Rundt en million medieoppslag om korona i 2020. Altfor få var kritiske.

Aldri før har norske medier formidlet så mye, så likt, så ukritisk om ett tema som i 2020.

Kritisk journalistikk om korona har stort sett begrenset seg til overfladiske spørsmål om smitte, maske, meter og karantene.
27. november kom en vitenskapelig artikkel som utfordrer den politikken korona står på. Artikkelen heter Borger-Kämmerer, men meg bekjent har kun én redaksjon omtalt den – steigan.no. Mer om det lenger ned.

Hvor er spørsmålene om premissene for tiltakene?

Gitt de strengeste tiltak i fredstid, gitt at de rammer de svakeste, gitt tragediene, hvorfor er ikke journalistene rekordkritiske? For opptatt med å telle smitte og måle meteren rundt bordet?

Hvor er de kritiske spørsmål om premissene for tiltakene? For definisjonen av «pandemi»? For politikk, etikk, menneskerettigheter, jus og demokratiske prinsipper? Hva med alle de kriser mediene nå ikke dekker fordi korona tar plassen? Jemen står fortsatt i en humanitær katastrofe. Hvem problematiserer det?

-Annonse-

Oppslagene har vær rekordmange, ifølge analysebyrået Retriever:

Hvert døgn mellom mars og oktober 8000 norske oppslag om korona
I vanlige tider er summen 7000 oppslag i døgnet – altså om alt mulig
Til sammenligning: Fra 22. juli 2011 til desember samme år var det 134 000 om hendelsen
Det totale antallet oppslag om korona fra mars til oktober 2020 var 758 000
Tre prosent av oppslagene er om sosiale forhold
Enda færre problematiserer det juridiske, politiske, økonomiske, strukturelle og etiske grunnlaget for nedstenging

Hva ligger på vektskålen?

Vi vet ikke hva politikerne har lagt på vektskålen i vurderingen av nedstenging. Det er blant grunnene til at Facebook-gruppen «Stop lockdown» vurderer massesøksmål mot Staten. Gruppen har nå 16 600 medlemmer, burde ikke journalistene formidle relevant til slike kritikere også?
8.12. sendte gruppen et åpent brev til Regjeringen, utdrag:
«359 mennesker har så langt dødd av/med viruset i Norge. Dette er ca. 1/3 av de som dør i et vanlig influensa-år og 1/5-del av de som døde av influensa i 1917/18. Det er stor fare for at tiltakene tar flere liv enn viruset ifht stressrelaterte sykdommer, selvmord og andre sykdommer som er direkte relatert til ensomhet, konkurser, økonomiske vanskeligheter, samlivsbrudd og tap av hus og hjem som følg av de strenge tiltakene. Et viktig prinsipp er at kuren ikke skal være verre enn sykdommen. I denne sammenhengen mener vi tiltakene gjør større skade enn viruset.»
Videre: «Det kan se ut som tiltakene bryter med opp mot 13 paragrafer i Grunnloven og langt flere menneskerettigheter uten at gyldige begrunnelser for disse bruddene er lagt frem.»

Kritisk forskjell på “smittet” og “bærer”

Går så mye av journalistenes tid til å rapportere smitte at de knapt kan være kritiske? Apropos smitte, begrepet misbrukes. Om du er smittet, så er du syk. Om du har viruset i deg, men ikke har symptomer, så er du bærer. Men begrepet «smittet» egner seg bedre til å skape frykt.

Man burde heller rapportere hvor mange (få) som faktisk er blitt syke. Professor Bratlid

Ifølge Norsk etymologisk ordbok betyr smitte «overføring av sykdom». Er man smittet, er man altså syk. En voksen person har til enhver tid ca. 3 kg farlige og ufarlige bakterier og virus i kroppen, noen også korona, uten å være syke. Leger bruker derfor ikke begrepet «smittet» om dem som ikke er syke, slik myndighetene gjør. De sier bærer eller kolonisert. Professor emeritus Dag Bratlid i Aftenposten:
“Undersøkelsene for covid-19 viser at svært mange som tester positivt, ikke er syke, men er kolonisert. Stadige rapporter om hvor mange som har fått påvist covid-19 har derfor ingen generell interesse, men fører bare til engstelse i befolkningen. Man burde heller rapportere hvor mange (få) som faktisk er blitt syke. Vi har hatt dette viruset lenge, likevel påvises viruset hos langt under 1 prosent. Ut fra infeksjonsmedisinske vurderinger er covid-19 derfor et lite «smittsomt» virus.”

Død AV eller MED covid-19

Når media rapporterer om dødsfall, får vi sjelden vite at vedkommende trolig ble 84 år og hadde en rekke andre sykdommer i tillegg. Vi får neppe vite om vedkommende døde AV eller MED korona. FHI: «Grunnet den spesielle situasjonen med covid-19-pandemien, kommer Dødsårsaksregisteret til å telle opp både dødsfall med covid-19 som underliggende dødsårsak og dødsfall hvor covid-19 er registrert som medvirkende dødsårsak.»
Den nordmann som dør av covid-19 er i snitt 84 år, ifølge FHI. På verdensbasis har covid 19 tatt livet av 1,4 millioner mennesker etter to sesonger, mens vanlig influensa dreper 650.000 i snitt hver sesong. (WHO)

Les: Visste du at definisjonen på «pandemi» ble endret av WHO i 2009, rett før svineinfluensaen?

WHO fjernet kriteriene for alvorlighetsgrad og høy dødelighet, og etterlot definisjonen som «en verdensomspennende epidemi av en sykdom.» Altså handler en pandemi nå mer om geografi enn dødelighet. Men hvordan skulle vi visst slikt?

Politikk om smittevern hviler i en artikkel full av feil

Tilbake til den vitenskapelige artikkelen som rister i politikk og påstand. Når myndighetene alarmerer «høy smitte», når mediene rapporterer om hvor mange smittede siste døgn i Oslo og Stockholm, da funderes fakta og politikk i en vitenskapelig artikkel som definerer hvordan man skal påvise SARS-CoV-2-viruset. Kun ett døgn gikk fra levering til publisering i det anerkjente tidsskriftet Eurosurveillance 21. januar 2020. Vanligvis går det måneder, for vitenskap bør ikke være hastesak. Studien ble neppe fagfellevurdert da, og da den ble det i november 2020, viser det seg at ti av feilene er så grove at artikkelen av januar kreves trukket tilbake. Altså den artikkelen som mye av koronapolitikken hviler på.

Hvor har norske journalister vært etter den knusende fagfellevurderingen publisert i Eurosurveillance 27. 11. 2020, undertegnet av 22 forskere? Hatt for mye å gjøre? Fordi smitte skal meldes, vaksiner skal heies, meter skal telles og mikrofonstativ holdes for makten?