeg har ikke tid til å vente på store studier om kreft og kostens betydning. I forskning fant Øyvind ti grep som selvforsvar mot kreft. Han praktiserer dem hver dag.

Kriseløsninger for «kresne» barn

En del av barnets utvikling er å bli selvstendig og finne selvråderett over egen kropp. Det kan merkes i matveien.

Professor Haug: –De har regnet feil om dosering av vitamin D

– Statistiske tabber i medisin kan koste mange menneskeliv, sier professor Espen Haug. Allerede i 2014 ble en statistisk tabbe oppdaget. Altså er grunnlaget for det en hevder er sunt nivå av vitamin D trolig feil.